Språksnakk

Språket forandrer seg hele tiden, heter det. Og noen ganger kan slike endringer gjøre språk mer komplekse. På Vestlandet finner vi eksempler på det, forteller språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger.

Ordet 'jo' er lite, men ikke uten betydning for det, sier professor Kaja Borthen ved NTNU. Hun forsker på småord i språket.

Vil du hjelpe oss i NRK med å uttale navnet på bostedet ditt riktig?

Det ligger an til en nasjonal dugnad for riktig uttale av stedsnavn og personnavn. Ragnhild Bjørge er språksjef i NRK, og ønsker seg mange lytterbidrag.

Hvorfor kaller vi hunder for 'bisken'? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Å skille mellom hun og henne, det er det ikke alle som gjør lenger. Det har skjedd en språkendring: noen bruker bare hun, de har med andre ord gjort pronomensystemet sitt litt enklere. Noen ganger fører språkendring til forenkling, sier språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Han nevner bergensdialekten som et eksempel. Der har substantivene bare to kjønn, hunkjønn er borte.

Hvis du sier steinen eller fisken, betyr det ikke nødvendigvis bare en stein eller en fisk. Et substantiv som står i bestemt form entall kan også vise til en mengde, forteller språkforsker Madeleine Halmøy ved Universitetet i Tromsø. Hvis vi sier "fisken hentes opp av havet med trål", er det ikke en bestemt fisk vi tenker på.

Hva betyr 'dy', som i 'dyvåt'? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

- Det skal ikke være billig å kjøpe et ord, sier Anne Middelboe Christensen. I en gammel bygård i København har hun åpnet ordbutikk. Hvert ord kan bare selges en gang, og prisen er 500 kroner. I desember stenger hun butikken. Da skal hun skrive en diktsamling av alle ordene hun har solgt. Innslaget er et gjenhør fra Språkteigen 05.10.2014.

Både 'vel' og 'nok' brukes når vi ønsker å ta et lite forbehold om det vi sier, men de har ikke samme funksjon. Det sier språkprofessor Kaja Borthen, som forsker på småord ved NTNU.

Leddet 'lille' kan brukes for å skille to steder fra hverandre, som for eksempel Lillehammer og Hamar. Navnet Lillehammer kommer av gårdsnavnet Hamarinn litli eller Litli Hamarr, forteller navnegransker Inge Særheim ved universitetet i Stavanger.

Hvor kommer ordet 'pingle' fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Runeinskripsjoner beviser at i de første hundre årene etter Kristus snakket de fleste i Norden og i Nord-Tyskland det samme språket. En rekonstruksjon av dette språket kalles urnordisk, forteller runeforsker Michael Schulte ved universitetet i Agder.

Med ordet 'visst' kan vi uttrykke at noe antageligvis er tilfelle, sier språkprofessor Kaja Borthen ved NTNU. Informasjonen vi bygger antagelsen på kan komme fra ulike hold. Hvis vi sier "det regner visst", kan det hende at noen har fortalt oss det. Men det kan også hende at vi har sett noen på gaten med paraply eller regnfrakk. Kaja Borthen forsker på småord i hverdagsspråket.

Hva er bakgrunnen for uttrykket 'å gå i frø'? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Svenskene har ikke noe eget ord for fenomenet dugnad. Derfor låner de 'dugnad' fra oss. Göran Forsell i Svenska Turistföreningen har plukket opp ordet under fjellturer i Norge. Han ble begeistret for dugnadsordningen i Den Norske Turistforening, og importerte både ordet og praksisen. Nå kaller han seg 'dugnadssamordnare', altså dugnadskoordinator. - Jätteroligt, synes sjefsredaktør Patrik Hadenius i Språktidningen. Denne uken skriver de om 'dugnad', og forteller at ordet sprer seg i svensk. Språkforsker Ylva Byrman ved Göteborgs universitet finner ikke overveldende mange treff på 'dugnad' i svenske tekstsamlinger. Hun tror imidlertid ordet kan komme til å spre seg, nå som Svenska Turistföreningen bruker det.

I Danmark får de unges språkbruk på sosiale medier skylden for å ødelegge dansken, forteller forsker Andreas Stæhr ved Københavns universitet. Men, sier han, det er en myte at dansk ungdom ikke har regler og normer for hvordan man kan skrive på f.eks. Facebook. Han mener det har oppstått et hverdagsskriftspråk på sosiale medier, og at det fører til det han kaller en avmonopolisering av det danske skriftspråket. Stæhr har forsket på temaet i forbindelse med doktoravhandlingen sin. Åse Mette Johansen ved Universitetet i Tromsø er en av de fagansvarlige ved et nytt kurs som heter Språk og tekst i sosiale medier. Hun sier at i Norge har vi foreløpig ingen omfattende forskning om unges språkbruk på sosiale medier, men hennes inntrykk er at også her i landet finnes det normer for hvordan du kan skrive på Facebook og andre digitale arenaer.

Hva betyr 'pomp', som i uttrykket 'surpomp'? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Noen mener det er feil å uttale ord som 'forræder' og 'sæd' med æ-lyd istedenfor e-lyd. Men norsk tale er ikke normert, sier språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld, så det ene er like riktig som det andre. Programleder Line Jansrud i Newton fikk seer-kommentarer da hun sa "sæd" i et innsalg om pubertet.

Skeisleitet er eksempel på et stedsnavn som vitner om god utsikt, forteller navnegransker Inge Særheim.

Hva slags person er du, hvis du er en 'blåsar'? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Mange språk har et ord som ligner på vårt 'hæ'. 'Hæ' er nyttig, og kan gjøre kommunikasjonen mellom to mennesker klarere, sier språkprofessor Jan Svennevig ved Universitetet i Oslo.

Rogalendinger har en spesiell måte å spørre på: "Om me har kaffi?" "Om eg kan få først?" Stig Rognes har skrevet masteroppgave om spørresetninger i Rogalands-dialekten.

Hva er forskjellen på gryte, kasserolle og kjele? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

En abc-bok er ikke bare en abc-bok, den kan også gi oss et tidsbilde: hvordan mente man barna best skulle lære å lese, hva slags tekster burde barn lese, hva betød det å eie en bok, slike spørsmål. Så spørs det hva slags svar vi får, når vi nå skal bla i den første norske abc-en. Den kom i 1777, og er tatt godt vare på. For i Trondheim finner du landets eldste vitenskapelige bibliotek, Gunnerusbiblioteket. Og de har den gamle abc-boken i sine gjemmer. Det er førstebibliotekar, Ellen Alm som forteller om boken, sammen med språkprofessor Jan Ragnar Hagland fra NTNU.

Men dette er ikke den eldste abc-en som er gitt ut i Norge. Den aller første kom i 1767, og var på samisk. Den ble brukt av prester som skulle undervise samiske barn i Finnmark.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Ish er perfekt for å uttrykke noe omtrentlig, sier Signe Nilssen. Har du for eksempel ish-tid, da har du et avslappet forhold til tidspunkt og avtaler. Nilssen skriver masteroppgave ved Universitetet i Bergen, om bruk av -ish i norsk.

Det er mange ord for snø i dialektene våre. Sny og sjog er to av dem, forteller dialektforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU.

Hvor kommer uttrykket "ringrev fra"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

- Hjemmeluft i Alta er bare et av mange eksempler på hvordan historien bak et samisk stedsnavn blir borte i det norske parallellnavnet, sier språkprofessor Ole Henrik Magga ved Samisk Høgskole.

Den danske fiolinisten Karen Humle besøker bedrifter og improviserer til direktørenes visjoner. Men da hun skulle sette musikk til 'profittoptimalisering' ble det helt umulig, forteller Humle. Ordet hadde ingen musikk i seg.

'Fika' kan bety både kaffe og kaffepause. Ordet er over hundre år gammel svensk slang, forteller språkforsker Henrik Rosenkvist ved Göteborgs universitet.

Hvorfor sier vi "å stå han av"? Dialektforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio