Språksnakk

Noen ganger hender det at vi gir substantiv og artikkel hvert sitt kjønn når vi snakker, for eksempel: "En av de ledende land i verden". - Det hender grammatikken blir overtrumfet av andre systemer, sier Kristin Melum Eide, som er professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU.

Når du opplever at noen snakker grammatisk feil, reagerer hjernen din kraftig, viser eksperimenter. - Dette skjer helt ubevisst og har ingen ting med holdninger til språk å gjøre, sier språkprofessor Mila Vulchanova ved NTNU.

Hva er definisjonen på en språkblomst? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Ikke alle har sluttet å bruke De, Dem og Dere. Både i politiet, fylkeskommunen, butikker og andre bedrifter kan du støte på bruk av høflig tiltale. -Noen setter veldig pris på at butikkansatte "diser" dem, sier språkforsker Agnete Nesse ved Universitetet i Bergen.

- I våre språkregler ber vi de ansatte om å unngå disse høflige tiltaleformene, forteller konstituert fylkesmann i Rogaland, Harald Torfinn Thue. Han mener det skaper unødvendig avstand mellom fylkesmannen og innbyggerne.

Forfatteren Knut Hamsun bruker ofte uttrykket "navnkundig" i romanene sine. Mange vil vite at ordet kan bety kjent eller berømt. Men "navnkundig" har også en annen betydning, nemlig merkelig, forunderlig, utenom det vanlige. Dialektforsker Tor Erik Jenstad forteller at ordet ble brukt på denne måten i Nordland, spesielt i Helgeland.

Hvorfor bruker vi manns- og kvinnenavn til å lage ord som matmons, fillefrans, viktigper, osv? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Mange svenske arbeidstakere i Norge klarer seg helt fint uten å gå på norskkurs. Men har de jobber der de må skrive brev, dokumenter, avtaler og lignende, kan det bli problemer. - En kunde som mottok et brev fra en svensk kundebehandler, trodde det var et svindelbrev, forteller Kari Lund. Hun underviser svensker som vil lære seg å skrive korrekt norsk.

- Som advokat er det viktig at jeg kan skrive riktig norsk, sier svenske Emma Gyllenberg i Sandefjord. Hun tror det vil svekke klientens tillit til henne, om brev og avtaler er fulle av skrivefeil.

Når stedsnavn har ubestemt form, er det et tegn på at de er gamle. Flå, Gol og Hol er gode eksempler, sier stedsnavngransker Inge Særheim. Nyere stedsnavn har bestemt form.

Hvorfor har robust blitt et moteord blant politikere? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Norsk kan være overraskende vanskelig å begripe for svensker. Vi har tusener av arbeidsinnvandrere fra Sverige, og for mange av dem går ikke det første møtet med norsk språk like greit som de forventet. Det sier Ida Tolgensbakk, som skriver doktoravhandling om svenske arbeidsinnvandrere i Oslo. Men å blande norsk og svensk for å forstå og bli forstått, det liker de ikke!

... Tre slike punktumer etter hverandre har flere navn: ellipsetegn, utelatelsestegn, avbrytingstegn, eller bare tre prikker.

Men hva er det for noe, egentlig? Karianne Skovholt ved Høyskolen i Buskerud og Vestfold har undersøkt bruk av ellipsetegnet.

Vi sier en sykkel, hvorfor heter det ikke da flere sykkeler? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Hør episoden i appen NRK Radio

I Sverige har bruken av det kjønnsnøytrale pronomenet hen økt de siste årene, i Norge er det nesten ikke i bruk. - Jeg forstår dem som sier at det er vanskelig å innføre et nytt pronomen, sier språkprofessor Marit Julien ved Universitetet i Lund. Pronomenene er en del av det grammatiske systemet, og det er ikke vanlig at vi gjør forandringer der. Men umulig er det ikke, mener hun.

Journalist Jens Kihl i Klassekampen har prøvd ut "hen" på trykk, og gjør det gjerne igjen. Det er kort og greit og fungerer fint som en erstatning for "vedkommende" eller "han/hun", sier Kihl.

Å krabbe, å snegle seg, å sjiraffe, å tigre og å elge: lytterne har sendt oss forslag til bevegelsesverb med dyrenavn. Noen av verbene har de funnet på selv.

Hva betyr "jæ primær"? Språkforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre dialektspørsmål.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Utropstegnet ble funnet opp på 1300-tallet og var opprinnelig et tegn for å uttrykke begeistring, forteller Karianne Skovholt ved Høyskolen i Buskerud og Vestfold. På denne tiden var det vanlig at en tekst inneholdt mange ulike tegn som signaliserte hvordan teksten skulle framføres.

Alf Prøysen skapte sitt eget skriftspråk av bokmål, nynorsk og dialekt, men det var ganske usystematisk, sier språkviter og forfatter Kristin Fridtun. For eksempel kunne han stave ordet kyrkje på flere ulike måter, i en og samme tekst.

Heter det "i livene våre" eller "i livet vårt"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Mange av tekstene sine skrev Alf Prøysen på en blanding av ringsakerdialekt, bokmål og nynorsk. Han laget med andre ord sitt eget skriftspråk. "Jeg synes jeg får sagt mest når jeg bruker det språket," skrev han i et brev en gang. Det forteller språkviter og skribent Kristin Fridtun.

"Han elger av gårde," sier vi og mener at noen løper med lange steg, som en elg. Vi har en del bevegelsesverb som er laget av dyrenavn, som å åle, orme, snegle - og elge. Språkforsker Joel Olofsson er stadig på jakt etter dyreverb og undersøker hvordan vi bruker dem.

Hvorfor sier bergenserne "frøken Dings" om små jenter? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Sier du "nå ja", "nå vel" eller "jeg vet nå ikke det.."? Gjør du det, er du blant de få. I slike sammenhenger er ikke 'nå' et tidsadverb, men en såkalt pragmatisk partikkel, sier Jan Svennevig, professor i språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Brukt som pragmatisk partikkel uttrykker 'nå' talerens holdninger til det han eller hun sier. Men det går gradvis nedover med disse bruksmåtene av 'nå', forteller Svennevig. Blant unge er partikkelen veldig lite brukt.

Latin hadde en naturlig plass i norsk skriftkultur for noen hundre år siden, og ble slett ikke sett på som et fremmedspråk. Det forteller språkforsker Ivar Berg, som har skrevet doktorgradsavhandling om norsk skriftkultur i senmiddelalderen. I brev og dokumenter brukte man gjerne norsk og latin om hverandre, sier NTNU-forskeren.

Hvorfor heter det å være "tørr bak ørene"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Sendingen er et gjenhør fra 03.03.2013. Hør episoden i appen NRK Radio

Lyden kj er sjelden, kom sent inn i språket vårt og er vanskelig å uttale, forteller språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Det er etter hvert mange som ikke skiller mellom kj og sj, de bruker dem om hverandre. Når bevisstheten om en lyd svekkes, kan det være et tegn på at den vil forsvinne ut av språket, sier Hognestad.

- Kanskje unge ser på kj som en gammeldags og utrendy lyd, sier språkforsker Stian Hårstad ved Høyskolen i Sør-Trøndelag. Han har skrevet doktoravhandling om trondheimsdialekten og registrerer at blant unge i Trondheim er sj-lyden på frammarsj, mens kj-lyden taper terreng.

Hvor kommer uttrykket "hurlumhei" fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvordan vil du definere ordet godteri? Alt som har sukker i seg og er usunt? Eller hva med potetgull og peanøtter? Andreklassinger ved Bondi skole i Asker forsket på definisjonen av ordet godteri, og vant Nysgjerrigpers språkpris 2014. Kontaktlærer Inger Youngblom ledet prosjektet. Reporter: Rune Jensen.

"Kampmåke på likbølge": slike metaforer likte vikingene godt. Når de norrøne skaldene laget språklige bilder, skulle de være motsetningsfylte og mystiske. Det kunne gjerne ta en hel vinter å forstå dem, forteller språkforsker og forfatter Bergsveinn Birgisson.

Er en rusk og et rusk er to forskjellige ord? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio