Språksnakk

Det burde være mer normert tale på TV og radio, mener lytter Harald Lykke. Han møter NRKs språksjef Erik Bolstad, som svarer på kritikken.

Hvordan har innsjøen Sperillen fått navnet sitt? Det kommer av fasongen, forteller navnegransker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger.

Hvorfor sier vi at "det flasker seg"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

I noen kulturer har følelsene vært plassert andre steder enn i hjertet, forteller Yann de Caprona, som har skrevet boken "Kjærlighetens mytologi".

Språkviter Kristin Fridtun gir et eksempel fra Salomos ordspråk i Bibelen, der vi kan lese at "nyrene mine jubler".

Mange synes det er vanskelig å forstå den danske tellemåten. Den bygger på et tyvetallsbasert tallsystem, forklarer språkprofessor Helge Dyvik ved Universitetet i Bergen.

Hvorfor heter det "skitt fiske"? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

- Hadde Kielfreden kommet i 1714 i steder for 1814, ville vi ikke hatt noen språkstrid i Norge, sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Universitetet i Agder. 1800-tallet var nasjonalromantikkens tid, og ifølge nasjonalromantikken var det avgjørende for en nasjon å ha et eget språk. Derfor var det viktig for den nye nasjonen Norge å finne fram til et norsk språk. Men hva var norsk? Var overklassens talte riksmålet norsk, eller skulle man se til dialektene? Slik begynner historien om norsk språkstrid. I dette programmet tar Ernst Håkon Jahr oss med gjennom stridens tre epoker. Vi ender opp i vår tid, med spørsmålet "har vi fremdeles språkstrid i Norge?" Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

- Må jeg gjøre det? spør dansken. - Nei du må ikke, svarer nordmannen, og misforståelsen er et faktum. For på dansk betyr "må" å få lov til. - Det lille ordet har skapt en del trøbbel i ekteskapet, sier norske Hanne Berger, som er gift med en dansk mann. - Det er den danske betydningen som er den opprinnelige, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp.

I Oslo finner du både torv og torg. - Jernbanetorget og Stortorvet er eksempler på inkonsekvent navnebruk, sier navnegransker Inge Særheim. Han mener kommunene mangler kunnskap om hvordan gatenavn og stedsnavn bør skrives.

Har substantivene skap og landskap noe til felles? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvis vi bare strekker oss litt, går det helt fint for nordmenn, svensker og dansker å forstå hverandre. Det mener språkviterne Jørn Lund, Ylva Byrman og Sylfest Lomheim. I denne spesialsendingen svarer de på lytterspørsmål fra hele Skandinavia.

Reporter Randi Lillealtern er i København, der hun møter både svensker, nordmenn og dansker. Hvordan synes de det er å forstå og bli forstått? Og hva synes de om at nordmenn, svensker og dansker noen ganger slår over til engelsk for å forstå hverandre?

Den danske språkforskeren Karen Margrethe Pedersen vil helst se på norsk, svensk og dansk som skandinaviske dialekter.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Ikke alle nyord slår like godt an. I 1995 ble "internaut" registrert for første gang i europeiske land, blant annet i Norge. Spanjolene bruker gjerne ordet, men nordmenn foretrekker å si "nettsurfer" eller "nettbruker", forteller Ole Våge i Språkrådet. Han forklarer også hvordan smarttelefonen har gjort "fotobombe" til et ord vi trenger. Men et eget navn på den angsten du kan føle når du har sendt en e-post eller sms til feil person, det har vi ennå ikke laget.

I norsk er det strenge og kompliserte regler for hvor du kan ha tjukk l, forteller språkforsker Jan Kristian Hognestad. To lyttere er uenige om ordet klasse kan ha tjukk l i østlandsdialekter.

Noen steder i landet kalles sjøen for "vannet", og innsjøer heter "fjord". Hva kommer det av? Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Jens Stoltenberg snakker engelsk slik mange andre nordmenn gjør, med et snev av norsk aksent. Og på nettet dukker kommentarene opp: flaut og pinlig! Men at NATO-sjefen ikke høres amerikansk eller britisk ut kan være en fordel, mener språkforsker Annjo Greenall ved NTNU.

Retroflekser er sjeldne lyder. De oppstår for eksempel når østlendinger trekker sammen r og t i ord som "vært", eller r og n som i "hjerne".

Det er nesten ingen språk i hele verden som har retroflekser, forteller språkforsker Jan Kristian Hognestad ved NTNU.

Hva betyr "galtestøkke"? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

- Det skal ikke være billig å kjøpe et ord, sier Anne Middelboe Christensen. I en gammel bygård i København har hun åpnet ordbutikk. Hvert ord kan bare selges en gang, og prisen er 500 kroner. Om et års tid stenger hun butikken, og skriver en diktsamling av alle ordene hun har solgt.

Nordlendingene har en egen måte å uttrykke framtid på, sier språkforsker Leiv Inge Aa. Hvis f.eks. en østlending sier "jeg skal selge bilen", kan en nordlending si "æ blir å selge bilen". Denne futurumsformen er bare registrert i nordnorske dialekter.

Ordet "øl" kan ha tre kjønn, forteller Sylfest Lomheim. I lytterspalten forklarer han også forskjellen på balkong, altan, terrasse og veranda. Programledere er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hva skjer når personer som snakker flere språk rammes av afasi? Selv om man har snakket to språk like godt før skaden, kan det hende at det ene blir dårligere enn det andre etter hjerneslaget, sier logoped Monika Knoph ved Universitetet i Oslo.

Mange gårder og daler har fått navn etter elver, forteller navnegransker Inge Særheim.

Hva betyr "tipp" i ordet tippoldefar? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Er det noen vits i å undervise i norsk grammatikk? Store undersøkelser på 70- og 80-tallet slo fast at det ikke hadde noe for seg. Allikevel fortsatte skolen med grammatikkformidling. Først nå viser nyere forskning at elevene kan ha utbytte av å lære grammatikk, forteller Kjellbjørn Karsrud. Han har skrevet en masteroppgave om synet på grammatikk fra den første norske læreplanen kom i 1939, og fram til i dag.

Det er ikke bare her i landet vi lar oss hisse opp over engelsk innflytelse i norsk. I Frankrike har et spesielt slagord skapt voldsom debatt. Det er nemlig forbudt å bruke engelsk i reklametekster, bare fransk er tillatt. Men den lille byen Loche blir allikevel markedsført på en blanding av fransk og engelsk: "I loches you!" Slikt blir det bråk av, rapporterer Johan Tollgerdt.

Finnes det flere navn på soll enn flatbrødsoll? Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio