I to år tenkte vi knapt på annet enn pandemi, smitteverntiltak og vaksiner. Men nå – nå er det nesten som det ikke har skjedd. Og nå som endelig koronakrisen er et tilbakelagt stadium – hvorfor bruke mer tid på å snakke om dette da? 

En ting som ble klart når vi plutselig stod midt oppi en verdensomspennende pandemi er at kriser, de ikke er noe man blir ferdig med en gang for alle og at nye virus kan komme som globale farsotter

Var jussen fleksibel nok til å tilpasses en ekstraordinær og uberegnelig krise – men samtidig fast nok til å beskytte oss mot uforholdsmessig inngripende tiltak og overtramp? Hva må vi få på plass av lover og regler for å være klare når neste krise rammer? Og hvordan skal vi unngå at de mest sårbare av oss, som barn og unge, er de som blir hardest rammet når det stormer som verst.

"Det var jussen som stengte samfunnet, ikke viruset", sier Christoffer Conrad Eriksen til programleder Marianne Reinertsen. 

Han og Benedicte Moltumyr Høgberg er jussprofessorer og har nylig gitt ut boken Kriseregulering som de er redaktører for sammen med Eirik Holmøyvik.

Mens andre har villet tenke minst mulig på korona og pandemi er det andre som har gravd seg ned i og analysert jussen i krisetider. I denne episoden forteller de om sine viktigste funn, og hvorfor det er viktig å tenke litt på pandemi selv om selve krisen er over for denne gang. De forteller hva de mener om Koronautvalgets rapport, permanente unntakshjemler og de viktigste feilene vi må lære av før en krise rammer på ny.

Bør Grunnloven tilpasses en ny tid, hvor pandemier og andre kriser kan ramme? 
"Viruset må tilpasse seg konstitusjonen - ikke omvendt", mener Benedicte Moltumyr Høgberg. 

Hør mer om hvorfor - og hvordan - i denne episoden av Jusspodden.

See omnystudio.com/listener for privacy information.