Hvis du er blant dem som har lært å snakke norsk i voksen alder, da skal du være stolt av deg selv. For norsk uttale er vanskelig å få til, sier språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Vokalene våre er en av utfordringene. Det er veldig mange av dem, hvis vi bl.a. regner med både korte og lange vokallyder. Dessuten høres mange norske vokaler rare ut i andres ører, ja nesten umulige!

Dypfryserens inntog i Norge ga verbet å fryse ny bøying! Før bøyde vi det slik: fryser-frøs-har frosset, altså sterk bøying. Men da fryseindustrien vokste fram etter krigen, begynte produsentene å beskrive varene som fryst. De bøyde verbet fryse svakt: fryser-fryste-har fryst. Allikevel har vi jo for eksempel ord som "frossenfisk", så hva er riktig? -Begge deler er riktig, sier Eilov Runnestø i Språkrådet. Du kan både bruke fryst og frosset/frossen om en dypfryst vare. Og at du har fryst fisken er like riktig som at du har frosset fisken.

Hvorfor sier vi «Gokk», og hvor er det? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Fire hundre år som dansk lydrike var avgjørende for det norske språket, mener

Per Ivar Vaagland, generalsekretær i Fondet for dansk-norsk samarbeid. For det

første mistet vi skriftspråket vårt, gammelnorsk. I stedet fikk vi et dansk

skriftspråk som var enerådende til langt ut på 1800-tallet. Og hadde vi ikke

hatt dette danske skriftspråket, ville vi heller ikke fått nynorsk og bokmål.

På grunn av dansketiden startet språkutviklingen vår først etter 1814, sier

språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Universitetet i Agder. Hvis vi, som Sverige

og Danmark, hadde fått et nasjonalspråk noen hundre år tidligere, ville det

sett helt annerledes ut. Da ville det ha bygget på gammelnorsk og slett ikke

vært preget av den språklige friheten vi har i Norge, både skriftlig og

muntlig.

Da Norge ble fri fra danskene, begynte arbeidet med å lage et eget, norsk

språk. Det syntes danskene var uforståelig og urimelig, forteller Jørn Lund,

språkprofessor og rådgiver for Fondet for dansk-norsk samarbeid. Fremdeles er

det mange i Danmark som synes det er sært at Norge har to skriftspråk.

Den norske språkstriden var også vanskelig å forstå for danskene. Kanskje ikke

så rart, for den var noe helt for seg selv. Den hadde eksotiske trekk, sier

Helge Dyvik, språkprofessor ved Universitetet i Bergen. Han mener det spesielle

lå i at striden stod mellom norske nordmenn fra Norge, ikke mellom etniske

grupper eller mellom grunnleggende forskjellige språk. I begynnelsen hadde

striden to fronter: på den ene siden stod tilhengerne av Ivar Aasens lansdmål,

på den andre siden riksmålstilhengerne. Begge leire mente de hadde den beste

løsningen for et felles, norsk skriftspråk. Etter at det vi i dag kaller

nynorsk og bokmål fikk status som likestilte skriftspråk, fulgte mange

rettskrivningsreformer. Noen av dem skapte også rabalder. Den mest

kontroversielle reformen kom i 1938, forteller Helge Dyvik. Målet var at bokmål

og nynorsk gradvis skulle nærme seg hverandre, for senere å smelte sammen i et

felles samnorsk.

Rettskrivningsreformen ble vedtatt, men noe samnorsk fikk vi aldri.

Har vi fremdeles et norsk skriftspråk om 200 år? Forfatter og språkviter Helene

Uri er optimist, og tror at vi har det. Men språket vil være annerledes, med

blant annet mange nye ord fra engelsk og kanskje også fra minoritetsspråk.

Sylfest Lomheim, språkprofessor ved Universitetet i Agder, ser ikke fullt så

lyst på fremtiden for norsk skriftspråk. Hvis vi fremdeles skriver norsk om 200

år, vil det ikke være bokmål eller nynorsk, men samnorsk, tror Lomheim.

Rubrikk: Hurra for dansketiden! sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr. Hadde det

ikke vært for hundreårene som dansk lydrike, ville vi ikke hatt nynorsk og

bokmål. Vi ville heller ikke hatt den språklige friheten vi har i Norge i dag. Hør episoden i appen NRK Radio

- Nordmenn er utrolig kreative med språket, sier danske Signe Rix Berthelin, som bor i Norge. "Utepils" er blant favorittordene hennes.

Selv har hun gitt bort det danske ordet "skumfidus" til flere av sine norske venner. Signe forteller hvordan det er å forstå og gjøre seg forstått som dansktalende i Norge. Hun har bodd her i snart 8 år, men har sjelden måttet ty til engelsk for å kommunisere med nordmenn.

Vi har en del "falske venner" i de skandinaviske språkene, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp. Han snakker om ord som ser og høres helt like ut, men som ikke betyr det samme i norsk, svensk og dansk. Et eksempel er ordet "rar", et annet er "glass".

Hva vil det si å være "skryten"? Språkforsker Tor Erik Jenstad svarer på lytternes dialektspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Vanligvis er det adjektiver som gradbøyes, men noen ganger gradbøyer vi også substantiver og personlige pronomen, forteller språkviter Eivor Finset Spilling. To eksempler kan være "du er mer fotball enn meg" og "den hatten er mer deg enn meg".

Er det greit å si at noen snakker "kebab-norsk"? Kebab-norsk er ikke lenger et entydig negativt navn på den nye norsken som snakkes i flerspråklige miljøer i Oslo, sier språkforsker Ingunn Indrebø Ims ved Universitetet i Oslo. Hun har analysert materiale fra en stor undersøkelse kalt Oslo-testen.

Hvorfor sier vi at vi ikke "skjønner bæret"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Saltkjelen og Saltkjelneset er vanlige stedsnavn langs kysten. I gamle dager ble det bl.a. brukt kjeler for å utvinne salt av sjøvann, forteller navnegransker Inge Særheim. Mange bønder drev med slik saltproduksjon, og da kunne også gården få navn med ordet "salt" i seg.

Pen-penere-penest: Vi språkbrukere er regeltro når vi gradbøyer adjektiver. Vi velger endelsene -ere/-est når ordet er kort, og mer/mest når det har mange stavelser. Språkviter Eivor Finset Spilling har skrevet en masteroppgave om gradbøyinger.

Hva har man egentlig sett, hvis man har sett snurten av noe? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

UNICEF oversetter en del engelske dokumenter til norsk. Hva skal de gjøre når bestemte ord ikke finnes på norsk? Stunting og equity er slike eksempler, sier kommunikasjonsrådgiver Helene Sandbu Ryeng

Det går an å lage nye sammensetninger for å erstatte engelske ord, sier Marianne Aasgaard i Språkrådet. Hun mener et vellykket nyord bør være kort og selvforklarende, og trekker fram nettbrett som et eksempel.

Det var journalist Per Kristian Bjørkeng i Aftenposten som laget ordet nettbrett. Underveis i prosessen vurderte han både skjermplate og tavle-PC. Nettbrett er kort, ligger godt i munnen og har dessuten et rim i seg. Hva mer kan man ønske?

Hvorfor heter det trio, men trilogi? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvis du snakker flere dialekter, hvilken velger du når du skal holde tale i familieselskapet? Dette er bare ett eksempel på hvordan flerdialektale kan havne i dilemmaer eller risikosituasjoner, som språkforsker Rikke van Ommeren ved NTNU kaller det. I doktoravhandlingen sin skriver hun også om hvordan du kan møte negative reaksjoner fra bekjente, hvis du snakker en annen dialekt enn den de er vant til å høre deg bruke.

Kinesisk er det språket som er lettest å lære å snakke, uansett hvor i verden du kommer fra. Det mener språkprofessor Rolf Theil ved Universitetet i Oslo. På andre plass kommer indonesisk, og swahili havner på tredje plass.

Torsk og skrei er to av ordene Sylfest Lomheim gir forklaring på i dagens lytterspalte. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Mange tror at engelsk er enkelt å lære for nordmenn. Men det stemmer ikke, sier språkprofessor Rolf Theil. Av språkene utenfor Skandinavia er det nederlandsk som ligger nærmest norsk, både når det gjelder uttale og ord.

Men siden vi nærmest blir "badet" i engelsk fra vi er ganske små, oppleves nok nederlandsk som mer fremmed for oss.

Elever som går på samiskspråklig skole behersker samisk bedre og bruker det mer, enn elever som går på tospråklig skole. Det viser doktoravhandlingen til Torkel Rasmussen ved Samisk Høgskole i Kautokeino.

Hvorfor sier vi "tykje" om djevelen? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Dersom et språk er isolert og snakkes av få mennesker, får det etter hvert en veldig komplisert grammatikk, forteller språkprofessor Kristin Melum Eide ved NTNU. Unge språk har gjerne en enkel grammatikk.

En ny skole i Tana skaper strid. Tana kommune har vedtatt å bygge en norskspråklig skole rett ved den samiskspråklige. Lærer Solbjørg Ravna på Deanu Sameskuvla frykter norsk vil bli det dominere språket i friminuttene. Varaordfører i Tana, Hartvik Hansen er derimot ikke bekymret.

Hvor kommer ordet hemmelig fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Hør episoden i appen NRK Radio

-Medienes språkbruk gjorde oss til passive og hjelpeløse objekter. Anne Natvig og to andre kvinner måtte tilkalle hjelp da en av dem ble skadet på en fjelltur. Politiet og mediene omtalte dem konsekvent som "jenter", og brukte også andre formulering som kvinnene reagerer på. Anne Natvig mener de ble framstilt som uansvarlige og ute av stand til å ta vare på seg selv.

Ordbøkene er med på å formidle stereotype syn på menn og kvinner, mener språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld. Et av eksemplene hun nevner er oppslagsordet ankomme, som bl.a. blir forklart slik: "Han ankom Paris" og "Hun ankom i shorts."

Går det an å ha Heimdal som navn, spør et ektepar som venter barn. De ønsker å kalle opp gutten etter den norrøne guden Heimdallr. Siden Heimdal allerede brukes som etternavn, kan det ikke godkjennes som fornavn, svarere navnegransker Inge Særheim. Men hvis de setter to l-er i slutten av navnet, slik det er på norrønt også, da er det en mulighet for å få navnet godkjent. - Nå har vi blitt usikre på om vi ønsker å gi barnet vårt et navn som oppfattes som etternavn, sier den vordende far, Morten Eimot.

Hvorfor sier vi "juksepave"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio