Språksnakk

- Hvorfor snakker vi ikke den gamle meråkerdialekten lenger? Det er klasse 7a ved Meråker skole i Nord-Trøndelag som stiller seg dette spørsmålet. De lager et forskningsprosjekt om dialekten på hjemplassen sin. Elevene har blant annet samlet en rekke gamle dialektord, og spurt jevnaldrende om de har hørt uttrykkene før. Hussolæstom, hainnfeinn, trabbinn, fussått......ikke alle vendingene er like kjent blant medelevene. Med dialektprosjektet skal klasse 7a delta i konkurransen Årets Nysgjerrigper, en forskningskonkurranse for barn i barneskolen. Svein Arne Orvik i Språkrådet forteller at de for første gang er med og deler ut en egen språkpris.

Finnes det regler for når et ord skal uttales med lang vokal, og når vokalen skal være kort? Hvorfor bruker vi kort vokallyd når vi sier at vi har lyst på noe, men lang vokallyd når vi sier at det er lyst ute? Språkforsker Arnold Dalen ved NTNU forklarer.

Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål om blant annet sammensatte ord. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Navnetradisjonene i Norge og Sverige har vært svært ulike, forteller navneforsker Gulbrand Alhaug ved universitetet i Tromsø. Etter unionsoppløsningen i 1905 hadde vi behov for nasjonale symbol, og nordiske navn ble populære her til lands. Svenskene, derimot, foretrakk bl.a. tyske, franske og greske navn.

Mange foreldre sier "far" og "mor" til barna sine, som f.eks. Tonemor og Arnefar. Men norsk er ikke det eneste språket med slike kjælenavn. Språkforsker Janne Bondi Johannessen har funnet lignende bruk av "mor" og "far" i både gresk, persisk, italiensk og tamil. Kanskje det finnes i flere språk også, spør Bondi Johannessen og ber lytterne om hjelp. Skriv til [email protected].

Olaf Husby er språkforsker ved NTNU i Trondheim. Han kåserer over fenomenet å snakke på innpust. Vi sier ofte både "jo", "ja" og "nei" på innpust, uten å tenke over det. Men for en utlending kan det like gjerne høres ut som om vi setter noe i halsen!

Sylfest Lomheim forklarer hva ordet "åsyn" betyr, og svarer også på andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Når vårlig vær får elveisen til å bryte opp og seile nedover elveløpet, heter det bl.a. i Sør-Trøndelag at isforra går. Språkforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU kommenterer lytternes egne dialektord knyttet til vårløsning. Forfatter og sanger Siri Broch Johansen er vokst opp i et samisk miljø i Finnmark, men morsmålet var norsk. Først i voksen alder lærte hun seg samisk. -Nå føler jeg meg hel og sann, sier Broch Johansen.

Barn er opptatt av språk, de leker seg med språket og er nysgjerrige på språket. Barnebarnet til Jon Hildrum i Namsos spurte om det finnes norske ord som begynner med q, x og z. Bestefar hadde svar på rede hånd. Programleder for Språkteigen er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvordan kan grenlandsdialekten være akkurat det en poet trenger? Aina Villanger ga ut sin første diktsamling i vinter. Langsang heter den, og er en skapelsesberetning. -Jeg trengte et hverdagslig språk til et så pompøst tema, sier Villanger. Selv er hun vokst opp på Grenland, men som ung tok hun avstand fra både hjemplassen og dialekten, og reiste bort. Nå har hun funnet tilbake til sin barndoms språk.

-Det er en utbredt oppfatning at grenlandsdialekten er stygg og latterlig, sier språkforsker Rolf Theil ved Universitetet i Oslo. Han er også fra Grenland, og har alltid snakket grenlandsmål. Theil mener fordommene mot dialekten hans har spredd seg fra hovedstaden til hele Oslofjordsområdet. -Derfor tror folk i Grenland at de ikke har noen dialekt, sier han. -De tenker at de bare snakker bokmål med slurvete og stygg uttale.

Hva betyr gammen, som i uttrykket "fryd og gammen"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder: Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

En omfattende samling av innleste norske ord og setninger må til for å lage et dataprogram som kan gjenkjenne norsk tale. Den nasjonale Språkbanken har gitt trondheimsfirmaet Lingit i oppdrag å lage en slik taledatabase. Lingit-direktør Torbjørn Nordgård forteller at databasen skal stå ferdig til neste år. Den skal brukes både til å utvikle norsk taleteknologi, og til språkforskning.

Systemutvikler Dyre Meen og fonetiker Jørn Almberg lager manuskripter som siden skal leses inn i basen. Det kommer i alle fall til å være 20.000 ord i samlingen, forteller Dyre Meen. -Norsk er et lite språk, og det er ikke kommersielt interessant for Microsoft og andre store aktører som lager talegjenkjenningsprogrammer. Det sier NTNU-professor Torbjørn Svendsen, en av landets fremste forskere på talegjenkjenning. Han mener det derfor er høyst usikkert når vi får et norsk talegjenkjenningssystem som egner seg til daglig bruk for blant andre funksjonshemmede.

Språkforsker Tor Erik Jenstad etterlyser dialektord knyttet til både påske og vårløsning. Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Programleder: Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

For mange funksjonshemmede er et talestyrt dataprogram eneste mulighet til å bruke PC. En av dem er muskelsyke Mosken Bergh. Hun betjener PC-en sin ved å snakke til den i stedet for å bruke tastatur. Men siden det ennå ikke finnes et slikt system som kjenner igjen norsk tale, må Mosken Bergh gi alle kommandoer på engelsk. Det er også svært vanskelig å navigere på norske nettsider. -Med et norsk system ville hverdagen min vært helt annerledes, mener Mosken Bergh.

-Dette er et demokratisk problem, sier språkforsker Gunn Inger Lyse ved Universitetet i Bergen. -Så lenge vi mangler et norsk talestyrt dataprogram, vil en hel gruppe mennesker være avskåret fra å bruke de digitale kommunikasjonskanalene vi andre har tilgang til.

Finnes det et nynorsk ord for ubebodd? Det er et av lytterspørsmålene Sylfest Lomheim svarer på denne uken. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

Hvorfor sier vi et vann, men en elv? -Inndeling i kjønn er en måte å kategorisere verden på, sier grammatikkekspert Kristin Melum Eide ved NTNU. Allerede for 4000 - 6000 år siden, i urgermansk, klassifiserte menneskene substantiver. De skilte mellom det levende og det ikke levende. Det som ikke var levende, var intetkjønn. Alt annet hadde kjønn for det levende. Vann tilhørte for eksempel klassen for ikke levende, mens en elv var levende! Norske utvandrere i Amerika utviklet en egen dialekt; amerikanorsk. Blant annet skapte de nye ord, forteller Arnstein Hjelde ved Høgskolen i Østfold. Klapperslange ble til skrangleorm, og kamera ble portrettmaskin.

I ukens lytterspalte forklarer Sylfest Lomheim blant annet ordene hvileskjær og bramfri. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

De norske utvandrerne i Coon-området i Wisconsin klarte å bevare morsmålet mye bedre enn sine landsmenn andre steder i Amerika.

-Du var nødt til å snakke norsk for å bo i Coon, forteller Arnstein Hjelde ved Høgskolen i Østfold. -De som ikke behersket norsk ble rett og slett frosset ut.

Når vi sier a'Kari eller n'Karl, bruker vi den preproprielle artikkel. Men bergenserne gjør det annerledes. Inspirert av de tyske hanseatene hekter de artikkelen på slutten av navnet og sier Karien og Karlen. Da snakker vi om den postproprielle artikkel, sier språkforsker Janne Bondi Johannessen ved Universitetet i Oslo.

Hva betyr å belite seg og hva er et bekkalokk? Dialektforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU svarer på lytterspørsmål. Hør episoden i appen NRK Radio

Hørt historien om a'en som forsvant uten at noen la merke til det? Den preproprielle artikkel er et pronomen som finnes over nesten hele landet, forteller språkforsker Janne Bondi Johannesen. Men i Oslo har den blitt borte i løpet av en generasjon.

Hva er vitsen med å bakvende navn? De fleste tilfeller av bakvendte personnavn finner vi på 1800-tallet, men det forekommer i vår tid også. Historien viser at bakvending av navn kan være uttrykk for både lekenhet, snobberi og protest, sier navneforsker Guldbrand Alhaug. Han forteller bl.a. om presten Vilhelm Nilsson som gjorde om etternavnet sitt til Nosslin, fordi det var finere.

Sylfest Lomheim gir et godt, nynorsk alternativ til ordet beslutningsmyndighet, og svarer også på andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones. Hør episoden i appen NRK Radio

De som sitter på pensjonspengene har blitt klarere! Denne uka vant Statens pensjonskasse Klarspråkprisen 2011. Hør episoden i appen NRK Radio