Språksnakk

Tjue år gamle Maria Navarro Skaranger debuterer med boken «Alle utlendinger har lukka gardiner». Handlingen er hentet fra det flerkulturelle miljøet i drabantbyen Romsås i Oslo, der også forfatteren selv har vokst opp. Skaranger har fått mye oppmerksomhet fordi hun er den første som skriver en roman på "kebabnorsk", eller det som på fagspråket kalles norsk multietnolekt.

- Språket i romanen kan peke framover mot en ny måte å snakke norsk på, sier språkforsker Olaf Husby ved NTNU. - Nei, jeg er ikke enig, svarer professor Bente Ailin Svendsen ved MultiLing, Universitetet i Oslo. Hun mener at eventuelle språkendringer blant unge ikke henger sammen med påvirkning fra flerspråklige miljøer.

Nok en spesiell bokutgivelse: den første boken på norsk romani kom ut på tampen av fjoråret.

- Det var rart å se sitt eget språk nedskrevet, sier Anna Gustavsen. Sammen med datteren Mariann Grønnerud har hun samlet historier fra norske tatere. De har samarbeidet med språkprofessor Rolf Theil, Universitetet i Oslo. Meningen er at boken bl.a. skal brukes i undervisning i skolen.

Heter det 'tiden og veien' eller 'tiden av veien'? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Mange faste uttrykk finnes ikke på nynorsk, som f.eks. "familiens sorte får" eller "glimre ved sitt fravær". Margunn Rauset ved Universitetet i Bergen skriver doktoravhandling om faste uttrykk i bokmål og nynorsk.

"Foten av fjellet", "hjertet av byen" ... ordbokforfatterne Yann de Caprona og Kristin Fridtun er opptatt av hvordan vi mennesker bruker kroppen for å beskrive omgivelsene våre.

En god del stedsnavn som i dag ender på -en, hadde opprinnelig -vin som siste stavelse. Bergen er en av dem, forteller navnegransker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger.

Hvorfor heter det "å slå på tråden"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Tobias Liland er nordlending i Oslo, og får ofte høre at han er heldig som snakker dialekt. - Det er synd hvis oslofolk mener de ikke har en dialekt, sier Liland. Men språkforsker Karine Stjernholm bekrefter at dette er en ganske vanlig oppfatning. Det henger blant annet sammen med opplevelsen av å snakke et slags standard talemål, sier Stjernholm.

Etter 300 år i Norge har kvenene endelig fått sin egen grammatikk. Men den alene kan ikke redde det kvenske språket, sier Eira Söderholm ved Universitetet i Tromsø. Det er Söderholm som har skrevet grammatikkboken.

Å hendtre er et dialektord for armgang, forteller Tor Erik Jenstad. Han svarer på lytterspørsmål i dag. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Enn om vi hadde hatt bare tre kommaregler? På 70-tallet kunne det blitt en kommarevolusjon i Norge, skriver Bård Borch Michalsen i boken "Komma". En gruppe i Norsk Språkråd foreslo nemlig å gjøre nesten alle kommaregler valgfrie.Slik gikk det ikke og fremdeles gjør vi haugevis av kommafeil, sier Daniel Ims i Språkrådet.

På 1700-tallet var Bergensdialekten påvirket av blant annet tysk. Men ingen skarret på r-ene, forteller språkprofessor Agnete Nesse ved Høyskolen i Bergen.

"Å gjøre en forskjell", sa statsministeren i nyttårstalen sin. Men heter det egentlig det? Nei, svarer Sylfest Lomheim. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvilket budskap virker best, "Takk for at du ikke røyker" eller "Røyking forbudt"? - Skilt med en vennlig eller humoristisk tone har nok større effekt enn de strenge skiltene, tror språkforsker Jan Svennevig. Han har registrert flere hundre skilt, og undersøkt hvordan påbud og forbud blir formidlet.

Et nyttårsforsett om å gjøre færre kommafeil er en god idé, mener Bård Borch Michalsen. Han har skrevet bok om kommategnet, og i Språkteigen forklarer han tre kommaregler det syndes mye mot.

Hva betyr ordet "liten", som i utrykket "i siste liten"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Vi får stadig flere svake verb, sier språkprofessor Kristin Melum Eide ved NTNU. Det skyldes blant annet at alle nye verb får svak bøying. Et eksempel er verbet å tvitre. Sterke verb som brukes sjelden, kan dessuten ende opp med å få svak bøying. Det skjedde i sin tid med verbet å flå, forteller Melum Eide.

Ulike treslag har gitt navn til mange steder i Norge, forteller navnegransker Inge Særheim. Stedet Hetland er for eksempel oppkalt etter hassel.

Har ordene "behandle", håndtere" og "hanskes med" noe til felles? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Språkteigen kårer "robust" til årets ord. Det har blitt et mye brukt honnørord i politisk retorikk, så mye brukt at det kanskje har mistet litt av kraften? Særlig i debatten om kommunereformen har ordet robust dukket opp igjen og igjen: vi skal ha robuste kommuner med robuste løsninger! Robust er også et ord som lytterne har vært opptatt av i 2014, både i brev til spørrespalten vår og på sosiale medier. Ordet robust er i slekt med det latinske ordet for eik, - et solid og sterkt treslag, sier Sylfest Lomheim.

I Sverige er cisperson et av årets nye ord, forteller programleder Emmy Rasper fra Språket i P1. En cisperson er en person som identifiserer seg med det biologiske kjønnet han eller hun er født med og oppdratt til. Ved å bruke begrepet «cisperson» gjøres det tydelig at alle har en kjønnsidentitet, ikke bare kjønnsminoriteter som for eksempel transpersoner.

I Danmark har det vakt en del oppsikt at "mobilepay" er kåret til årets ord, både fordi det er et engelsk ord og fordi det er en merkevare. MobilePay er en applikasjon fra Danske Bank. Med den kan du betale via mobiltelefonen din. Programleder for Sproglaboratoriet, Helle Solvang, sier at over to millioner dansker bruker MobilePay, som også har blitt et verb i dansk: "jeg skal mobilepaye deg." Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvorfor står det "jacket", "pant" og "mitten" når Intersport reklamerer for sportsklær, spør kulturjournalist Oda Bhar. Hun synes det er merkelig med engelske og norske ord om hverandre i annonseteksten. Noen ganger kan det være kulere å bruke engelsk, sier markedsdirektør Kjetil Løken i Intersport. Han lover allikevel å skjerpe språkbruken i kundeavisene.

Tor Erik Jenstad forklarer julematord: medister, kalkun, rakfisk og andre klassikere på tallerkenen nå i desember.

Har ordene senior og senil noe med hverandre å gjøre? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Anders Parmann har dysleksi. Han opplever ofte at mennesker han ikke kjenner påpeker skrivefeilene hans. Det kan godt skje i full offentlighet, som for eksempel i en nettdebatt. - Jeg skulle ønske folk ville se forbi skrivefeilene og heller bry seg om innholdet, sier Parmann. Han mener det er snobbete å ikke ta andre seriøst fordi de gjør feil når de skriver.

De minste barna plasserer helst eiendomspronomenet foran substantivet, i motsetning til hva voksne gjør. - Det er enklere for små barn å konstruere "sin bil" enn "bilen sin", mener Språkprofessor Merete Anderssen ved Universitetet i Tromsø. Du slipper å bøye substantivet når eiendomspronomenet står foran.

Hvorfor sier vi "snøkjerringer"? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Språket i helsevesenet kan være vanskelig å forstå for pasienten. Arne Lie Christensen forstod ikke et ord av brevet han fikk fra sykehuset. Brevet skulle fortelle ham om resultatet av en undersøkelse. Teksten bestod av medisinske ord og uttrykk. - Jeg følte meg umyndiggjort, sier Christensen. - Vi trenger en nasjonal strategi for et mer forståelig helsespråk, mener kommunikasjonsrådgiver Ram Gupta ved Oslo universitetssykehus.

Ordet 'sigøyner' har vært svartelistet i NRK siden 2008. Nå er det greit å bruke det igjen, forteller Erik Bolstad, som er språksjef i NRK. - Dersom en person ønsker å bli kalt sigøyner, bruker vi det ordet, sier Bolstad. - Andre vil kalles rom, og da gjør vi det.

Er det en sammenheng mellom ordet infanteri og det engelske 'infant'? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio