Språksnakk

Denne spesialutgaven av Språkteigen handler om dialektenes posisjon i Skandinavia.

- Norsk distriktspolitikk har vært avgjørende for den situasjonen vi har i Norge i dag, der dialektbruk er akseptert i alle samfunnslag. Det sier språkprofessor Helge Sandøy ved Universitetet i Bergen.

I Sverige er situasjonen en annen. Helt fram til 60-tallet ble barna nektet å snakke dialekt på skolen, forteller språkprofessor Eva Sundgren, språkprofessor ved Mälardalens högskola i Eskilstuna. I dag er det ikke mye igjen av dialektene. Det er mer snakk om et standard talemål med regionalt tonefall. - Hvis du vil gjøre karriere i Sverige, bør du ikke snakke dialekt, sier Eva Sundgren.

I Danmark har dialektene vært døde i flere tiår, mener Tore Kristiansen, språkprofessor ved Københavns Universitet. Han deler dansk talespråk inn i tre varianter, et konservativt københavnsk, et moderne og "kult" københavnsk, samt et københavnsk som er farget av regionen taleren bor i.

Programleder er Ann Jones.

Sendetider i NRK P2: søndag kl.09.30, reprise torsdag kl.06.03. Hør episoden i appen NRK Radio

Når grekerne i disse dager roper "oxi", er det noe de kjenner igjen som sin nasjonale identitet, sin selvstendighetsfølelse, sier Aslak Rostad, førstelektor i klassiske fag ved NTNU. Bakgrunnen er en hendelse fra 2.verdenskrig, der grekerne sa "nei" da Benito Mussolini ville plassere militære styrker på gresk jord. Hvert år den 28.oktober feirer grekerne "oxi-dagen".

V2 kalles regelen om hvordan verbet skal plasseres i en norsk setning. Det er en sjelden regel som finnes i få språk, forteller Kristin Melum Eide, professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU. Hun mener regelen er sårbar, og kan komme til å forsvinne.

Har ordene kinkig og kinky noe til felles? Toril Opsahl og Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

21.06.2015 Å gjenskape et språk

Hvordan rekonstruere urindoeuropeisk?

Urindoeuropeisk ble snakket for 6-7000 år siden, med lyder vi ikke finner i moderne språk. Helt siden 1800-tallet har språkforskere arbeidet for å finne ut hvordan urindoeuropeisk hørtes ut, forteller Michael Schulte, språkforsker og runolog ved Universitetet i Agder.

Kan det hende at ordet 'lapskaus' opprinnelig var norrønt? Sylfest Lomheim har tro på den teorien. Vi oppsummerer lytternes forslag til forklaringer på 'lapskaus'.

Er det feigt å si "jeg tenker" i stedet for "jeg mener"? Sylfest Lomheim og Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Urindoeuropeisk er opphavet til bl.a. norsk, engelsk og tysk. Det ble snakket for 6000-7000 år siden, men hadde sannsynligvis ikke noe skriftspråk, forteller språkprofessor og runolog Michael Schulte ved Universitetet i Agder.

Jenter er bedre lesere enn gutter. Forspranget får de allerede i barnehagen, viser en ny studie fra Lesesenteret i Stavanger. Elisabeth Brekke Stangeland ved Universitetet i Stavanger er en av forskerne bak studien.

Hva betyr resleielig? Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre dialektspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

En hjørnestensbedrift i et lite samfunn kan skape dialektendringer. Det skjedde blant annet i Sauda i Rogaland. På 1920-tallet etablerte Elkem et smelteverk der, og de rekrutterte arbeidskraft fra utlandet og andre steder i Norge. Over tid forandret saudadialekten seg, og vi fikk en såkalt industridialekt. Randi Neteland ved Universitetet i Bergen har skrevet doktoravhandling om industridialekter.

Ny applikasjon gir deg nordnorsk bannskap når du trenger det! Arnfinn Killingtveit i Trondheim arbeider til vanlig med musikkteknologi og kunst. Men så fikk han en idé om at verden trenger en nordnorsk bannegenerator. Han lot en bekjent lese inn hundrevis av nordnorske ord og uttrykk. Et dataprogram setter dem sammen i utallige kombinasjoner, og resultatet er en applikasjon som skjeller deg ut på nordnorsk.

Hvorfor kan 'nek' være et skjellsord? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvis du sier "unnskyld, da", uttrykker du noe annet enn om du bare sier "unnskyld". Når 'da' står til slutt i setningen, farger det utsagnet ditt, forteller språkprofessor Kaja Borthen ved NTNU. Med "unnskyld, da" forteller du at dette er en unnskyldning med forbehold. Kanskje du sier unnskyld fordi den andre personen forventer det?

Noen språk kan ha felles trekk, selv om de ikke er i slekt med hverandre. Et eksempel er norsk og vietnamesisk, sier språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. I disse to språkene kommer de grunnleggende elementene ofte i samme rekkefølge i setningen. Et enkelt eksempel er "jeg spiser middag". I mange andre språk vil man si "jeg middag spiser".

Hvor kommer ordet 'nips' fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Jorunn Simonsen Thingnes er masterstudent ved Universitetet i Oslo. Hun har avdekket at nynorskversjonene av universitetets eksamensoppgaver er fulle av språkfeil. Flest feil finner hun i oppgavetekstene fra det matematisk-vitenskapelige fakultetet. Studiedekan Solveig Kristensen beklager, og vil se nærmere på funnene i masteroppgaven. Jorunn Simonsen Thingnes mener universitetsledelsen nedprioriterer nynorsken. Prorektor Ragnhild Hennum er ikke enig. Hun sier kvalitetssikringen av språket i oppgavetekstene er god.

- Hvorfor avslutter vi en påstand med "ikke sant", når det vi har sagt synes temmelig sant, spør en lytter. Når vi bruker 'ikke sant' uttrykker vi bl.a. at vi tror samtalepartneren vil være enig, svarer Jan Svennevig, professor i språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Hva er bakgrunnen for verbet 'å hute', som i "hut deg hjem"? Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Fellesskap og frihet er blant temaene som går igjen i de unges taler på nasjonaldagen. Det forteller retorikkprofessor Johan Tønnesson ved Universitet i Oslo. Et internasjonalt forskningsprosjekt om Grunnloven har blant annet analysert norske elevers 17.mai-taler.

Tolv år gamle Sigve Asbjørnslett fra Trondheim skal holde 17.mai-tale på skolen sin, Berg Barneskole. - Det viktigste budskapet i talen er at vi må ta vare på hverandre, sier han.

Grunnlov, mai, rødt, hvitt og blått ... Sylfest Lomheim forklarer ord knyttet til nasjonaldagen. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Vi mennesker vil gjerne bli likt, derfor tilpasser vi språket til den vi samtaler med, sier språkforsker Jenny Nilsson fra Institut för språk och folkminnen i Göteborg. Hun har blant annet studert hvordan en billettselger hilser kunden med samme hilsningsord som kunden bruker. En analyse av samtaler mellom ungdommer, viste hvordan vi kan ta etter dialekttrekk hos hverandre.

Mange norske stedsnavn har ord for seter eller støl i seg, 'Studul' er et slikt ord, som i Hansstudulen, forteller navnegransker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger.

Flere lyttere har reagert på at frasen "ha en god dag" dukker opp i nyere filmer med handling fra 2.verdenskrig. - Jeg vokste opp på 40- og 50-tallet, og vi sa "adjø" eller "morna", skriver Knut Wester i et lytterbrev. Han mener vi begynte å si "ha en god dag" først rundt 1980.

Hvorfor heter det å skille snørr og bart? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

03.05.2015 Ordet friluftsliv

'Friluftsliv' brukes også i tysk og engelsk

Ordet friluftsliv dukker opp i Norge på midten av 1800-tallet. Det har blitt et typisk norsk ord. Sturla Berg-Olsen i Språkrådet forteller at hvis han søker på 'friluftsliv' på nettet, får han mange flere norske treff enn svenske og danske.

Ordet friluftsliv brukes også i tysk og engelsk, i visse sammenhenger. Det forteller Nils Faarlund, som har arbeidet med friluftsliv i snart 50 år.

En metafor kan gjøre det enklere å formidle noe abstrakt, sier Helga Mannsåker ved Universitetet i Bergen. "Å få det inn med teskje" er en av mange metaforer knyttet til servering av mat.

Hvorfor heter det 'sønnavind'? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio