Språksnakk

Det eneste dyrene ikke kan, er å snakke. Språket er med andre ord det som skiller mennesket fra alle andre arter, og derfor vil språkvitenskapen kunne gi et unikt bilde av hva det vil si å være menneske. Det mener Terje Lohndal, språkforsker ved NTNU. Han er fascinert av at det finnes noen regler som alle språk har felles.

Dativ er et seiglivet kasus. Det har holdt på å forsvinne fra språket vårt siden 1300-tallet, forteller språkprofessor Janne Bondi Johannessen ved Universitetet i Oslo. Hun forteller at unge dativbrukere finner vi stort sett bare i Gudbrandsdalen.

Tor Erik Jenstad presenterer nok et nygammelt ord; kassering.

Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål, som hvor ordet jubalong kommer fra.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Norsk skole har fått øynene opp for det vi kan kalle de "nye" fremmedspråkene. Stadig flere elever får tilbud om undervisning i blant annet kinesisk, russisk, finsk, arabisk og japansk. Ved Trondheim Katedralskole er kinesisk en nyhet på timeplanen i høst.

Anders Brurok og Solveig Heegaard øver på vanskelige lyder og uvante skrifttegn. De synes det er morsomt å lære noe ikke alle andre kan. - Det er mange grunner til å lære seg slike fremmedspråk, mener Gerard Doetjes ved Fremmedspråksenteret. Han nevner handel, diplomati og turisme som tre områder der det vil være et stort fortrinn å beherske fjerne tungemål.

Språkforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU presenteer et av sin "nygamle" ord: kremmerhus.

Å oversette en sangtekst er som å løse sudoku, sier språkforsker Annjo Greenall ved NTNU. Greenall har oversettelse som spesialfelt, men snakker også av egen erfaring. Tidligere i år ga hun ut en CD med sanger fra Billie Holidays repertoar. Tekstene hadde hun selv gjendiktet til norsk.

Sylfest Lomheim svarer som vanlig på lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Noen skandinaviske serier på barnekanalen NRK Super får norsk tale. Det gjelder for eksempel Astrid Lindgrens Barna i Bakkebygrenda og den danske serien Pakten. Men gjør vi barna en bjørnetjeneste når vi dubber i stedet for å la dem høre originalspråket med teksting? I følge Foreningen Norden forstår dagens unge skandinaver hverandre dårligere enn før. Den store skandinaviske medieundersøkelsen 2012 viser at det samme gjelder for de voksne. På det årlige nordiske språkmøtet diskuterte deltakerne hva TV-teksting av nordiske programmer kan bety for nabospråksforståelsen. Språkteigen var til stede under det to dager lange møtet i Oslo. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

-Vi har byttet ut ordet kunde med gjest, forteller Trine Foosnæs, daglig leder ved Trøndelags nye kjøpesenter Sirkus Shopping.

I markedsføringen av senteret er det gjort flere ordvalg: handel er erstattet med ordet opplevelse, vekterne kalles verter, og kjøpesenteret kalles et hjem. -Vi inviterer gjestene hjem til oss, sier Foosnæs. Tanken er at denne spesielle språkbruken skal gi de besøkende en følelse av å være velkommen. Gorm Kunøe ved Handelshøyskolen BI synes bruken av ord som hjem og gjest er litt komisk. -Du kan ikke bare velge fritt fra språkets hylle i markedsføringen av et produkt. Det må være samsvar mellom ordbruk og virkelighet, påpeker Kunøe.

Kan det hende at også samisk en gang i tiden påvirket utviklingen av det norske språket? Det er russeren Jurij Kusmenko som utfordrer etablert språkhistorie med denne teorien. Han mener at en rekke fenomener i svensk, norsk og dansk kan forklares med utgangspunkt i samisk.

-Språkhistorien må skrives på nytt, mener Tove Bull ved Universitetet i Tromsø.

Hvorfor heter det syvsover? Sylfest Lomheim svarer på lytternes spørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

- Jeg ble overrasket over at både ministre og kongelige snakker dialekt offentlig her i landet, sier tyske Ralf Müller, som har bodd i Norge siden 2005. Han forteller at i Tyskland forventes det at både statsansatte og politikere snakker høytysk, altså standarisert tysk. Dersom du ikke behersker høytysk, avslører du deg som inkompetent, sier Müller. Åsta Øvregaard ved Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier i Trondheim bekrefter at dialektene har en spesiell posisjon her i Norge. Hun viser til utenlandske studenter som forteller om hvordan dialektene blir undertrykkket i hjemlandet deres.

1.august trådte den nye rettskrivningsnormen for nynorsk i kraft. Det er blant annet gjort endringer i bruken av personlige pronomener, for eksempel 2.person flertall; de og dykk. - Dette er de pronomensformene som volder flest problemer for folk som skriver nynorsk, sier Marit Hovdenak i Språkrådet. Synes du det er vanskelig å vite når du skal bruke subjektsformen de og når du skal bruke objektsformen dykk, kan du nå skrive dokker i begge tilfellene.

Hvor kommer uttrykket "til pers" fra? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

- Det høres ut som om de stiller et spørsmål, men det er ikke et spørsmål! Slik beskriver Håkon Nordli måten døtrene hans snakket på tidlig i ungdomstiden. På amerikansk kalles fenomenet "uptalk". Det vil si at du avslutter en setning med høy tone når du snakker. Språkforsker Jan Hognestad ved Universitetet i Agder kan ikke si sikkert hvor utbredt dette er som ungdomsfenomen her i landet, men nytt er det ikke: Når vi refererer en handling, kan vi avslutte hver mening i et høyt toneleie for å signalisere at det kommer mer.

- Når ungdom snakker "uptalk" overdriver de dette. Vi kan si at det er et intonasjonsmønster som har løpt løpsk, sier Hognestad.

Konjunksjonen OG er mye hyggeligere enn konjunksjonen MEN. NRK-journalist Finn Dag Steiro kåserer om kommunikasjon.

Hva kaller vi en som er født på Svalbard? Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Programleder: Ann Jones.

Programmet ble første gang sendt 15.januar i år. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvordan kan grenlandsdialekten være akkurat det en poet trenger? Aina Villanger ga ut sin første diktsamling i vinter. Langsang heter den, og er en skapelsesberetning. -Jeg trengte et hverdagslig språk til et så pompøst tema, sier Villanger. Selv er hun vokst opp på Grenland, men som ung tok hun avstand fra både hjemplassen og dialekten, og reiste bort. Nå har hun funnet tilbake til sin barndoms språk.

-Det er en utbredt oppfatning at grenlandsdialekten er stygg og latterlig, sier språkforsker Rolf Theil ved Universitetet i Oslo. Han er også fra Grenland, og har alltid snakket grenlandsmål. Theil mener fordommene mot dialekten hans har spredd seg fra hovedstaden til hele Oslofjordsområdet. -Derfor tror folk i Grenland at de ikke har noen dialekt, sier han. -De tenker at de bare snakker bokmål med slurvete og stygg uttale.

Hva betyr gammen, som i uttrykket "fryd og gammen"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder: Ann Jones. Programmet er et gjenhør fra1.april i år. Hør episoden i appen NRK Radio

Fliring er den vanligste måten å reagere på når en i familien ikke snakker riktig. Det forteller Edit Bugge, som skriver doktorgradsavhandling om språklig oppdragelse i familien. Hennes funn viser at i en familie er det ikke bare foreldrene som retter på barnas språk, men også besteforeldre og barn kan si fra når de ikke er enig i måten noe blir sagt på. Det alle reagerer mest på, er dialektbrukere som knoter. Hvis mor slår over til bokmål på telefonen når det ringer en selger, får hun høre det av de andre.

Små og store hendelser kan gi bestemte ord ny eller utvidet betydning. - Massakren på Utøya har endret vår oppfatning av begrepet AUF-er, sier Lars Aarønæs. Aarønæs er språkspaltist, språklærer og forfatter. Han hevder at fra å være et nøytralt begrep, har AUF-er for mange blitt et positivt ladet ord som rommer en beretning om ungdommer som ble ufrivillige helter.

Hva betyr ordet rabagast? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Har 22.juli gjort noe med språkbruken i pressen? Er sjokkordene nå forbeholdt dramatiske hendelser, eller er monstersneglene og morderflåttene tilbake på førstesidene? - Pressespråket er som det alltid har vært, mener Lars Aarønæs, som blant annet har fast språkspalte i bladet Journalisten. - Det er allikevel et ord vi har sluttet å bruke om hverdagslige ting, og det er terror.

Vet du hva herrevink er? Hva med smørdag eller telefonbud? Språkforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU samler på "nygamle ord", som han kaller det.

Sylfest Lomheim forklarer blant annet uttrykket "å ta bladet fra munnen." Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

- Innvandrernorsk vil føye nye dimensjoner til begrepet norsk, sier språkforsker Olaf Husby ved NTNU. Husby arbeider med å bygge opp en taledatabase over norsk talt av utlendinger. Det er første gang innvandrernorsk registreres på denne måten. Basen skal bl.a. brukes til å forske på fonetikk, men kan også inngå i talegjenkjenningsprogrammer.

Ordet fersk er helt ubrukelig når vi snakker om mat, fordi folk legger så mye forskjellig i begrepet.

Det sier matforsker Margrete Esaiassen i NOFIMA.

Sylfest Lomheim forklarer ordet autoantonym og andre språknøtter fra lytterne.

Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio