15.06.2014 Amerikanorsk

Hvordan endret norsken seg i Amerika?

Amerikanorsken er full av engelske lånord, men grammatikken er helnorsk. Hva kommer det av? Ved å studere amerikanorsk lærer vi noe om hva som skjer med et språk når det møter et større språk, sier professor Janne Bondi Johannessen ved Universitetet i Oslo.

Kari, Inge og Eli er alle eksempler på navn som kan bæres av både menn og kvinner. Navnegransker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger forteller om tvekjønnede navn.

Er det flere måter å uttale ordet mais på? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Svenskene kaller grekernes hjemland for Grekland, danskene bruker Grækenland.. Foruten grekerne selv, er vi faktisk de eneste i Europa som bruker navneformen Hellas, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp ved Universitetet i Oslo.

Hellas ble offisiell norsk navneform i 1932, før den tid var Grekenland den norske formen. Endringen henger sammen med språklig nasjonsbygging, sier Arne Torp.

Stadig færre omtaler foreldrenes foreldre som bestemor og bestefar.

Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo tror det kan være

flere grunner til det. Blant annet opplever flere barn enn før å vokse opp med

alle fire besteforeldrene i live. Da blir det behov for å skille dem fra

hverandre, alle kan ikke kalles bestemor og bestefar. Dessuten vil dagens

besteforeldre være ungdommelige, sier Vatvedt Fjeld.

Å brådikte

er et sjeldent, men flott ord. Det betyr å improvisere eller dikte på stående

fot, forteller dialektforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU. Han svarer på

lytternes spørsmål om dialektuttrykk. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Båtolog er et ord som ennå ikke står i ordbøkene. Men kanskje kan det finne veien dit? Ivar Andersen er interessert i båter og skipshistorie. Nå foreslår han at alle med samme hobby begynner å kalle seg båtologer. Språkrådet synes ordet er flott, og ønsker lykke til.

Når blir det greit å snakke engelsk med norsk aksent? Britisk og amerikansk uttale er fremdeles idealet i skolen, og norsk-engelsk oppfattes som komisk og litt pinlig. Det sier Maiken Risan, som har undersøkt hva morgendagens engelsklærere synes om ulike måter å snakke engelsk på.

Hvorfor heter det jordmor? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Anyway, whatever, yeah right: De engelske småordene vi bruker i slang, forteller noe om samfunnsutviklingen i Norge, sier språkforsker Kristine Hasund ved Universitetet i Agder. Slike uformelle, unødvendige ord viser hvor massiv den engelske påvirkningen er i norsk i dag.

Det sies at vestkantdialekten i Oslo er dansk skrift i norsk munn. Men også måten danskene snakket på påvirket "den dannede dagligtale", sier Andreas Haraldsrud. Han har skrevet masteroppgave om vestkantdialektens historie.

Hva betyr "nokolein"? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Liksom, på en måte, sånn derre..... irriterer du deg over alle fyllordene mange av oss bruker uten å tenke over det? Språkforsker Jan Svennevig ved Universitetet i Oslo kan forstå at folk ergrer seg, og tror "liksom" er det ordet som irriterer mest. Samtidig mener han slike fyllord kan være nyttige i samtaler der vi ikke trenger eller ønsker å være presise.

Et hemmelig språk er et språk som en liten folkegruppe snakker seg imellom når de ikke vil at utenforstående skal forstå hva de sier, forteller språkforsker Rolf Theil ved Universitetet i Oslo. Taterne er blant dem som kan bruke språket sitt, romani, som hemmelig språk, bekrefter Anna Gustavsen fra Taternes Landsforening. Men vi har hatt andre hemmelige språk i Norge også. Rolf Theil nevner bl.a. rodi, smoi og månsing. Månsing ble brukt i sirkus- og tivolimiljøene.

Når nordmenn er i utlandet, hender det vel at vi bruker norsk som hemmelig språk også, legger Rolf Theil til.

Hvorfor sier vi at noe selger som hakka møkk? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Sendingen er et gjenhør fra 20.01.2013. Hør episoden i appen NRK Radio

Hva mente Bjørnson med "saganatt"? Og hva betyr "døyet" og "forstøtt"? Teksten i Ja, vi elsker er ikke like lett å forstå for alle. Pensjonert språkprofessor Arne Torp er enig i at noen av ordene er gammeldagse, dessuten bør du være opplest på norgeshistorien for å få fullt utbytte av nasjonalsangen.

Når dagens artister blander engelsk og andre språk inn i norske poptekster, kan det være for å skape et kult image eller for å signalisere flerkulturell identitet. Men det kan også rett og slett være et grep for å slå an utenfor Norges grenser, sier språkprofessor Annjo Greenall ved NTNU. Hun har analysert bruken av engelsk i norske poptekster siden 60-tallet og fram til i dag.

Hva betyr egentlig "hipp som happ"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Første gang vi hører engelske ord i norske poptekster, er i sangen om lettmatrosen Ola fra Sandefjord. I 1965 kunne han si både "Sweetheart" og "I love you". Bruken av engelsk i norske poptekster hadde en annen funksjon på 60-tallet enn den har i dag, forteller språkforsker Annjo Greenall ved NTNU.

Grankvist, Lindblom, Lagerløf, - svenskene har mange etternavn hentet fra planteriket. Språkforsker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger forteller hvorfor.

Hva er forskjellen på "neste" og "førstkommende"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Idiotisk å forandre på lokale stedsnavn som er godt innarbeidet blant folk, mener lytter Anita Mendelsohn Ytrehus. - Det handler om å rette navnet til en språklig mer korrekt form, svarer språkforsker Tor Erik Jenstad, som sitter i stedsnavntjenesten for Midt-Norge. I Trondheim møtes de ved boligfeltet Stokkhaugen, som tidligere het Stokkanhaugen.

Geilo har fått navnet sitt etter en krøttervei. Og det er mange stedsnavn har ordet geil i seg. Språkprofessor Inge Særheim forklarer at geil er en buvei eller fegate der en driver kyr fra fjøset og ut på beitemarkene.

Hvor kommer ordet hustru fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

"Det blir for mye med to kvinnestemmer på en gang, det er slitsomt å høre på, det er som kvitrende småfugler i hekken!" Ikke alle svenske lyttere tolererer mer enn en kvinnestemme av gangen i Sveriges Radio. Emmy Rasper er programleder for det svenske "Språket i P1". Når hun og språkforsker Ylva Byrman svarer på lytterspørsmål, er det en prøvelse for enkelte lyttere.

Å beherske tonelagene er den største utfordringen for den som skal lære norsk uttale. Det sier språkforsker Jan Kristian Hognestad i del 3 i serien om den vanskelige norsken.

Hva er du hvis du er "frak"? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

- Jeg har blitt kalt kråke, en lidelse og blitt bedt om å dra sørover igjen. Journalist Stine Hommedal i NRK Troms og Finnmark skriver nynorsk og snakker nynorsknær dialekt i jobben. Nordnorske lyttere hetser henne for språkbruken. Har nordlendinger vanskeligere for å tolerere nynorsk enn andre?

- Nordlendinger er mer språklig fremmedgjort enn folk i andre landsdeler, mener Øystein Vangsnes, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

Lærte du å snakke norsk i voksen alder og syntes det var vanskelig? Du sliter kanskje med uttalen fremdeles? Det er slett ikke rart, for norsk tale ER vanskelig. I språkteigen forrige gang hørte du om de mange og rare vokalene våre. I dag er det konsonantenes tur - for de kan også skape mye krøll, sier språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger.

Hva betyr ordet påske? Påske kommer fra hebraisk - pesach - og betyr "gå forbi". Pesach er en jødisk feiring til minne om israelittenes flukt fra Egypt. Ordet pesach henspiller på at Herrens dødsengel gikk forbi de husene der det var smurt lammeblod på dørstolpene. Slik ble Moses og folket hans spart.

Hvorfor kaller vi magesekken hos krabbe, hummer og kreps for pave? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio