Språksnakk

Hvorfor finnes det så mange ord og uttrykk om og med hender i språket vårt? Språkviterne Sylfest Lomheim og Toril Opsahl svarer på spørsmål fra lytterne. Du får blant vite at når eselet "skryter", er uttrykket hentet fra det lavtyske "schruten", som kan bety 'snorke' eller 'puste'. Ordet "sjenert" kan spores tilbake til det hebraiske "gehenna", som i vestlige språk gjerne oversettes med 'helvete'. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Er ikke ordet fotgjenger egentlig smør på flesk? Hvorfor sier vi ikke bare gjenger, eller ganger? Og er det ikke snart på tide å akseptere 'bekymringsverdig' som et alternativ til 'bekymringsfull'? Sylfest Lomheim og Toril Opsahl svarer på spørsmål fra lytterne. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Teknologien kan hindre språkmøter mellom oss skandinaver, mener Lars-Olof Delsing, professor i nordiske språk ved Lunds universitet. Når vi er på besøk i hverandres land, snakker vi mindre med hverandre. Vi bruker heller GPS enn å spørre om veien, og holder heller på med mobilen enn å prate med en fremmed på toget.

Men moderne teknologi kan også gi oss nye muligheter til å kommunisere på kryss og tvers i Skandinavia. Nettstedet Norden i skolen lar elever i hele Norden møtes på nettet og snakke sammen, forteller programsjef Thomas Henriksen. Han mener unge i Skandinavia tror det er vanskelig å forstå hverandres språk. For å endre syn, må de få prøve det ut selv, sier Henriksen.

Agnete Jørstad Andersen er lærer ved Ris skole i Oslo. Hennes åttendeklasse fikk en svensk vennskapsklasse gjennom Norden i skolen. De hadde en skoledag sammen via nettet. Det viste seg at de forsto hverandre mye bedre enn de trodde på forhånd. Dersom det oppstod kommunikasjonsproblemer, klarte elevene å løse dem selv. - Dette vil jeg gjerne gjøre igjen, sier Agnete Jørstad Andersen.

Hvorfor sier svenskene Venedig og Neapel? Sylfest Lomheim og Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Å kunne vise hvem man var i familie med var et slags forsikringsbevis i vikingetiden, sier navneforsker Benedicta Windt-Val. En ætt var pliktig til å stille opp for alle sine. Havnet du i en krisesituasjon, var du garantert hjelp.

Svar som begynner med 'nei' signaliserer ofte at det som kommer ikke helt oppfyller forventningene i spørsmålet, sier språkprofessor Jan Svennevig ved Universitetet i Oslo.

Hva betyr å peta? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

De første ordene som ble brukt om mennesker med psykiske lidelser, var gal, rasende og avsindig. På 1800-tallet byttet man dem ut med 'sinnssyk'. Siden har det dukket opp mange ulike måter å omtale psykisk syke på. I dag er ordbruken blitt mer generell, for eksempel 'bruker' og 'klient'. Anne Botslangen, som har skrevet doktoravhandling om språkbruk i psykiatrien.

Frokost er egentlig et sammensatt ord. 'Fro' betyr tidlig, og 'kost' betyr mat. 'Stakkar' og 'fjøs' er andre eksempler på sammensatte ord der opphavet har blitt uklart for oss, sier pensjonert språkprofessor Arne Torp.

I over hundre år snakket vi om de "sinnssyke". I dag er de "brukere" og "klienter". Anne Botslangen har skrevet doktoravhandling om språkbruk i psykiatrien.

Hvorfor sier vi "hold snavla"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hva skal til for at en e-post oppfattes som seriøs? På jobben sender lytter Jon Larsen ofte mail til kunder. Han spør blant annet om han kan bruke smilefjes i slike henvendelser. Aud Søyland er medforfatter av boken Norske Skriveregler, der det også er et kapittel om digital kommunikasjon. Hun mener Larsen bør være forsiktig med smilefjes og emotikon i korrespondanse med kunder.

Unge døve i Skandinavia velger ofte amerikansk tegnspråk framfor nasjonale tegnspråk når de skal snakke sammen. Vi ser den samme trenden blant døve som blant hørende, sier Asger Bergmann: Nabospråkforståelsen er dårligere enn før. Tomas Hedberg, Sonja Myhre Holten og Janne Boye Niemelä er alle tre i Nordisk tegnspråknettverk. De mener nordiske tegnspråk bør inn på læreplanen for døve skoleelever. Tolkene du hører, heter Mariann Eidberg, Jane Søvsø og Janne Lundberg.

Hva betyr 'dom', som i ordene alderdom og barndom? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Når journalister skriver om økonomi, henter de metaforer fra områder som for eksempel helse, krig og meteorologi, forteller Christian Langerfeld ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Metaforer for bevegelse egner seg godt til å beskrive aksjekurser: De kan stupe, knele eller fyke til himmels. I en doktoravhandling har Langerfeld sammenlignet metaforbruk i avisartikler om økonomi og næringsliv, med vitenskapelige tekster om samme tema.

I over tjue år arbeidet døve i Norden for å bli enige om et felles nordisk tegnspråk. På 60-tallet begynte man å forske på tegnspråk, og innså at tegnspråkene i de ulike landene var fullverdige språk. Dermed ble hele prosjektet lagt dødt, forteller Asger Bergmann, tidligere leder for Danske Døves Landsforbund. Han blir tolket av Jane Søvsø.

Hvorfor sier vi "å legge inn årene"? Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Regelen om høflig tiltale blir ikke praktisert så strengt lenger i Tyskland, forteller professor Steffen Höder ved Universitetet i Kiel. Før sa man "Sie" til alle fremmede voksne man møtte. Nå er unge mennesker i 30-årene dus med hverandre, sier Höder. I noen miljøer er man også dus uansett alder. Aftenposten-journalist Ingrid Brekke opplevde å bli rettet på da hun skulle klippe seg i en frisørsalong i Berlin. "Her er vi uformelle og sier du, ikke Sie", var beskjeden hun fikk.

Når morsmålet ditt ikke er det dominerende språket i samfunnet du lever i, kan du risikere å miste det. Det har for eksempel skjedd med mange norskamerikanere, sier Kristin Melum Eide, professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU.

Hva er forskjellen på å sette noe i spill og å sette noe på spill? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

- Et morsmål er ikke nødvendigvis det språket moren eller faren din snakker, sier språkprofessor Kristin Melum Eide ved NTNU i Trondheim. Gjennom blant annet flytting, kan morsmålet bli et helt annet enn foreldrenes. Du kan også ha flere enn ett morsmål.

Stedsnavnet Skjelbred betyr "bred som et skjold" og har fått navn etter en formasjon i terrenget, forteller navnegransker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger.

Heter det svartsmusket eller svartmusket? Sylfest Lomheim og Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Det norske dialektriket er helt spesielt i europeisk sammenheng. Situasjonen i andre land har vært at dialekter forsvinner, og et standard talemål blir det dominerende. Det er det man snakker som politiker, i etermediene og på andre offentlige arenaer i samfunnet. "Hvis en minister snakket dialekt, ville jeg le", sier tyske Ralf Müller.

I Frankrike lærer skolebarna å snakke standard fransk. Samtidig får de høre at dialekten som de snakker hjemme, ikke er ordentlig fransk, sier språkforsker Kathrine Asla Østby.

Språkprofessor Helge Sandøy ved Universitetet i Bergen forteller hvordan behovet for standard talemål oppstod i forbindelse med statsdannelsene på 1500-tallet. Å ha ett standard talemål skulle styrke enhetsfølelsen. Det var den sosiale elitens språk som ble modell for dette talemålet.

I dag er tendensen at flere talemålsvarianter blir brukt i offentligheten, først og fremst i mediene. Det er blant annet tilfelle i Sveriges Radio, sier språkprofessor Eva Sundgren. Før skulle alle bruke en nøytral standard i radioen, forteller hun. Nå kan man ofte høre standard tale med regionalt tonefall, for tradisjonelle dialekter finnes knapt lenger i Sverige.

Helge Sandøy tror andre europeiske land vil følge etter Norge, det vil si at det vil bli mer akseptert å snakke dialekt offentlig, eller iallfall snakke med et tonefall fra den regionen du hører hjemme i. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio