Språksnakk

Svenskene kaller grekernes hjemland for Grekland, danskene bruker Grækenland. Hvorfor er vi de eneste i Norden som sier Hellas?

Foruten grekerne selv, er vi faktisk de eneste i Europa som bruker navneformen Hellas, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp ved Universitetet i Oslo. Hellas ble offisiell norsk navneform i 1932, før den tid var Grekenland den norske formen. Endringen henger sammen med språklig nasjonsbygging, sier Arne Torp. Fra slutten av 1800-tallet begynte en prosess med revisjon av norske stedsnavn, og i 1922 begynte man å se på hvordan vi skrev geografiske navn utenfor Norge. Hovedprinsippet var å skrive navnet som de gjør i vedkommende land. Selv om grekerne kaller landet sitt for Elláda, valgte den norske navnekomiteen å ta utgangspunkt i den gamle greske formen Hellas. Siden 1932 har Hellas vært den offisielle norske navneformen på det landet vi nordmenn elsker å besøke om sommeren!

Stadig færre omtaler foreldrenes foreldre som bestemor og bestefar. Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo tror det kan være flere grunner til det. Blant annet opplever flere barn enn før å vokse opp med alle fire besteforeldrene i live. Da blir det behov for å skille dem fra hverandre, alle kan ikke kalles bestemor og bestefar. Dessuten vil dagens besteforeldre være ungdommelige, sier Vatvedt Fjeld. Hun tror særlig en del kvinner misliker bestemortittelen, som får dem til å føle seg gamle.

Å brådikte er et sjeldent, men flott ord. Det betyr å improvisere eller dikte på stående fot, forteller dialektforsker Tor Erik Jenstad. Han svarer på lytternes spørsmål om dialektuttrykk. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hva kaller du opphavet ditt? Selv om de fleste av oss fremdeles sier mor og far, velger stadig flere å omtale foreldrene sine som mamma og pappa. Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo forteller at betegnelsene mor og far begynte å tape terreng på 80-tallet. Vi har blitt mer uformelle i hverdagen, og språket vårt er ikke så stivt som det var før. Derfor faller det naturlig for mange å si mamma og pappa, som er mer intimt og uhøytidelig enn mor og far, sier Vatvedt Fjeld.

Mange lyttere er opptatt av hva vi skal kalle en person fra Algerie. De siste ukene har vi hørt både algirer og algerier, algirsk og algerisk. Hva er riktig? Det heter algerier og algerisk, svarer seniorrådgiver Marit Hovdenak i Språkrådet. Imidlertid het det algirer og algirsk før, legger hun til. Rundt 1960 ble navnene endret fordi de nordiske landene ønsket å samordne formene. Formålet var å oppnå "størst mulig overensstemmelse mellom sprogene", som det het i boken Nordiske språkspørsmål 1959 og1960.

En lytter har hørt andre si "en kirke - kirka", og lurer på om det går an å blande artikkelen en og endingen -a på denne måten. Sylfest Lomheim svarer på dette og andre spørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

I nynorskfylke nummer en, Sogn og Fjordane, velger flere kommuner å gi innvandrerne norskopplæring på bokmål. -Det er så lite utvalg av undervisningsmateriell på nynorsk, at det er mer bekvemmelig å velge bokmål, sier Kari-Ann Søreide ved innvandrersenteret i Florø. Hun viser også til at mange av elevene er asylsøkere som kanskje kommer til å bosette seg i bokmålskommuner siden. Flere av innvandrerne ved senteret synes det er lettere å lære bokmål enn nynorsk. Ved Førde norsksenter har de bestemt at all undervisning av flyktninger og asylsøkere skal foregå på nynorsk. -Det ville være rart å lære dem bokmål når de bor i nynorskland, sier lærer Steinar Myrekrok. I følge daglig leder Ole Magnar Stein har det ikke vært noe problem for tidligere elever å bosette seg i bokmålsområder senere.

Jan Magne Dahle fra Landssammenslutningen av nynorske kommuner (LNK) liker dårlig at enkelte nynorskkommuner velger å undervise innvandrerne sine i bokmål. Han erkjenner at utvalget av læremidler på nynorsk er lite, men det er godt nok, mener Dahle.

Innen idrettssjargong finner du mange språklige bilder, og magedrag er et av de nyere uttrykkene. Utøverne har brukt begrepet en god stund, men det er først de siste årene sportsjournalister har tatt det i bruk, sier langrennskommentator Jann Post i NRK. I idrettssammenheng vil magedrag si å legge inn en hard innsats over en kort periode, for å ta igjen en eller flere utøvere. Kjetil Gundersen ved Universitetet i Oslo tror nye renntyper som f.eks. jaktstart, kan ha skapt uttrykket. Utøvere og kommentatorer trengte et nytt begrepe for å beskrive det som skjedde i langrennssporet, sier Gundersen.

Kan en travel person si at hun har mye på tallerkenen? Sylfest Lomheim svarer på dette og flere lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Liksom, på en måte, sånn derre..... irriterer du deg over alle fyllordene mange av oss bruker uten å tenke over det? Språkforsker Jan Svennevig ved Universitetet i Oslo kan forstå at folk ergrer seg, og tror "liksom" er det ordet som irriterer mest. Samtidig mener han slike fyllord kan være nyttige i samtaler der vi ikke trenger eller ønsker å være presise.

Et hemmelig språk er et språk som en liten folkegruppe snakker seg imellom når de ikke vil at utenforstående skal forstå hva de sier, forteller språkforsker Rolf Theil ved Universitetet i Oslo. Taterne er blant dem som kan bruke språket sitt, romani, som hemmelig språk, bekrefter Anna Gustavsen fra Taternes Landsforening. Men vi har hatt andre hemmelige språk i Norge også. Rolf Theil nevner bl.a. rodi, smoi og månsing. Månsing ble brukt i sirkus- og tivolimiljøene.

Når nordmenn er i utlandet, hender det vel at vi bruker norsk som hemmelig språk også, legger Rolf Theil til.

Hvorfor sier vi at noe selger som hakka møkk? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Idrettsutøvere gjør det, politikere gjør det, du gjør det kanskje av og til? I et intervju eller i en samtale begynner du svaret med nei, selvom du ikke skal benekte noe som helst. I slike setninger er nei en såkalt pragmatisk partikkel, forteller språkforsker Jan Svennevig ved Universitetet i Oslo. Nei er ikke en del av svaret, men et signal om hva slag svar som kommer etterpå. Nei signaliserer ofte at det svaret du skal gi, ikke helt oppfyller forventningene i spørsmålet.

Norske idrettsutøvere som har vunnet en konkurranse, kan godt begynne svaret sitt med nei når de blir bedt om å kommentere prestasjonen. Et slikt nei er et uttrykk for ydmykhet, at de ikke ønsker å skryte av bragden.

Romani kom med taterne til Norge på 1500-tallet. Fremdeles lever dette språket blant norske tatere. -Å kunne snakke romani betyr mye for meg. Det er en del av identiteten min, sier Anna Gustavsen i Taternes Landsforening.

Surrogat betyr erstatning for ekte vare. Hvorfor bruker vi begrepet surrogatbarn? Er ikke disse barna like ekte som andre barn? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

2013 er utropt til nasjonalt språkår, der vi skal løfte fram det språklige mangfoldet i landet vårt. Målet er også å øke den språklige toleransen. Men er vi særlig rause overfor hverandres språk her til lands? Ikke nødvendigvis, mener språkforsker Øystein Vangsnes ved universitetet i Tromsø. Som eksempler nevner han motstand mot skilting på samisk, foreldreopprør mot lærebøker på nynorsk, og kritikk av folk som knoter på dialekten sin.

For første gang skal taternes eget språk, romani, omtales i et norsk, språkhistorisk verk. Språkprofessor Rolf Theil ved Universitetet i Oslo har jobbet med romani i flere tiår, og det er han som skal skrive bidraget om norsk romani i det nye historieverket. Romani stammer fra India og vandret i flere hundre år før det fant veien til Norge, forteller Theil.

Hvorfor kan vi ikke fjerne æ, ø og å fra alfabetet vårt? Sylfest Lomheim svarer på dette og flere lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Språket speiler samfunnet. Vil du ha en kjapp innføring i hva som har rørt seg i et samfunn i løpet av et år - gå inn i språket, sier Sylfest Lomheim. I Språkteigen tar vi for oss noen ord vi har hørt og lest ofte i 2012: eurokrise, doping og tilregnelig. Men det begrepet vi vil løfte fram som årets ord, er ansvar. Ordet ansvar har blant annet vært sentralt i 22.jul-høringene: Hvem bør ta ansvar, og hva innebærer det å ta ansvar?

- Jeg ble overrasket over at både ministre og kongelige snakker dialekt offentlig her i landet, sier tyske Ralf Müller, som har bodd i Norge siden 2005. Han forteller at i Tyskland forventes det at både statsansatte og politikere snakker høytysk, altså standardisert tysk. Dersom du ikke behersker høytysk, avslører du deg som inkompetent, sier Müller. Åsta Øvregaard ved Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier i Trondheim bekrefter at dialektene har en spesiell posisjon her i Norge. Hun viser til utenlandske studenter som forteller om hvordan dialektene blir undertrykket i hjemlandet deres.

Innslaget er et gjenhør fra 26.august i år.

Hvorfor sier vi å "falle i staver"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

I Rogaland ligger ei bygd som heter Julabygdå. Da Nina Nielsen var liten, spurte hun bestefaren hvorfor stedet i sin tid fikk dette spesielle navnet. Bestefaren fortalte at bøndene der hadde hatt råd til å la fjøslyktene brenne hele året, slik andre gårder bare gjorde rundt juletider. Derfor fikk bygda navnet Julabygdå. Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger er språkprofessor og navnegransker. Han tror ikke stedsnavnet har noe med jul å gjøre, men heller at det er planten geitjol som er opphavet. Det kan ha vokst mye geitjol i dette området, mener Særheim, og legger til at mange norske stedsnavn har opphavet sitt i planteriket.

Det heter seg at eskimoene har veldig mange ord for snø, men det er en myte, sier språkforsker Heidi Brøseth ved NTNU. Det er ikke så lett å si nøyaktig hvor mange snøord de har, men eksperter på området antyder at det kanskje dreier seg om 12 ord.

Hva er bakgrunnen for navnet Jesus, hva har Barak Obama med ordet velsigne å gjøre, og hvorfor har vi et kjøttpålegg som kalles sylte? Sylfest Lomheim svarer på lytternes julespørsmål.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvorfor utviklet mennesket språk? Den rådende teorien er at vi fikk språket for å kunne kommunisere med hverandre. Men noen forskningsmiljøer arbeider ut fra ideen om at mennesket fikk språket for å tenke. Språkprofessor Peter Svenonius forteller at ved forskningssenteret CASTL i Tromsø støtter de seg til teorien om språk og tenkning. Urmennesket overlevde fordi det klarte å skaffe mat med avanserte metoder, det klarte å drive jordbruk, klarte å bygge hus. Alt dette krevde tankeoperasjoner på høyt nivå, sier Svenonius. Men for å tenke i fortid og nåtid, for å resonnere og planlegge trenger mennesket språk. Evnen til å kommunisere med andre kom som en bonus, fastholder Svenonius.

Å beherske et eller flere fremmedspråk kan forebygge konflikter mellom nasjoner. Det mener språkforsker Hans Erik Bugge ved Universitetet i Stavanger. Bugge viser til både nasjonale og internasjonale konflikter, der språkbarrierer har forsterket fordommer om "de andre". Gjennom å bli kjent med et annet språk, får vi også innsikt i landets kultur og historie, sier Bugge. Det er et godt utgangspunkt for å løse konflikter med dialog i stedet for med krigshandlinger. Hans Erik Bugge viser til at Europarådet har laget et felles europeisk rammeverk for språkopplæring. Tanken er at alle de europeiske landene skal følge dette rammeverket, der kjennskap til kultur presenteres som en del av fremmedspråkundervisningen.

Hvorfor heter det jul og romjul? Hva betyr verebene lakker og lir? Sylfest Lomheim svarer på disse og andre lytterspørsmål.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvis en språklyd dukker opp på et uvant sted i et ord, er det ikke sikkert du legger merke til den, rett og slett fordi du har lært at det ikke skal være noen slik lyd akkurat der i ditt morsmål, sier fonetiker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Agder. Dette kan være et problem for utlendinger som skal lære seg norsk.

-Ta ordet snø, forklarer Hognestad. Hvis et ord aldri kan begynne på konsonantene sn i morsmålet ditt, kan det hende du vil oppfatte s-en som støy.

I ditt øre vil ordet være nø, og s er bare en ulyd.

Hver torsdag kveld møtes innvandrere og nordmenn på språkkafé i bydelen Ila i Trondheim. Det var mexikansk-amerikanske Adria Scharmen Fuentes som fikk idéen. -Norskkurs er vel og bra, men jeg hadde behov for et uformelt møtested der jeg kunne snakke hverdagslig med nordmenn, sier hun. Siden april i år har mennesker fra rundt 40 nasjoner vært innom kaféen Ila Brainnstasjon på torsdagskveldene. -Et kjempeflott og viktig initiativ, sier Hilde Grete Skaret fra Løkkan frivilligsentral, som støtter tiltaket.

Hvor kommer uttrykket "tungen på vektskålen" fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Hør episoden i appen NRK Radio