Språksnakk

Grønlandsk er en del av et større språkfellesskap på Nordkalotten. Eskimoer i Sibir, Alaska, Kanada og Grønland kan forstå hverandre, omtrent som vi forstår svensk og dansk. Kulturelt sett står grønlandsk sterkt fordi det har et stort ordforråd og det er lett å lage nye ord på grønlandsk. Det blir utgitt bøker og popmusikk på språket, og alle kan snakke det, forteller eskimolog Aviaja Larsen til reporter Magnar Brandseth.

En lytter har merket seg at mediene brukte uttrykket "pen østlandsdialekt" for å beskrive språket til personen som ringte inn en anonym trussel til regjeringskvartalet i fjor. Er det riktig å kalle et språk for pent eller stygt, spør lytteren. Språkforsker Jan Kristian Hognestad sier han i gitte tilfeller kan akseptere å si at en person snakker pent.

Sylfest Lomheim forklarer blant annet ordene skarunge, brorpart og glupsk. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Kelly ble til drivrør, men offshore forsvant aldri fra plattformspråket. På midten av 80-tallet fikk språkforskere ved Universitetet i Bergen i oppdrag å oversette engelsk oljeterminologi til norsk. Resultatet ble en samling med 10.000 ord, som bl.a. ble brukt i håndbøker og undervisningsmateriell. - Inntrykket mitt er at dette store termarbeidet var en suksess, og at det norske oljespråket levde og fremdeles lever på plattformene, sier språkprofessor Johan Myking.

Hva menes med bearbeidet mat? Hva betyr det når helsemyndighetene anbefaler oss å spise mindre bearbeidet kjøtt? En rask rundspørring blant handlende trøndere viser at det er mange måter å tolke "bearbeidet" på. Noen vet ikke hva de skal legge i det. -Derfor er "bearbeidet" et ubrukelig ord når vi snak snakke om mat, mener ernæringsfysiolog og matforsker Pernille Baardseth ved matforskningsinstituttet NOFIMA.

Hva vil det si "å ha det på g"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

De bløte konsonantene er på vei ut av sørlandsdialekten, men ved Universitetet i Agder har to entusiaster satt seg fore å redde dem. Det gjør de blant annet ved å gi ut ordsamlingen "Blaude konsonanter" - en hyllest til en utrydningstruet art.

-Bløte konsonanter er koselige, sier Birgitte Kleivset, bibliotekar ved UiA.

Tyskland er det eneste landet i Europa som er oppkalt etter språket sitt. Adjektivet tysk betyr folkelig, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp.

Språkviter Tor Erik Jenstad forklarer bakgrunnen for uttrykket "det kostet skjorta", og svarer på lytternes dialektspørsmål.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Det eneste dyrene ikke kan, er å snakke. Språket er med andre ord det som skiller mennesket fra alle andre arter, og derfor vil språkvitenskapen kunne gi et unikt bilde av hva det vil si å være menneske. Det mener Terje Lohndal, språkforsker ved NTNU. Han er fascinert av at det finnes noen regler som alle språk har felles.

Dativ er et seiglivet kasus. Det har holdt på å forsvinne fra språket vårt siden 1300-tallet, forteller språkprofessor Janne Bondi Johannessen ved Universitetet i Oslo. Hun forteller at unge dativbrukere finner vi stort sett bare i Gudbrandsdalen.

Tor Erik Jenstad presenterer nok et nygammelt ord; kassering.

Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål, som hvor ordet jubalong kommer fra.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Østkant og vestkant i Oslo smelter sammen - språklig sett. Det leser vi i en ny doktoravhandling om oslomålet, og det er østkantmålet som har lidd det største tapet i denne sammensmeltingen, skriver Karine Stjernholm i avhandlingen sin.

Det flerspråklige Norge skal under forskerlupen, og dette er forskning som myndighetene ønsker å satse store pengesummer på, gjennom senteret MultiLing. MultiLing hører til Universitetet i Oslo og har fått status som senter for fremragende forskning. Det betyr at de er sikret et tilskudd på 14,5 millioner kroner årlig de neste fem årene, med mulighet for forlengelse i fem år til. -Et stort løft for forskningen rundt det språklige mangfoldet vi har i Norge, sier språkprofessor Bente Ailin Svendsen.

Hvorfor er beskjeden og beskjeden samme ord, og hva er en duppeditt? Sylfest Lomheim svarer på lytternes spørsmål.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Norsk skole har fått øynene opp for det vi kan kalle de "nye" fremmedspråkene. Stadig flere elever får tilbud om undervisning i blant annet kinesisk, russisk, finsk, arabisk og japansk. Ved Trondheim Katedralskole har kinesisk vært en nyhet på timeplanen dette skoleåret.

Anders Brurok og Solveig Heegård øver på vanskelige lyder og uvante skrifttegn. De synes det er morsomt å lære noe ikke alle andre kan. - Det er mange grunner til å lære seg slike fremmedspråk, mener Gerard Doetjes ved Fremmedspråksenteret. Han nevner handel, diplomati og turisme som tre områder der det vil være et stort fortrinn å beherske fjerne tungemål.

Språkforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU presenterer et av sin "nygamle" ord: kremmerhus.

Å oversette en sangtekst er som å løse sudoku, sier språkforsker Annjo Greenall ved NTNU. Greenall har oversettelse som spesialfelt, men snakker også av egen erfaring. Tidligere i år ga hun ut en CD med sanger fra Billie Holidays repertoar. Tekstene hadde hun selv gjendiktet til norsk.

Sylfest Lomheim svarer som vanlig på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones, sendingen er et gjenhør fra 16.09.2012. Hør episoden i appen NRK Radio

Språk kan lindre smerte, språk kan gi verdighet, språk kan hindre alvorlige konflikter. -Vi er ikke klar over hvilken kraft som ligger i dialogen sier NOVA-forsker Ida Hydle. Både nasjonalt og internasjonalt er det en voksende interesse for å håndtere konflikter med samtale.

En gang i tiden var Norge et mye mindre geografisk område enn det er i dag. Navnet Noregr innebar først og fremst vestlandskysten, forteller Arne Torp, pensjonert professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Og det nordafjelske var ikke nord for Dovre, men begynte faktisk ved Lindesnes, sier Torp.

Sylfest Lomheim forklarer uttrykkene gad og gid, og svarer også på andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hver dag kjemper Heidi Seem Aasbø for å gjøre seg forstått. Det er først når hun treffer døve venner at hun kan senke skuldrene og være seg selv. Trondheim Tegnspråkklubb er fast møteplass for døve og hørselshemmede ungdommer i trønderhovedstaden. -Her føler jeg meg fri, her kan vi tulle og prate som vi vil, sier Heidi.

Prosjektleder for klubben, Marita Løkken, forteller at det er mye uvitenhet om hvordan man skal kommunisere med døve. Mange blir usikre og trekker seg tilbake når de møter en som er døv, sier hun.

Hvis du lærer deg litt tegnspråk, vil du forstå mer om hvordan vi mennesker kommuniserer, sier forsker Ida Hydle ved NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Døve kan lære oss hvor viktig det er å være synlig og tydelig når vi samtaler. For også blant hørende er kroppsspråk og mimikk en del av kommunikasjonen.

Hva betyr uttrykket ".. og da skal de fattige ha takk"? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Noen skandinaviske serier på barnekanalen NRK Super får norsk tale. Det gjelder for eksempel Astrid Lindgrens Barna i Bakkebygrenda og den danske serien Pakten. Men gjør vi barna en bjørnetjeneste når vi dubber i stedet for å la dem høre originalspråket med teksting? I følge Foreningen Norden forstår dagens unge skandinaver hverandre dårligere enn før. Den store skandinaviske medieundersøkelsen 2012 viser at det samme gjelder for de voksne. På det årlige nordiske språkmøtet diskuterte deltakerne hva TV-teksting av nordiske programmer kan bety for nabospråkforståelsen. Språkteigen var til stede under det to dager lange møtet i Oslo. Programleder er Ann Jones. Sendingen er et gjenhør fra 9.september i fjor. Hør episoden i appen NRK Radio

Ny norsk forskning viser at rekkefølgen i søskenflokken kan påvirke barns språk. Dette er et av funnene i et doktorgradsarbeide om hvordan språklæring foregår i familien. Edith Bugge ved Universitetet i Bergen undersøkte 6 familier i en vestlandsbygd og intervjuet også en rekke skolebarn. -Det er en tendens til at eldstemann i søskenflokken snakker mer som foreldrene enn det de yngre søsknene gjør, sier Bugge.

De tre ubestemte pronomenene som, nokon og einkvan har spesialiserte betydninger. Et eksempel kan være setningene "eg blir bortreist somme dagar neste år" og "eg blir bortreist nokre dagar neste år." I den første setningen signaliserer "somme" at det er snakk om spredte dager. I setningen med "nokre" er det snakk om dager etter hverandre, altså samlet. Som, nokon og einkvan kan uttrykke mange andre nyanser også. Helge Sandøy ved Universitetet i Bergen er professor i nordisk språkvitenskap. Han forteller at "som" og "einkvan" er på vei ut av språket, og blir erstattet av "nokon".

Hvorfor er det så mange som ikke uttaler ordet regissør riktig, spør en lytter. Sylfest Lomheim svarer på dette og andre innsendte spørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio