Språksnakk

"Bytt ut ordet bemanning med bekvanning!" Nettredaktør Albert Collett kjemper for kjønnsnøytrale ord. Daglig leder i bemanningsbyrået Jobzone, Gunn Iren Berg Svendsen, er ikke enig.

Språkrådet vurderer å likestille formene totusenogfjorten og tjuefjorten. Stadig flere bruker kortformen, sier rådgiver Øystein Baardsgaard.

Tenker du at Ivar Aasens språkprosjekt på 1800-tallet var enestående for Norge? Det er det ikke, gjeninnføringen av irsk i Irland har nemlig klare paralleller til framveksten av nynorsk her hos oss. Det er språkforsker Bjørg Nesje Nybø som hevder dette i en fersk doktoravhandling. Reporter Lars Ivar Nordal har møtt henne.

Hvor kommer ordet omkalfatring fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

- Heter det tjuefjorten eller totusenogfjorten? Spørsmålet har blitt debattert i Klassekampen den siste uken. Språkprofessor Sylfest Lomheim ved Universitetet i Agder holder en knapp på totusenogfjorten, og viser til tradisjonell tellemåte. - Nei, vi bør kalle året tjuefjorten, mener Trond Smith-Meyer som arbeider med språk og kommunikasjon i Kopinor.

I NRK følger man Språkrådets anbefalinger om årstall, og dermed skal programmedarbeidere si totusenog fjorten. Men ikke alle følger denne regelen, og NRKs språkstyre kommer til å ta opp saken og vurdere anbefalingen på nytt, sier språksjef Ragnhild Bjørge.

Språktandem er en ordning som Universitetet i Bergen lanserte sist høst: studenter med ulike morsmål kobles sammen for å utveksle språk. Tilbudet er rettet mot både utenlandske og norske studenter. Reporter Marita Skeie var med norske Cecilie Baann og kanadiske Etienne Lemyre da de skulle lære språk av hverandre.

Hva betyr det å være «unopen»? Språkforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre dialektspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

I engelsk har alle substantiv samme kjønn. I norsk deler vi fremdeles inn i hunnkjønn, hannkjønn og intetkjønn. Før eller siden vil grammatisk kjønn forsvinne på norsk også, tror Kristin Melum Eide, professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU.

Nå i januar er det 40 år siden lytterne fikk et eget språkprogram på radio. Språkrøret het det den gangen, et kvarters sending en søndag i måneden. Også den gangen var man bekymret for språklig forfall og engelsk påvirkning, slik mange er nå. Men noen av lytterspørsmålene var tidstypiske: hvor kommer alle disse nye tek-ordene fra, spurte en lytter, og nevnte diskotek og klippotek som to eksempler. Den gangen var det Olav Vesaas og Finn-Erik Vinje som bestyrte programposten.

Lytterne anno 2014 er også opptatt av ord og uttrykk. Hvorfor sier vi for eksempel å "reise kjerringa"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre spørsmål.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Den som snakker to språk i hverdagen, har en fordel når demens rammer. Forskning viser at hos tospråklige demente blir symptomene på sykdommen utsatt med flere år, sammenlignet med enspråklige demente. Vi er usikre på hvorfor dette skjer, sier språkforskerne Hanne Gram Simonsen og Inger Moen ved MultiLing, Universitetet i Oslo. En mulig forklaring er at den tospråklige hjernen er bedre rustet til å kompensere for glemsomhet og andre demenssymptomer.

Dansk har blitt vanskeligere å forstå, også for dansker. Det hevder språkprofessor Jørn Lund. Han sier danskene sluker lyder mye mer enn før. Så mye har dansk forandret seg i løpet av de siste hundre årene, at det går an å aldersbestemme dansker med 5-10 års sikkerhet, bare på grunnlag av uttalen. Eldre dansker kan ha problemer med å forstå moderne dansk, sier Lund.

Hva betyr egentlig uttrykket "lurt opp i stry", og hva er stry? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Årets ord

Hvilket ord har preget 2013?

I 2013 mistet slips status som ord og fenomen. Det hevder Sylfest Lomheim i årets siste utgave av Språkteigen, der vi kårer årets ord. Det blir nok ikke slips som får den tittelen, men et ord som mange av lytterne har foreslått.

Et språkår er snart over, og et av stikkordene for Språkåret 2013 har vært mangfold, - en feiring av den språklige rikdommen vi har her i landet. Noe av dette mangfoldet har vi vist fram i Språkteigen også, og på årets siste sending får du et gjenhør med to av disse historiene. I januar møtte du Anna Gustavsen fra Taternes landsforening. Hun forteller hva det betyr for henne å snakke romani. Romani har offisiell status som minoritetsspråk i Norge, et språk som kom til landet med taterne på 1500-tallet.

I mai besøkte Språkteigen Trondheim Tegnspråkklubb, der vi møtte 21 år gamle Heidi Seem Aasbø. Heidi har vært døv hele livet, og forteller at det er først sammen med andre døve at hun kan føle seg fri. For det er i miljøer som Tegnspråklubben at hun snakke språket sitt, tegnspråk.

Tegnspråk har status som eget språk i Norge. Vi regner med at det er rundt 5000 døve nordmenn, og dermed er også de en språklig minoritet.

I innslaget snakker Heidi Seem Aasbø ved hjelp av stemmen til døvetolk Linda Røsvik.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hva er banning, hvilke ukvemsord aksepterer vi i det offentlige rom? Nordisk nettverk for banning undersøker bannekulturen i Norden, og dette er forskning som rommer mange ulike temaer. Språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo kartlegger bl.a. ordforrådet i banning. Erik Falk fra Uppsala universitet forsker på svenske fornærmelser på 1600-tallet. Det meste vanlige skjellsordet den gangen var "tyv". Å kalle noen for tyv var faktisk straffbart.

Hvordan kan moderne teknologi være med på å styrke små språk? Temaet ble diskutert under den internasjonale Tromsøkonferansen om minoritetsspråk, tidligere i vinter. Et av svarene var maskinoversettelse. For maskinoversettelse kan gi minoritetsspråk et liv på internett. Et språk er ikke levende, hvis det ikke finnes på internett, hevder Mikel Forcada, professor i datateknologi ved Universitetet i Alicante. Maskinoversettelse gir samer utvidet mulighet til å skrive på sitt eget språk, og allikevel bli forstått av andre, sier Trond Trosterud, professor i samisk språkteknologi ved Universitetet i Tromsø.

Hvor har julebaksten fått navnene sine fra? Goro er en gammel julekake, og på dansk kalles den goderåd. Svenskene sier gorån. Det kan tyde på at dette var en luksuskake som bare de pengesterke hadde råd til å bake, sier språkforsker Tor Erik Jenstad. Jenstad snakker også om fattigmann, berlinerkranser og andre julekakenavn.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Når vi spør "Hva er greia med...?", kan det også ligge irritasjon og misnøye i utsagnet, sier språkprofessor Jan Svennevig ved Universitetet i Oslo. Som eksempel nevner han bl.a. "Hva er greia med at man må kjøpe svindyre dagskort?", et av mange greia-utsagn han har samlet. Å bruke ordet greia på denne måten er relativt nytt, og uttrykket sprer seg stadig. Svennevig er usikker på hvordan det har oppstått. På engelsk sier man noe lignende, nemlig "What's the deal with...?" Allikevel kan det godt hende at greia med greia er helnorsk.

Rekordmange TV-seere klager over banning på skjermen. Det har vi hørt i nyhetene denne uken. Allikevel er banning i mediene trolig mer akseptert nå enn tidligere, og noen av eterbannerne tilgir vi lettere enn andre. Det påstår den finske språkforskeren Minna Hjort. - Når personer banner i mediene, er det et tegn på at de ikke er helt trygge på seg selv. Det mener språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld ven Universitetet i Oslo.

Hvorfor sier vi oppskjørtet, har det noe med skjørt å gjøre? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Bokstaver og skrifttyper kan brukes politisk. I Tyrkia var Q, X og W forbudt inntil nylig. Bokstavene finnes i kurdisk, men ikke i tyrkisk. Dermed signaliserte forbudet at kurdere i Tyrkia ikke skulle bruke skriftspråket sitt. I 1941 avskaffet Hitler gotisk skrift i Tyskland. Han mente det var jødebokstaver. Her hjemme sluttet vi med gotiske bokstaver på 1800-tallet. Nynorskens far, Ivar Aasen ønsket å holde på de kjente og tradisjonelle bokstavtypene. Knud Knudsen, som kjempet for bokmålet, ville gå inn i den nye tid med moderne, latinske bokstaver, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp ved Universitetet i Oslo.

Når engelsk står på timeplanen i norsk skole, er det definert som andrespråk. Norsk er morsmålet eller førstespråket, engelsk er andrespråket. Men i virkeligheten er engelsk tredjespråk eller fjerdespråk for mange elever. Rundt 11 prosent av alle elever i grunnskolen og videregående har innvandrerbakgrunn. Og i noen Osloskoler har over 90% av elevene et annet morsmål enn norsk eller samisk. Å lære engelsk kan by på helt andre utfordringer for en som har urdu som morsmål enn for en som har norsk som morsmål, sier Dragana Surkalovic fra Høyskolen i Oslo og Akershus. Språkforsker Olaf Husby ved NTNU kartlegger og sammenligner språklyder fra ulike språk. Hans eksempel er fra mandarin: på mandarin er det bare to konsonanter som kan stå til slutt i et ord. Det betyr at mange engelske lydkombinasjoner som er kjent for norsktalende elever, vil være helt fremmed for mandarintalende. For å bli klar over slike utfordringer, bør engelsklærere få en bredere språkkompetanse enn de har i dag, konkluderer både Surkalovic og Husby.

Når sier vi utdannelse og når sier vi utdanning? Dette er et av lytterspørsmålene Sylfest Lomheim svarer på denne gangen. Han kan bl.a. fortelle at ord som ender på -else er på vei ut av språket. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

- Vi kan ikke avvise alle nettdebatter om nynorsk som skrik og skrål, mener Jan Olav Fretland ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Fretland analyserte etthundre innlegg mot nynorsk. Blant utskjelling og hets fant han også motargumenter som bygget på kunnskap om nynorsk. - De argumentene kan vi ha nytte av når vi skal ut i skolen og motivere elevene for å ha nynorsk sidemål, sier Fretland.

Sang kan hjelpe små barn til å lære et nytt språk. Det kommer fram i et doktorgradsarbeide ved NTNU. Nora Bilalovic Kulset mener at innvandrerbarn lærer norsk lettere hvis de får synge mye på norsk. Sangen blir en slags snarvei til språket, og gjennom sangen får små innvandrerbarn også lettere innpass i norske lekemiljøer, mener Kulset.

Hvordan har ordet handicap oppstått? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvorfor er noen så utrolig gode til å etterape dialekter, herme aksenter og imitere kjente stemmer? Det har ofte blitt sagt at språkøre har med musikalitet å gjøre. Det finnes studier som støtter den forklaringen, samtidig som annen forskning avviser teorien, forteller fonetiker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Vitenskapen har foreløpig ikke klart å enes om hvorfor noen har språkøre og andre ikke.

Hvilket språk leker samiske barn på? Det ønsket høyskolelektor Carola Kleemann ved Universitetet i Tromsø å finne ut. Hun observerte rolleleken i en samisk barnehage i Finnmark. Barna hadde foreldre som snakket både norsk og samisk, og familiene bodde i et norskdominert område. Barna er tospråklige i leken, fant Kleemann. De snakker ikke samisk når de leker "samiske ting" og norsk når de leker "norske ting". I rolleleken snakker barna samisk og norsk om hverandre.

Hvis du har en drøss med familiemedlemmer langt ute i slekten, langt bortenfor tremenninger og firmenninger, hva kan du kalle dem? - Vi kaller dem allmenninger, forteller en av lytterne. Sylfest Lomheim gratulerer med kreativ ordbruk og svarer også på andre lytterspørsmål.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio