Språksnakk

Norsk Ordbok og Språksamlingene har flyttet fra Oslo til Bergen. En flyttejobb som krevde 15 trailere. Over 70 tonn språkmateriale er fraktet over fjellet.

Språkteigen har fått los i jakten på "bikkja som beit mannen". Lokaljournalist i Risør er på sporet.

Arne Torp undrer seg over verbet "å holde" og Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål.

Programleder Torunn Myhre. Hør episoden i appen NRK Radio

Ammehjelper Sunniva Revhaug leter etter ord og opprinnelsen til ord rundt amming og pupp. Hun tror det kan berolige fortvilte mødre.

Slangordet "serr" er et av flere norske uttrykk som kan være på full fart inn i det danske språket etter at danskene har trykket TV-serien Skam til sitt bryst.

Er det en ustødig kavaler som er opprinnelsen til uttrykket "slinger i valsen"? Det gir Sylfest Lomheim svar på.

Programleder er Torunn Myhre. Hør episoden i appen NRK Radio

Et krumspring i språkutviklingen kan føre til at et gammelt familienavn dør ut. Bli med til de siste Homsene.

Gøril Grov Sørdal i Nomino har gitt oss historien bak de merkeligste stedsnavn i høst, men ett trenger hun din hjelp til å løse.

Elin Heggelund Ljungquist hadde lærere som beklaget at de måtte lære henne nynorsk. Nå er hun lærer sjøl og går motsatt veg.

Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder.

Språkteigen sendes på P2 søndager kl 09.30. Hør episoden i appen NRK Radio

Et nei står sentralt i kinosalene i helga, nærmere bestemt Kongens Nei. Språkteigen ser nærmere på kraften i det lille ordet.

Sørsamisk er et lite utbredt språk som opplever uventet popularitet i høst.

Trøndere har en hang til å lage skjellsord med -staur i. Det nyeste er ordet perkstaur.

Programleder: Torunn Myhre. Hør episoden i appen NRK Radio

Pensjonspråket er vanskelig å forstå, men nå har vi gjort det enklere forteller kommunikasjonssjef i Finans Norge Tonje Westby. Direktøren i Språkrådet, Åse Wetås, applauderer.

Har du opplevd å komme til Oslo og få kommentarer på grunn av dialekta di? Da vil du kanskje kjenne deg igjen i utstillinga "Oslo sier. Språk i byen", der vi får omvisning av Ingunn Indrebø Ims.

Og Sylfest Lomheim henter fram dansen tango for å forklare hvor ordet taste kommer fra.

Programleder er Torunn Myhre. Hør episoden i appen NRK Radio

I norsk finnes mange dialektord for det som skjer i naturen. Vann som har "flotret seg", har nesten frosset til is, men ikke helt. Isnålene som flyter oppå vannet, kan kalles "flotr". Tor Erik Jenstad forteller om bakgrunnen for disse og andre dialektord. Han forklarer også hvordan dialekten fra Brønnøysund har oppstått.

- Kom og sett deg her hos meg, hva? - Nei, nå har vi det hyggelig, hva? Ordet "hva" kan være veldig irriterende, hvis en person bruker det stadig vekk. Ibsens figur, Jørgen Tesman, setter et "hva" på slutten av setningene sine veldig ofte. I stykket Hedda Gabler gjør han det nesten i hver tredje replikk, har oversetter og teaterviter Anne Lande Peters regnet ut. Regnestykket laget hun da hun skulle oversette Hedda Gabler til japansk. I dag vil vi heller plassere et "ikke sant" på slutten av utsagnet, mener Jan Svennevig, språkprofessor ved Universitetet i Oslo. Men det blir ikke mindre irriterende for det, legger han til.

Stedsnavnet "Kalvskinnet" vitner om hvordan man betalte skatt i middelalderen, forteller navnegransker Inge Særheim.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvorfor sier vi "olabil"? Det er et av lytterspørsmålene vi fyller sendingen med i dag. Andre språknøtter:

Er "smart" nå det samme som intelligent og kunnskapsrik? Vi snakker med lytter Bjørn Angell-Jacobsen.

Et tall kan være høyt, men kan det også være stort?

Er det noen sammenheng mellom "olabil" og "olabukse"?

Kan man si at noen snakker bokmål eller nynorsk? Lytter Toralf Ladstein legger fram sitt syn på saken.

Hvorfor sier vi å "gå hus forbi"?

Hvor kommer durken i "durkdreven" fra?

Er det forskjell på "betydelig" og "ikke ubetydelig", vil Mir Karim vite.

Hvordan forkorter man ordet "undertegnede"?

I studio svarer språkforsker Toril Opsahl fra Universitetet i Oslo, og språkprofessor Sylfest Lomheim ved Universitetet i Agder.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Løver verken danser eller fester, så hvorfor snakker vi om danseløver og festløver? Dette er et av lytterspørsmålene i dagens sending. De som svarer er språkforsker Toril Opsahl ved Universitetet i Oslo og språkprofessor Sylfest Lomheim. Lomheim er knyttet til Universitetet i Agder.

Andre spørsmål lytterne stiller denne gangen:

Hvorfor heter det romvesen og brannvesen? Vi snakker med Mikkel Ekrem Moxness, som spør på vegne av femåringen sin.

Hvorfor er ikke j, l, m, n og v vokaler, spør Karl Sagen.

Kan uttrykket "... ingen ende på ..." brukes både negativt og positivt, vil Eli Bjørge vite.

Klasse 3ST3 ved Fagerlia vidaregåande skule i Ålesund har diskutert om man kan "ta rett" på samme måte som man kan "ha rett". Elev Halvor Hauge Steffenssen synes ikke det. Halvor er med på telefonen.

Hvorfor heter det "å få passet sitt påskrevet", spør Kari Holmefjord Vervik.

"Trå fimpen" heter det i barneregla. Men hva er egentlig "fimpen", lurer Mona Bryhni på.

Caroline Nesbø Baker siterer en setning hun har hørt: "Noen ganger må man bare ta og gjøre ting." Har "ta og" en funksjon, eller er det overflødig, spør Caroline i samtale med språkforskerne våre.

På tide å gjøre tittelen "konge" kjønnsnøytral, slik at en kvinnelig monark også kan kalles "konge"? Bjørg Sand synes det er et godt forslag.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

- Det er litt av et mysterium, at folk fra Haugesund kaller seg arabere, sier språkforsker Tor Erik Jenstad. Det finnes flere teorier, men han tror det uansett har med sjømannslivet å gjøre.

Vi mennesker vil gjerne bli likt, derfor tilpasser vi språket til den vi samtaler med, sier språkforsker Jenny Nilsson fra Institut för språk och folkminnen i Göteborg. Hun har blant annet studert hvordan en billettselger hilser kunden med samme hilsningsord som kunden bruker. En analyse av samtaler mellom ungdommer, viste hvordan vi kan ta etter dialekttrekk hos hverandre. Innslaget med Jenny Nilsson er et gjenhør fra 10.mai i fjor.

Hvordan har et godt fiskevann fått navnet Fiskelaus? Navnegransker Inge Særheim forteller om stedsnavn som ender på -laus. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

I norsk har vi veldig mange adjektiver, og vi lager stadig vekk nye. Det kan vi gjøre ved for eksempel å legge endelser som -ete eller -sk til et substantiv. Men noen språk har ikke adjektiver. I disse språkene er adjektivfunksjonene bygget inn i andre ordklasser, som substantiv og verb, forteller språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger.

Hvorfor bytter mange barn ut "når" med "hvor lenge"? I sørlige deler av Norge kan du høre barn helt opp i åtte års alder si "hvor lenge kommer de", eller "hvor lenge skal vi dra"? - Vi regner med at spørreordet "når" er på plass når barnet har fylt fire år, sier språkforsker Kristine Bentzen ved Universitetet i Tromsø. Hun mener det er for tidlig å slå fast at dette er begynnelsen på en språkendring, men stusser over at barn helt opp i åtte års alder erstatter "når" med "hvor lenge". - Dette har vi ikke forsket på, sier Bentzen, men mener dette er et relativt nytt fenomen. I dokumentasjon av barnespråk fra tidlig 90-tall finnes ingen slike tilfeller.

Hvorfor snakker vi om å få eller gi noen en "kavring"? Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio