Språksnakk

På skolen pugget vi ordklasser: verb, adjektiv, preposisjoner og mange flere. Under Kunnskapsløftet i 2006 ble noen ord flyttet til andre klasser. Enkelte verbformer ble til adjektiver og "min" og "din" kalles ikke lenger eiendomspronomen, forteller språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger.

Utropstegnet ble funnet opp på 1300-tallet og var opprinnelig et tegn for å uttrykke begeistring, forteller Karianne Skovholt ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Innslaget om utropstegnet sendte hørte du første gang i Språkteigen 20.07.2014.

Hva kommer ordene "kjeltring" og "banditt" av? Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

- Da jeg ble mor oppstod en voldsom trang til å gi barna mine språket jeg selv aldri fikk, sier Susanne Amalie Langstrand-Andersen. Susanne Amalie er vokst opp i Skånland kommune i Sør-Troms. Hun er av samisk slekt og har hatt samisk i barnehage, skole og på universitetet. Men hjemme ble det snakket norsk, de eneste som snakket samisk sammen var besteforeldrene. Susanne Amalie forteller at hun forstod samisk, men turte aldri snakke det selv. Hun var redd for å snakke feil. Da hun ble mor for første gang, tok hun en avgjørelse. Hun bestemte seg for å snakke samisk med barna sine. - Jeg har også et ansvar for å gi samisk videre, så det ikke dør ut som språk, sier Susanne Amalie. Siden hun ikke behersker samisk fullt ut, er hun bekymret for om det hun gjør er riktig. Vil det svekke barnas tilknytning til henne, at hun ikke alltid kan uttrykke akkurat det hun vil på samisk, at grammatikken av og til er feil? Hun viser til at forskere anbefaler innvandrerforeldre å snakke morsmålet sitt til barna.

Hanne Gram Simonsen ved Universitetet i Oslo mener Susanne Amalies situasjon ikke kan sammenlignes med innvandrerforeldrenes situasjon. Hanne Amalies morsmål er norsk, og mannen hennes er norsk. Barna vil lære norsk uansett, dessuten går det an å ty til norske ord der de samiske ordene mangler. - Det går fint an å bruke to språk, sier Gram Simonsen.

Språkforsker Pia Lane kjenner seg igjen i Susanne Amalies situasjon. Hjemme hos henne ble det snakket kvensk, norsk og samisk. Hun forstod kvensk, men syntes ikke hun var flink nok til å snakke språket. Så da hun fikk det første barnet sitt, turte hun ikke snakke kvensk til datteren. Men for henne vil kvensk alltid være hjertespråket, det språket hun føler seg knyttet til og som vekker sterke følelser.

Over hele verden finnes det nå eksempler på at unge foreldre tar tilbake det minoritetsspråket som generasjonene før dem ikke fikk snakke, forteller Lane.

Hva betyr "ad undas"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Rullende r-er var et typisk trekk ved kommentarlesingen i de gamle filmavisene, sier fonetiker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Diksjonen var mer enn upåklagelig og taletempoet høyt. Det var som om man ikke stolte på at bildene kunne snakke for seg, alt måtte tolkes og kommenteres. Kommentarstilen i Filmavisen er hentet fra det som kalles "Grierson-tradisjonen", etter dokumentarskaperen John Grierson. Det hevder Geir Totland i boka "Fra filmavis til dagsrevy". En dominerende fortellerstemme styrer med autoritet hvordan publikum skal tolke bildene. Filmavisen formidlet også historiene sine på denne måten, skriver Totland i boka.

Gamlisungdom eller ny trend? Språkforsker Toril Opsahl ved Universitetet i Oslo kommenterer unges bruk av objektsformen "ham". I enkelte miljøer kan kompisgjenger ty til konservative former som sepe, sne, solen og kuen. - En måte å markere tilhørighet på, sier Opsahl. En tjueen år gammel lytter fra Oslo forteller at i hans vennekrets bruker de objektsformen "ham", mens foreldrene deres sier "han".

"Som sild i tønne" er bare et av mange uttrykk for at noen har det trangt. Språkforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hunkjønn er i ferd med å forsvinne fra tromsødialekten, forteller språkprofessor Marit Westergaard ved Universitetet i Tromsø. Blant 12-åringene er det nesten ingen som bruker ubestemt artikkel "ei". Men endelsen i bestemt form har de beholdt, slik at det blir: En bok - boka, en skjorte - skjorta. En fersk undersøkelse fra NTNU viser den samme utviklingen i trondheimsdialekten.

Hva betyr å "skrive på bok"? Vi har bedt folk på gata forklare gamle, faste uttrykk. Reporter er Heidi Waage Rasmussen.

Hvor har vestlandsfjorden Langenuen fått navnet sitt fra, spør en lytter. Opphavet er svært usikkert, sier navnegransker Inge Særheim. Det kan blant annet være tysk eller nederlandsk innflytelse.

Hva mener vi når vi sier "her sånn"? Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Som første kommune i landet sørger Trondheim for at 17. mai-arrangementet på Torvet blir tegnspråktolket. Tine Eggen ved NAV Sør-Trøndelag skal blant annet tolke "Ja, vi elsker". Hun må planlegge hvordan hun skal framstille språklige bilder som "furet værbitt over vannet". - Heldig vis er tegnspråk veldig visuelt, sier Eggen.

- Jeg er stolt over at språket mitt brukes på en offentlig tilstelning, sier døve Nora Sletteng, som skulle ønske det var en selvfølge at alle arrangementer ble tegnspråktolket.

Hva betyr "veis" i ordet hvitveis? Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

For første gang har også minoritetsspråkene i Norge fått sitt eget kapittel i en norsk språkhistorie. 38 forskere fra hele landet har arbeidet i flere år med å skrive den store beretningen om språkhistorien vår. En av hovedredaktørene er språkprofessor Helge Sandøy ved Universitetet i Bergen. Han forteller at det siste norske språkhistoriske verket kom på 60-tallet. I den nye utgivelsen vil perspektivene på språk og språkutvikling være ganske annerledes.

Kaffekopp og porselenskopp er eksempler på to like, sammensatte ord med ulik betydning. Du drikker kaffe av en kaffekopp, men drikker ikke porselen av en porselenskopp! Språkforsker Eli Anne Eiesland ved Universitetet i Oslo har undersøkt og kategorisert 2000 sammensatte substantiver i norsk.

Hva betyr "slakterborger"? Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Særskrivingfeil som "ananas biter" og "lamme lår" er ikke et moderne fenomen. På 1870-tallet finner vi for eksempel en annonse for "Baad kompaser". Men vi begår sannsynligvis flere særskrivingsfeil nå enn vi gjorde før, sier seniorrådgiver Sturla Berg-Olsen i Språkrådet.

"Jeg kommer snart" blir til "kommer snart". - Det er vanlig å kutte ut jeg-et først i setningen, sier språkforsker Kari Kinn. Hun synes det er helt OK, og slett ikke slurv.

Hvorfor sier vi at vi "karter" sigaretten" Toril Opsahl svarer på spørsmål fra lytterne. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Den spesielle r-lyden du hører i noen nordnorske dialekter finnes bl.a. også i færøysk, i engelsk og hos en del stockholmere. - Jeg kaller lyden en apikal approksimant, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp.

Sippedokke, tjukkstabbe, kakkelhana ... språkviter Kristin Fridtun har forsket på nedsettende begreper i Alf Prøysens diktning. Reporter er Audun Kristiansen.

Hvor i all verden er "Huttaheiti"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvorfor blir "harry" brukt om bl.a. dårlig smak, spør en lytter. Harry ble et veldig populært navn hos arbeiderklassen på 1920-tallet, forteller språkviter Kristine Hasund ved Universitetet i Agder. Noen tiår senere begynte overklassen å ta det i bruk som et nedsettende ord.

Harry Korslund er stolt av navnet sitt. Han synes det er feiende flott, og på Facebook kaller han seg "harrykongen".

Alle verdens fugler har et norsk navn. Noen har byttet navn, grønnfinken het i sin tid "svensken", forteller zoolog Per Ole Syvertsen. Han leder Norsk navnekomite for fugl, som holder styr på mer enn ti tusen norske fuglenavn.

Hvorfor kalles blader for "blokke" i noen dialekter? Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

For 26 år siden ønsket franske myndigheter å forenkle rettskrivingen gjennom en stavereform, der blant annet tegnet sirkumfleks (^) skulle bort fra mange ord. Reformen skapte så mye rabalder, at hele prosjektet ble lagt på is. Men nå tas forslaget fram igjen, og språkkrigen blusser opp på nytt, blant annet gjennom protestkampanjen #jesuiscirconflexe. Reproter Johan Tollgerdt møter blant andre språkviter Michel Masson og norske Helle Waahlberg, som underviser i fransk ved universitetet i Caen.

Hvem fant opp språk, vil elevene på Hval skole i Oslo vite. Forsker Pål Eriksen svarer så godt han kan.

Mange skjær og grunner har fått navn som skal advare sjøfolk om farlig farvann, forteller navnegransker Inge Særheim.

Hvorfor sier vi "misforstå meg rett"? Språkforsker Toril Opsahl svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio