Fire hundre år som dansk lydrike var avgjørende for det norske språket, mener
Per Ivar Vaagland, generalsekretær i Fondet for dansk-norsk samarbeid. For det
første mistet vi skriftspråket vårt, gammelnorsk. I stedet fikk vi et dansk
skriftspråk som var enerådende til langt ut på 1800-tallet. Og hadde vi ikke
hatt dette danske skriftspråket, ville vi heller ikke fått nynorsk og bokmål.
På grunn av dansketiden startet språkutviklingen vår først etter 1814, sier
språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Universitetet i Agder. Hvis vi, som Sverige
og Danmark, hadde fått et nasjonalspråk noen hundre år tidligere, ville det
sett helt annerledes ut. Da ville det ha bygget på gammelnorsk og slett ikke
vært preget av den språklige friheten vi har i Norge, både skriftlig og
muntlig.
Da Norge ble fri fra danskene, begynte arbeidet med å lage et eget, norsk
språk. Det syntes danskene var uforståelig og urimelig, forteller Jørn Lund,
språkprofessor og rådgiver for Fondet for dansk-norsk samarbeid. Fremdeles er
det mange i Danmark som synes det er sært at Norge har to skriftspråk.
Den norske språkstriden var også vanskelig å forstå for danskene. Kanskje ikke
så rart, for den var noe helt for seg selv. Den hadde eksotiske trekk, sier
Helge Dyvik, språkprofessor ved Universitetet i Bergen. Han mener det spesielle
lå i at striden stod mellom norske nordmenn fra Norge, ikke mellom etniske
grupper eller mellom grunnleggende forskjellige språk. I begynnelsen hadde
striden to fronter: på den ene siden stod tilhengerne av Ivar Aasens lansdmål,
på den andre siden riksmålstilhengerne. Begge leire mente de hadde den beste
løsningen for et felles, norsk skriftspråk. Etter at det vi i dag kaller
nynorsk og bokmål fikk status som likestilte skriftspråk, fulgte mange
rettskrivningsreformer. Noen av dem skapte også rabalder. Den mest
kontroversielle reformen kom i 1938, forteller Helge Dyvik. Målet var at bokmål
og nynorsk gradvis skulle nærme seg hverandre, for senere å smelte sammen i et
felles samnorsk.
Rettskrivningsreformen ble vedtatt, men noe samnorsk fikk vi aldri.
Har vi fremdeles et norsk skriftspråk om 200 år? Forfatter og språkviter Helene
Uri er optimist, og tror at vi har det. Men språket vil være annerledes, med
blant annet mange nye ord fra engelsk og kanskje også fra minoritetsspråk.
Sylfest Lomheim, språkprofessor ved Universitetet i Agder, ser ikke fullt så
lyst på fremtiden for norsk skriftspråk. Hvis vi fremdeles skriver norsk om 200
år, vil det ikke være bokmål eller nynorsk, men samnorsk, tror Lomheim.
Rubrikk: Hurra for dansketiden! sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr. Hadde det
ikke vært for hundreårene som dansk lydrike, ville vi ikke hatt nynorsk og
bokmål. Vi ville heller ikke hatt den språklige friheten vi har i Norge i dag. Hør episoden i appen NRK Radio