Språksnakk

"... et simpelt og kult kostyme". "Han var redd for å miste bryllupet." Av og til går det galt når aviser og blader oversetter fra engelsk til norsk.

Annjo Greenall er språkprofessor og samler på slike rare direkteoversettelser.

Alle redaksjoner burde ha noen til å lese korrektur på tekstene før de publiseres, mener Anna Nesje i Norsk Telegrambyrå. Men selv om NTB har en slik ordning, sender også de fra seg oversettelsesflauser en gang i blant.

Hvorfor bruker kineserne tegn, ikke bokstaver? Det er klasse 5a ved Vahl skole i Oslo som spør, og språkforsker Pål Eriksen som svarer.

Hvorfor snakker vi om" å få kalde føtter"? Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

I Sogn og Fjordane skårer elevene langt bedre enn forventet på nasjonale prøver. Kan det skyldes at nesten alle skriver nynorsk, spør språkforsker Øystein Vangsnes ved Universitetet i Tromsø. Vangsnes mener nynorskbrukere er tospråklige, siden de også behersker bokmål. Dermed får de samme kognitive fordeler som andre tospråklige har, ifølge internasjonal forskning. Det dreier seg blant annet om god evne til å holde fokus og til å stenge ute irrelevant informasjon. Dette trenes hjernen opp i fordi den hele tiden må holde de to språkene fra hverandre, og ikke blande dem sammen, forteller professor Göran Söderlund ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Söderlund har psykologi som fagfelt.

Teorien om "nynorskeffekten" i Sogn og Fjordane ble diskutert på et språkseminar i Sogndal nylig. Flere av deltakerne stilte seg kritiske til at de gode skoleresultatene i fylket skulle skyldes en "nynorskeffekt". Kan det ikke like gjerne være kultur og miljø som skaper positive holdninger til skole og læring, spurte blant andre språkprofessor Tove Bull fra Universitetet i Tromsø og Hjalmar Eiksund fra Høgskulen i Volda. NTNU-forsker Mila Vulchanova mente det var mer interessant å se på de språklige fordelene ved å beherske begge målformene. Hun sa at ikke all forskning viser at tospråklighet gir kognitive fordeler.

Hvorfor sier vi å "barke sammen"? Sylfest Lomheim svarer på dette opg andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvorfor skriver man fra høyre mot venstre på arabisk, og hvorfor bruker ikke alle i hele verden de samme bokstavene? Dette er bare to av spørsmålene klasse 5a på Vahl skole i Oslo gjerne vil ha svar på. Elevene kommer fra ulike land, i klassen er sju språk representert. - Dette mangfoldet har gjort elevene veldig nysgjerrige på språk, sier lærer Hanna Bull. Språkteigen besøker Vahl skole sammen med språkforsker Pål Eriksen.

Er det noen forskjell på "idrett" og "sport"? Sylfest Lomheim og Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Rotnorske ord som "oterfluer" kan være en nøtt for oversetteren. Det kan nye sammensetninger som "stengetidspølse" også være. Da Lars Myttings prisbelønte roman "Svøm med dem som drukner" skulle ut i verden, laget han en kommentert versjon av manuskriptet, beregnet på oversetterne. Det er svært uvanlig at forfattere gir så detaljerte instruksjoner. Paula Stevens, som har oversatt romanen til nederlandsk, synes kommentarene og forklaringene har vært svært nyttige.

Forlis og andre uhyggelige hendelser har gitt navn til steder i Norge, forteller navnegransker Inge Særheim. I Rogaland finner vi blant annet Klokkeskjæret, Løvebukta og Galgarinna.

Hvor kommer dialektordet "abakle" fra? Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Er det ikke saker som er uløste? spør lytter Svein Olav Midtstigen. Han legger merke til at flere snakker om "uløste spørsmål", og synes det høres merkelig ut. Han mener saker kan være uløste, mens spørsmål blir besvart.

Det er språkviterne Toril Opsahl ved Universitetet i Oslo, og Sylfest Lomheim ved Universitetet i Agder som svarer på lytterspørsmålene i dag.

Er "sylfrekk" et bra adjektiv, spør Ruben Gramstad. Rita Takvam vil vite hvordan vi kan bruke ordet "hvileskjær". Hvordan har uttrykket "uekte barn" oppstått, spør Sigbjørn Lauritzen. Ivar Kristvik synes det er alt for mye bruk av historisk presens, og ønsker Språkteigens synspunkter på temaet.

I denne sendingen møter du også tegnspråkartist Ragna Huse, som tolker noen av sangene i den norske MGP-finalen 27.februar. Hun forteller hvordan hun forbereder en slik opptreden, og hva hun synes er viktig når hun skal formidle en sang for døve TV-seere. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hva er bakgrunnen for ordtaket "morgenstund har gull i munn"? spør en lytter. Språkviterne Toril Opsahl og Sylfest Lomheim mener det sannsynligvis ikke er den munnen vi har midt i ansiktet det er snakk om, men hånden vår. "Mund" er et gammelt norrønt ord som blant annet betyr 'hånd'. En mulig tolkning er da at du får gull i hånd (godt betalt) for å stå tidlig opp og begynne dagens arbeide.

Hele sendingen er viet spørsmål fra lytterne, som blant annet vil vite bakgrunnen for ordene filletante og overlegen, samt forskjellen på svar og tilsvar. Vi forklarer også uttrykkene "mutters alene", "uten sidestykke" og "rev i seilene". Lytterne ønsker dessuten å diskutere bruk av vendinger som "på en måte" og å "lande en avtale". Og bør vi slutte å bruke ordet begravelse? Det tar iallfall en av lytterne til orde for.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

I japansk er det både ydmyke verb og verb som opphøyer den du snakker med. Sosial status avgjør hvilket du velger, forteller japanskforsker Harry Solvang ved Universitetet i Bergen. Sist høst ga han ut den første japanske grammatikken på norsk, et verk på over 1000 sider.

Vi mennesker gestikulerer omtrent like mye, men språket vi snakker påvirker hvordan gestene ser ut, sier språkprofessor Marianne Gullberg ved Lunds universitet i Sverige. Hun har sammenlignet gester hos svensker og franskmenn. I forrige sending fortalte hun hvordan kultur kan ha innvirkning på gester.

Hva kommer dialektordet "passarygg" av? Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Vi mennesker gestikulerer omtrent like mye, men kulturen påvirker hvordan gestene våre ser ut, sier språkprofessor Marianne Gullberg ved Lunds universitet i Sverige. Hun har sammenlignet gester hos svensker og franskmenn.

Rundt 1000 norske gårdsnavn slutter på -heim. Men også byer kan ha denne endelsen. Trondheim betyr 'trøndernes område', forteller språkprofessor og navnegransker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger.

Hva er bakgrunnen for ordet "forfjamset"? Språkforsker Toril Opsahl svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

William Barnes var poet, forfatter, prest og lingvist. Han levde i England på 1800-tallet, og satte seg fore å "rense" det engelske språket ved å bytte ut lånord fra blant annet gresk og latin. Han konstruerte alternative ord, som for eksempel "sunprint" for "photograph", forteller språkprofessor Gunnstein Akselberg ved Universitetet i Bergen. Barnes var samtidig med vår egen Ivar Aasen. Som Aasen, arbeidet også Barnes for å skape et nasjonalt skriftspråk, et ny-engelsk. I motsetning til Ivar Aasen, lyktes ikke William Barnes med prosjektet sitt.

Hvilket språk leker samiske barn på? Det ønsket høyskolelektor Carola Kleemann ved Universitetet i Tromsø å finne ut. Hun observerte rolleleken i en samisk barnehage i Finnmark. Barna hadde foreldre som snakket både norsk og samisk, og familiene bodde i et norskdominert område. Barna er tospråklige i leken, fant Kleemann. De snakker ikke samisk når de leker "samiske ting" og norsk når de leker "norske ting". I rolleleken snakker barna samisk og norsk om hverandre.

Hvorfor heter det piassavakost? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Språkteigen sendes i NRK P2 søndager kl.9.30 og torsdager kl.06.03. Hør episoden i appen NRK Radio

Selv om Norge kan kalles et "dialektparadis", tyr barn til østnorsk i rolleleken. Dette er ikke et moderne fenomen, sier språkprofessor Øystein Vangsnes ved Universitetet i Tromsø. Vangsnes viser til at faren lekte på samme vis da han var barn, på 30-tallet.

Hvorfor heter det "en slags bøker" og ikke "et slags bøker", når "slag" er intetkjønnsord? "Slags" oppfører seg som en blanding av substantiv og adjektiv, sier språkforsker Oda Røste Odden.

Hva betyr "å knyte påkane"? Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio