Over flere år har "på" tatt over i uttrykk og vendinger der vi tradisjonelt har brukt andre preposisjoner. Vi kan si "ta en debatt på" i stedet for "en debatt om", eller "ha kontroll på" i stedet for "kontroll over". Leiv Inge Aa ved Høgskulen i Sogn og Fjordane kaller "på" en landvinnerpreposisjon.

"Den type ting" er et uttrykk som blir mer og mer brukt, og som erstatter "den slags" og "og lignende". Språkforsker Oda Røste Odden tror vi kan ha hentet uttrykket fra engelsk.

Heter det "på halv tolv" eller "på halvt hold"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Åse Wetås er ny direktør i Språkrådet. Hun mener flere bokmålsbrukere bør være stolte av skriftspråket sitt. Siden minst 85% av oss skriver bokmål, blir det gjerne oppfattet som en nøytral målform. Å bruke nynorsk, derimot, blir sett på som en personlig erklæring. Dersom vi skal bevare norsk som et samfunnsbærende språk, er vi avhengige av at alle er glade i skriftspråket sitt, også bokmålsbrukerne, mener Wetås.

For noen hundre år siden skilte vi ikke mellom nasjonalspråkene norsk, svensk og dansk, forteller språkforsker Ivar Berg ved NTNU. I tekster fra 1100-tallet blir språket i hele Skandinavia kalt for "dansk tunge." Første gang språket symboliserer en nasjon i Skandinavia, er i 1520-årene, når Gustav Vasa blant annet gir skriveren ordre om å bruke morsmålet sitt, svensk.

Hvorfor sier vi "helt baluba"? Toril Opsahl svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

"Godhetsselfie" og "klikkokrati" er to av nyordene i Sverige og Danmark. Det er Emmy Rasper fra Sveriges Radio og Helle Solvang fra Danmarks Radio som forteller om nykommere i språket i 2015.

"Stratenrøver" er et av favorittordene til lytter Sigrid Randers-Pehrson i Vesterålen. Hun samler på gammeldagse ord.

I den siste sendingen i desember pleier Språkteigen å kåre "årets ord". Det er ikke et nytt ord, men et etablert ord som forteller oss noe sentralt om året vi snart legger bak oss. Årets ord 2015 i Språkteigen er "flyktning". - Det er et ord vi ikke kommer utenom når 2015 skal oppsummeres, sier Sylfest Lomheim. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hva betyr "lønnlig" og "paradisgrønt"? Sylfest Lomheim forklarer vanskelige ord i julesangene. Mister vi noe av mystikken og stemningen når vanskelige ord og formuleringer byttes ut i julesangene? Det er naturlig at noen av tekstene moderniseres, mener Lomheim.

Heter det på eller i Lillehammer? Hva er det som avgjør om skal bruke preposisjonen på eller i når vi snakker om byer og tettsteder? Det finnes et hovedmønster, forteller Leiv Inge Aa ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Samtidig viser han til at lokalbefolkningen selv bestemmer hvilken preposisjon de vil bruke.

I Bergen kommune ligger Grøvlesvingen, men hva betyr "grøvle"? Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hva er forskjellen på å gå i teateret og å gå på teateret, spør en lytter. I dette tilfellet uttrykker preposisjonen "i" at du er i et lokale, mens "på" uttrykker at du er ved en teaterhendelse, sier Leiv Inge Aa ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Du kan være på teater selv om du ikke er i en bygning, f.eks. gateteater.

NRK-reportere får ikke si "sjole" og "sjøtt". For første gang har NRK laget retningslinjer for dialektbruk på lufta. Vi må unngå misforståelser og "støy", samtidig som vi støtter opp om god dialektbruk, sier språksjef Ragnhild Bjørge.

Hvorfor sier politikerne at de "leverer på" noe? Språkforsker Toril Opsahl ved Universitetet i Oslo kommenterer dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hva betyr "Norge"? Hvis du f.eks. slår opp i Store Norske Leksikon, står det at Norge og Noreg kommer fra det norrøne "norðrvegr" og betyr 'veien mot nord' eller 'landet mot nord'. Og dette er den vanlige forklaringen. Men nå må oppslagsverk og skolebøker skrives om, sier språkprofessor og runolog Michael Schulte ved Universitetet i Agder. Han lanserer en ny tolkning av navnet "Norge", nemlig veien langs de smale fjordene/sundene.

Over to tusen nordmenn har blitt spurt om hva de assosierer med ordet "klimaendring". Språkprofessor Kjersti Fløttum ved Universitetet i Bergen leder LINGCLIM-prosjektet, som undersøker hvordan språk og retorikk påvirker klimadebatten.

Hva kommer uttrykket "pailabban" av? Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

"Pedalsosial" og "vampyrstrøm" er nye, "grønne" ord du kan finne på nettstedet Redefine.xyz. - Det er viktig å bruke ord som skaper følelser og bilder, når vi skal snakke om miljø, mener Kajsa Li Paludan. Hun er i Paris under klimatoppmøtet, for å rapportere for en av de danske avisene.

Mange norske talemål har ikke objektsformene DEM og HENNE. Men i bokmål er de obligatoriske. - Når folk ikke bruker disse formene i dialekten sin, er det vanskelig å holde orden på dem i skrift, sier språkforsker Ivar Berg ved NTNU.

Hva betyr "med brask og bram"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Noen uttaler av ordet "initiativ" er ren slurv og bør settes i skammekroken, sier språkforsker Jan Kristian Hognestad. Han mener det må være lov å gi råd om uttale, selv om vi ikke normerer talemål her i landet.

Nordmenn behersker ikke engelsk så godt som de tror, sier Annelise Ly ved Norges Handelshøyskole. I doktoravhandlingen sin undersøker hun blant annet hvordan nordmenn og kinesere i en teknologibedrift kommuniserer med hverandre på engelsk via e-post. Kineserne oppfatter av og til e-postene fra de norske kollegene som uhøflige og for direkte.

Hva kommer ordet "soldat" av? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

I over 60 år har Norge finansiert en lektorstilling i norsk ved Islands Universitet. Nå er ordningen endret, Kunnskapsdepartementet vil ikke lenger betale lønn til en norsklektor på Island. - Jeg forstår ikke regjeringen, sier Arbeiderpartiets Ruth Grung, som tok saken opp i Nordisk Råd tidligere i høst. Statsminister Erna Solberg svarte da at fra i år av ønsker myndighetene å gi et tilskudd til utenlandslektorene. De respektive landene må ansette og lønne dem selv. - Trist og helt utrolig at det nå er slutt, etter over 60 år med norsklektor her ved universitetet, sier språkforsker Audur Hauksdottir. Hun håper den norske stat kan gå med på å delfinansiere lektorstillingen. - Det kan bli vanskelig nå, mener avdelingsdirektør Vidar Pedersen ved SIU, Senter for internasjonalisering av utdanning. Det er de som forvalter lektoratordningen på vegne av departementet. Nå er avtalene om lektorater inngått fram til 2020, og det finnes ikke ekstra midler for denne perioden, sier Pedersen.

Det islandske språket trues fra flere kanter, men engelsk påvirkning er nå den største faren, mener språkkonsulent Jóhannes Bjarni Sigtryggsson ved Árni Magnússon-inst

ituttet for islandske studier i Reykjavík. Han sier den viktigste språkkampen nå dreier seg om å beholde islandsk som bruksspråk på alle samfunnsområder. Presset fra engelsk er stort, for eksempel i finanssektoren og i akademia.

Når det har kommet "hela" på marka, har det kommet frost. Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål om dialektord. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Islendinger kan ikke alltid bruke morsmålet sitt når de handler eller går på restaurant i Reykjavik. De siste årene har turismen økt voldsomt på den lille øya, og servicenæringen er avhengig av å importere arbeidskraft for å få hjulene til å gå rundt. Det fører til at mange ansatte på restauranter, puber, i suvenirbutikker og hoteller ikke snakker islandsk. - Jeg synes det er trist at jeg ikke kan snakke morsmålet mitt i mitt eget land, sier

Sigrún Stefánsdóttir, dekan ved universitetet i Akureyri.

Språkprofessor Áudur Hauksdóttir, som leder Vigdis Finnbogadottir institutt for fremmedspråk ved Islands Universitet, mener det er greit å bruke engelsk, så lenge det ikke påvirker det islandske språket. Men akkurat det er man bekymret for ved Árni Magnússon-instituttet for islandske studier i Reykjavík. - Utviklingen innen turistnæringen går så fort nå, vi vet ikke hvordan dette ender, sier språkkonsulent Jóhannes Bjarni Sigtryggsson. Det er viktig for et lite språk at det kan brukes på alle områder i samfunnet, mener han.

Hvor kommer uttrykket "sandpåstrøing" fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio