Språksnakk

Matteundervisning handler ikke bare om tall og formler. -Den matematiske samtalen er svært viktig for elevenes matteforståelse, sier Henning Fjørtoft ved NTNU.

Hva gjør ordene med oss, og hva gjør vi med ordene? Det var tema under Språkdagen 2013. Den danske språkprofessoren Jørn Lund fortalte om ord som forsvinner fordi yngre generasjoner ikke tar dem i bruk. Forfatter Aina Basso skriver bl.a. historiske romaner for unge. Hun vil gjerne bruke en del gamle ord for å oppnå en virkelighetseffekt, som hun sier. Men forstår barna ordene? Hvis du har et stort ordforråd, betyr det at du behersker språket? Nei, svarer den skribent Sara Azmeh Rasmussen. Du trenger også den kulturelle kunnskapen som er knyttet til ordene. Artist Ingrid Bjørnov underholdt med en alfabetikers bekjennelser.

Hva er en krøysa? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Hør episoden i appen NRK Radio

Kalfaret i Bergen er et eksempel på hvordan

man ofte må ut i verden for å belyse navn og navnetolkning, sier språkforsker Gunnstein Akselberg. Men må vi til germanske språk eller til latin og hebraisk for å forklare navnet Kalfaret? Det strides bergenserne om fremdeles.

Grønlandsk er et av verdens vanskeligste språk. Noen ord bøyes på 700 måter. Lær grønlandsk og bli aldri senil! lyder oppfordringen fra eskimolog Aviaja Larsen. Reporter Magnar Brandseth tar oss med til Grønland.

Sylfest Lomheim forklarer uttrykket "Sju lange og sju breie", og svarer på andre lytterspørsmål også. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Engelsk påvirker norsk grammatikk. Det er konklusjonen i en masteroppgave ved NTNU. Anne Mette Sunde har undersøkt bruken av refleksive verb, dvs. verb som må stå sammen med det refleksive pronomenet "seg", som å skamme seg og å barbere seg. I engelsk er ikke seg-pronomenet obligatorisk i refleksive verb. Vi kan si "to be ashamed" og "to shave". I masteroppgaven påviser Sunde at nå er også enkelte norske verb i ferd med å miste seg-refleksiven. Det er unge mennesker og andre med høy engelskkompetanse som oftest utelater "seg" i refleksive verb. - Dette er en dramatisk utvikling, sier Kristin Melum Eide, professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU. En ting er å låne engelske ord, men når engelsk påvirker setningsstrukturen i et språk, betyr det at det foregår ubevisst. Eide sier at slike endringer sniker seg inn og forurenser grammatikken din uten at du legger merke til det.

Det er slett ikke typisk norsk å snakke på innpust, hvis du tror det. Såkalt ingressiv tale finnes over hele verden, forteller språkteknolog Robert Eklund. Vi er mest vant til å høre folk si "ja" og "nei" på innpust, men noen snakker faktisk hele setninger på denne måten, for å gjøre stemmen ugjenkjennelig. Reporter er Gøril Grov Sørdal, og innslaget ble første gang sendt 06.09.2009.

Hvorfor sier vi "å gjøre gode miner til slett spill"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Fire hundre år som dansk lydrike var avgjørende for det norske språket, mener Per Ivar Vaagland, generalsekretær i Fondet for dansk-norsk samarbeid. For det første mistet vi skriftspråket vårt, gammelnorsk. I stedet fikk vi et dansk skriftspråk som var enerådende til langt ut på 1800-tallet. Og hadde vi ikke hatt dette danske skriftspråket, ville vi heller ikke fått nynorsk og bokmål.

På grunn av dansketiden startet språkutviklingen vår først etter 1814, sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Universitetet i Agder. Hvis vi, som Sverige og Danmark, hadde fått et nasjonalspråk noen hundre år tidligere, ville det sett helt annerledes ut. Da ville det ha bygget på gammelnorsk og slett ikke vært preget av den språklige friheten vi har i Norge, både skriftlig og muntlig.

Da Norge ble fri fra danskene, begynte arbeidet med å lage et eget, norsk språk. Det syntes danskene var uforståelig og urimelig, forteller Jørn Lund, språkprofessor og rådgiver for Fondet for dansk-norsk samarbeid. Fremdeles er det mange i Danmark som synes det er sært at Norge har to skriftspråk.

Den norske språkstriden var også vanskelig å forstå for danskene. Kanskje ikke så rart, for den var noe helt for seg selv. Den hadde eksotiske trekk, sier Helge Dyvik, språkprofessor ved Universitetet i Bergen. Han mener det spesielle lå i at striden stod mellom norske nordmenn fra Norge, ikke mellom etniske grupper eller mellom grunnleggende forskjellige språk. I begynnelsen hadde striden to fronter: på den ene siden stod tilhengerne av Ivar Aasens lansdmål, på den andre siden riksmålstilhengerne. Begge leire mente de hadde den beste løsningen for et felles, norsk skriftspråk. Etter at det vi i dag kaller nynorsk og bokmål fikk status som likestilte skriftspråk, fulgte mange rettskrivningsreformer. Noen av dem skapte også rabalder. Den mest kontroversielle reformen kom i 1938, forteller Helge Dyvik. Målet var at bokmål og nynorsk gradvis skulle nærme seg hverandre, for senere å smelte sammen i et felles samnorsk.

Rettskrivningsreformen ble vedtatt, men noe samnorsk fikk vi aldri.

Har vi fremdeles et norsk skriftspråk om 200 år? Forfatter og språkviter Helene Uri er optimist, og tror at vi har det. Men språket vil være annerledes, med blant annet mange nye ord fra engelsk og kanskje også fra minoritetsspråk. Sylfest Lomheim, språkprofessor ved Universitetet i Agder, ser ikke fullt så lyst på fremtiden for norsk skriftspråk. Hvis vi fremdeles skriver norsk om 200 år, vil det ikke være bokmål eller nynorsk, men samnorsk, tror Lomheim.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

For noen tiår siden trodde man fremdeles at det kunne være skadelig for barn å vokse opp med to eller flere språk i familien. I dag er den påstanden tilbakevist av vitenskapen. Flerspråklighet kan tvert imot gi barna mange fordeler, mener forskerne Annick de Houwer, Kendall King og Allison Mackey.

I denne totimers spesialsendingen hører du også om dette:

MultiLing er et nytt senter for fremragende forskning, som ligger under Universitetet i Oslo. Senteret skal forske på flerspråklighet fra vugge til grav, forteller nestleder Bente Ailin Svendsen. Hun mener forskningsresultatene kan bidra til at innvandrere lettere blir integrert og inkludert i det norske samfunnet.

Ved senteret arbeider de blant annet med å kartlegge språkutviklingen hos innvandrerbarn. Det viser seg f.eks. at disse barna kan ha et mindre ordforråd på hvert av språkene sine, men tilsammen har de like stort ordforråd som jevnaldrende enspråklige barn. Språkprofessor Hanne Gram Simonsen og stipendiat Pernille Hansen mener vi trenger en egen normal for språkutvikling hos flerspråklige barn, de følger ikke samme mønster som de enspråklige.

Språkprofessorene Hanne Gram Simonsen og Inger Moen tar oss med til det fonetiske laboratoriet og viser hvordan de kan registrere det som skjer inni munnen når vi snakker.

Hvordan foregår kommunikasjonen mellom en som har norsk som førstespråk og en som har norsk som andrespråk? Hva må de gjøre under samtalen, for å sikre seg at de forstår og blir forstått. Dette forsker språkprofessor Jan Svennevig på. Problemstillingen er aktuell bl.a. i møtet mellom NAV og innvandrere, i helsevesenet, i jobbintervjuer, i undervisningssituasjoner, m.m.

Kvensk er blant de minoritetsspråkene i Europa som nå får en egen skriftstandard. Hva synes kvenene selv om det? Slike spørsmål er det språkforsker Pia Lane skal finne ut av.

I løpet av disse to timene møter vi også Språkforsker Olaf Husby ved NTNU i Trondheim. Han gir oss ulike myter om flerspråklighet. Mytene er hentet fra Språkkalender 2013, som han lager sammen med kolleger ved NTNU. Kalenderen er et av mange tiltak knyttet til Språkåret 2013.

"Det er vi som snakker den nye norsken", sier Guleed Abdi og kameraten Tan Phat Nguyen. Guleed er 19 år, født av somaliske foreldre og vokst opp i Oslo. I høst ga han ut slangordboken "Den nye norsken", med ord og uttrykk som brukes av ungdom i hovedstaden, for det meste i innvandrermiljøene på østkanten.

Følelser uttrykker du best på morsmålet ditt, selv om du behersker flere språk. Det hevder språkforsker Aneta Pavlenko. Hvis du skal si "jeg elsker deg" til noen, gjør det på ditt eget språk!

Nynorsk og bokmål til hvert ditt bruk, slik er det for Ida Helen Skogstad fra Otta i Gudbrandsdalen. Det er for eksempel lettere å skrive sint og sarkastisk på bokmål, forteller hun til reporter Magnar Brandset. Nynorsk er mykere og snillere, synes Ida Helen. Hun bor og studerer i Bergen, dermed veksler hun også mellom å snakke dialekt og å "knote", som hun selv sier. Så Ida Helen Skogstad er på en måte flerspråklig, hun også.

NRK har fått ny språksjef, Ragnhild Bjørge. Hun ønsker bl.a. å arbeide for god dialektbruk i radio og TV. Hvordan skal vi sikre oss at lytterne og seerne forstår programledere og reportere som snakker dialekten sin? Går det an å lage noen standarder for dialektbruk? Slike spørsmål vil Bjørge ta fatt i, i den nye jobben.

Programledere er Randi Lillealtern og Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Bruker dere interne ord og uttrykk i din familie, for eksempel ord som barna fant på da de var små? -Dette er sannsynligvis veldig vanlig, sier språkforsker Kristian Emil Kristoffersen ved Universitetet i Oslo. Han kaller det et spesialtilfelle av et mer generelt fenomen, nemlig at språk oppstår og sprer seg i grupper. Det finnes få studier av familieslang, men Kristoffersen nevner blant annet artikkelen "Family words in english", der den amerikanske leksikografen Allen Walker Read skriver om temaet. Noen av eksemplene hans beskriver forkortelser eller interne koder i familier, som FHB. FHB står for Family Hold Back, og koden ble gitt til andre familiemedlemmer hvis det begynte å bli lite mat på bordet når man hadde gjester!

Hvordan lærer barn språk? Hvordan angriper de det enorme prosjektet det er å beherske et tungemål til fulle? Ny forskning viser at barn behersker nyansene i språket mye tidligere enn vi har trodd, forteller språkforsker Kristine Bentzen ved Universitetet i Tromsø.

Hvor kommer ordet slaraffen fra, og hvorfor heter det egentlig friidrett? Sylfest Lomheim svarer på disse og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Sendingen er et gjenhør fra 11.1.2012. Hør episoden i appen NRK Radio

"Hvor fort kan du snakke japansk?" "Hvorfor har vi ikke bare en dialekt her i Norge?" Det er mye rart barn lurer på når de møter et språkorakel. Under Forskningsdagene i Bergen tok Benedicte Irgens på seg kappe og trollmannshatt, og gikk inn i rollen som språklig allviter. Førstelektoren i japansk ved Universitetet i Bergen fikk blant annet demonstrert at hun kan snakke japansk i en rasende fart!

Kan en ordbok fø et folk? Selvfølgelig ikke, men en ordbok kan bidra til å mette flere munner. Det mener språkforskeren Emmanuel Chabata fra Zimbabwe. Chabata er direktør for det afrikanske språkforskningsinstituttet i Harare, og ønsker å lage en terminologibok for landbruket. I dag er alle bruksanvisninger og instruksjoner om gjødselbruk og ny landbruksteknologi på engelsk. -Med standardisert terminologi på zimbabwernes eget språk, kan vi oversette all denne informasjonen, sier Chabata. Når bøndene forstår hvordan moderne redskaper og metoder fungerer, vil de kunne produsere mer effektivt, og flere mennesker får mat.

Hva betyr sammensurium? Sylfest Lomheim svarer på dette og flere lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvorfor er det så få yrkesetternavn her i landet? I England, for eksempel, kan folk hete både Cook, Carpenter, Fisher, Hunter, Farmer og Baker.

Navneforsker Gulbrand Alhaug ved Universitetet i Tromsø tror en av forklaringene kan være laugsvesenet som var utbredt i europeiske byer. Å ta navn etter profesjonen din var en måte å signalisere identitet på.

- I Norge bodde folk så spredt at det ville være litt merkelig om bygdas eneste smed begynte å kalle seg Smed til etternavn, sier Alhaug. - Alle visste jo hvem smeden var, uansett.

Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Agder forklarer hvorfor tj-lyden i ord som tjener og tjue uttales forskjellig, selv om lyden staves på samme måte i begge ordene.

Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra lytterne. Programleder er Ann Jones. Programmet ble første gang sendt 01.07.2012. Hør episoden i appen NRK Radio

Ivar Aasen har vært en stor inspirasjonskilde for meg, sier Emmanuel Chabata, direktør for det afrikanske språkforskningsinstituttet i Harare. I flere år reiste han og kollegene hans ut til distriktene for å samle opptak av ulike dialekter i Zimbabwe.

Selv om kvensk er et minoritetsspråk, finner vi mange kvenske ord og uttrykk i norsk, forteller Irene Andreassen ved Kvensk stedsnavntjeneste.

Hvor kommer uttrykket "å knoble" fra? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Hør episoden i appen NRK Radio

Hva betyr bærekraftig børs, bærekraftig turisme og kulturell bærekraftig innvandring? -Begrepet bærekraftig brukes nå i så mange ulike sammenhenger at det kanskje er i ferd med å miste sin betydning, sier Berit von der Lippe, professor i retorikk ved Handelshøyskolen BI. Hun tror ordet robust kan være en arvtaker.

Helvetesrud og Pisserud, - ikke alle gårdsnavn er like velklingende. Det var gjerne småkårsfolk som bodde på gårder med navn som endte på

-rud, forteller stedsnavngransker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger. Folk på større, finere gårder ga ofte nedsettende navn til de små gårdene, for å markere status. I nyere tid har noen av disse navnene blitt forandret.

Hvor kommer ordet basketak fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio