Språksnakk

Språket i norske aviser blir mer og mer likt. I dag finner du mange en-endinger i Klassekampen, og Aftenposten har sluttet å skrive efter og sne for lenge siden. Årsaken til at avisene nærmer seg hverandre rent språklig, er at korrekturavdelingene er byttet ut med retteprogrammer, mener

nyhetsredaktør Mari Skurdal i Klassekampen.

Blodheia, Blodteigen og Blodsteinen er alle stedsnavn som signaliserer at her kan det ha foregått voldshandlinger en gang i fortiden. Men noen ganger er det farger i naturen som har gitt slike navn, forteller navnegransker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger. For eksempel er Blodsvaet i Leikanger et berg med rødlig farge.

Heter det å stake ut en kurs, eller å stikke ut en kurs? Sylfest Lomheim svarer på dette og flere lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvorfor sier politikerne så ofte "i forhold til", "ta på alvor", "fokus på" og lignende uttrykk? Utviklingsredaktør Åshild Mathisen i Vårt Land mener at hvis politikerne ennå ikke vet hva slags tiltak de kan sette inn, er det veldig greit å si at dette må vi ha fokus på, dette må vi ta på alvor. Da løfter de opp problemstillingen, signaliserer at den er viktig, uten å si hvordan de vil gripe fatt i den.

Helseministeren liker ikke ordet "helsekø". FrP vil kalle egenandeler for "skatt på sykdom". - Vinner man kampen om ordene og formuleringene, så har man vunnet halve slaget, sier Eirik Vatnøy, som forsker på politisk retorikk var Universitetet i Bergen.

Hva betyr ordene politikk, stemme og mandat? Sylfest Lomheim forklarer begreper knyttet til valget. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Dameblader og manneblader har hver sin språkstil. For eksempel må en journalist i ukebladet Hjemmet skrive frem, forteller redaktør Lise Hansen. I bilbladet Autofil er det motsatt. Skriver du frem, får du bekjed om å rette til fram. Redaktør Espen Stensrud sier de gir substantivene a-endelser, mens i Hjemmet heter det boken og gaten. - At rettskriving og bøying skal være forskjellig i slike blader, er helt merkelig. Det sier språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo til reporter Margrete Nåvik.

"Kari og meg gikk på kino", "Han og meg skal reise sammen", "Det er bare du og meg som kommer." Noen vil mene at dette er feil, at det burde vært Kari og jeg, han og jeg, du og jeg. Men at jeg kan bli til meg i slike setninger, er faktisk et grammatisk trekk som vi finner over hele verden, forteller språkprofessor Janne Bondi Johannessen ved Universitetet i Oslo.

Hvor kommer kraftuttrykket "han steiki" fra, og hva mener bergenserne når de sier "sjossete"? Tor Erik Jenstad svarer på disse og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

I de fleste norske avisredaksjoner er det datamaskiner som leser korrektur. Retteprogrammet Tansa kontrollerer tekstene i 85% av avisene her i landet, forteller Kjetil Haug fra Tansa. Det liker språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld dårlig.

Hun mener at retteprogrammene tar fra oss muligheten til å utvikle god språkfølelse og språkstil. - En uniformering, sier hun.

Ukebladet Hjemmet bruker Tansa. -Når vi slipper å lese korrektur selv, sparer vi mye tid, sier redaktør Lise Hansen.

Når oppstod dialektene, spør en lytter. Allerede på 1200-tallet finner vi de første eksemplene på små forskjeller mellom de ulike dialektområdene i Norge, svarer språkforsker Ivar Berg ved NTNU. Når trønderen i dag sier "olikt" og ikke "ulikt",som i resten av landet, er det et dialekttrekk vi kan spore helt tilbake til dette århundret. Men det er først på 1300-tallet de store dialektendringene begynner, og i løpet av 1500-tallet er de viktigste endringene fra gammelnorsk til de moderne norske dialektområdene gjennomført, sier Ivar Berg.

Når bruker vi nært og når bruker vi nærme? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Politikerne snakker vanskelig og byråkratisk fordi de er redde for bråk, mener utviklingsredaktør Åshild Mathisen i Vårt Land. Så lenge politikeren tar mange forbehold og unngår å flagge standpunkt, slipper hun å stå til rette i Dagsnytt Atten. Byråkratispråk skaper fred og ro for en politiker.

Byen York ble Jorvik, elvene Loir og Seinen ble Leira og Signa: dette er eksempler på hvordan nordmenn har tilpasset utenlandske stedsnavn til norrønt. Både fra vikingtiden og middelalderen finner vi slike navn, forteller Inge Særheim, navnegransker ved Universitetet i Stavanger.

Knape og ågånn, det er to av dialektordene språkforsker Tor Erik Jenstad forklarer i dag.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Et norsk skriftspråk som bygget på dagligtale fra hele landet. Det var Ivar Aasens store livsprosjekt. I årevis, fra 1840-tallet og framover, reiste han rundt i Norge og samlet inn dialektprøver.

Til slutt skrev han en samlende normal for alle dialektene, en ordbok og en grammatikk. Dette folkesproget, som han kalte det, ble offisielt i 1885. I 1929 vedtok Stortinget at Aasens målform skulle hete nynorsk.

Det finnes steder i Norge som har både to og tre navn. Selv om navnene er ulike, kan de godt bety det samme. Ett eksempel er Børselv i Porsanger kommune i Finnmark. Børselv heter Pyssyjoki på kvensk, og Bissojohka på samisk. Både det kvenskspråklige og det samiskspråklige navnet betyr børse-elv. At steder i Norge kan ha både flere navn finner vi i områder der flere språk møtes, som samisk, kvensk og norsk.

Hvor kommer uttrykket "å gå for lut og kaldt vann" fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Språket er i endring hele tiden. For eksempel er det stadig færre som skiller mellom kj- og sj-lyden. De sier ikke "kjøtt", men "sjøtt". Språkforskerne beskriver disse endringene, og forklarer dem. Men hvorfor prøver de ikke å stoppe dem, spør en av Språkteigens lyttere. -Folks følelser og holdninger til språk kan jeg ikke blande meg borti, svarer fonetiker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Agder.

Hvorfor bruker noen initialer i stedet for fullt navn? Hvorfor skriver de for eksempel T.O. Hansen i stedet for Tor Olav Hansen? Da denne skikken kom til Norge på 1800-tallet var den blant annet knyttet til sosial status, forteller navnegransker Gulbrand Alhaug ved Universitetet i Tromsø.

Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål, blant annet forklarer han hvor ordet slåbrok kommer fra.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Verbet å eie, kjenner vi. Men hva vil det si å bli eid, eller at jeg eier deg? Slanguttrykkene eid og eie er relativt nye, forteller slangforsker Kristine Hasund ved Universitetet i Agder. Hvis du blir eid i et dataspill, da blir du beseiret. Men dersom du sier at sommerferien eier, så er den bra. Og er den eid bra, så er den helt suveren!

For noen hundre år siden var det helt utenkelig for de fleste nordmenn at barn skulle ha mer enn ett navn. Men på 1700-tallet vokste det fram en ny skikk i Norge, der enkelte familier ga barna flere fornavn. Skikken kom fra Tyskland, forteller navnegransker Gulbrand Alhaug ved Universitetet i Tromsø.

Hvor stammer uttrykket "kryss i taket" fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Tuketuk, pjykkan og tattefonn: i Nils Andreas Erstads familie diktet barna sine egne ord da de var små. Så begynte også de voksne å bruke ordene.

-Vi kaller fremdeles støvsuger for tuketuk hjemme hos oss, 50 år etter at ordet ble oppfunnet, forteller Erstad.

Å lære å snakke er en stor utfordring for finmotorikken, sier språkforsker Kristian Emil Kristoffersen ved Universitetet i Oslo. Han forklarer at det er mange muskler som skal koordineres for å få fram de ulike lydene i språket vårt. Da hender det at småbarn konstruerer alternative ord, eller bytter om lyder i det opprinnelige ordet. -Det kan godt hende barnet tror det sier det samme som den voksne, forteller Kristoffersen, altså at det mener det sier støvsuger selvom det faktisk sier tuketuk!

Vi nordmenn sier takk i veldig mange sammenhenger. Måten vi bruker ordet på, er en norsk spesialitet, mener språkforsker Heidi Brøseth ved NTNU.

Tor Erik Jenstad svarer lytterne på spørsmål om dialektord. I dag forklarer han bl.a. floren, furast og sjale seg. Jenstad er også språkforsker ved NTNU. Progamleder: Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

De putter norske ord inn i spansken sin, Adria Scharmen Fuentes og Guillermo Castelan, begge bosatt i Trondheim. I en strøm av spanske gloser kan du plutselig høre dem si "el barnehage" eller "el månedskort". Språkblanding er et vanlig fenomen der flere språkgrupper møtes, forteller Hans Erik Bugge, som blant annet arbeider med spansk ved Universitetet i Bergen.

Faste uttrykk vitner om et lands kultur. Spanjolene kaller ikke en spade for en spade, men sier at "brød er brød og vin er vin". Det forteller Bente Teigen Gundersen, oversetter og norsklektor ved Universitetet i Madrid. Sammen med Annette Myre Jørgensen ved Universitetet i Bergen deltok hun på arrangementet "Oversatte dager" tidligere i år. Der fortalte de om hvilke utfordringer en oversetter kan støte på når et fast uttrykk skal gjenskapes på et annet språk.

Sylfest Lomheim forklarer blant annet uttrykket "å få hetta". Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio