VONDT - en podcast om muskel- og skjelettplager

Det er noe fascinerende med å se inn under huden på folk. 

Etter årevis med utdanning og opplæring i ulike undersøkelser og behandlingstiltak, som alle tar sikte på identifisere og endre patologiske vevsstrukturer er det ikke rart at vi alle ønsker oss et røntgensyn. Slik at vi endelig kan få bekreftet de kliniske funnene våre. Slik at vi kan se at strukturen vi jobber med har endret seg til det bedre. Slik at vi kan finne den manglende biten i puslespillet, den som gjør at vi kan forklare pasienten vår hvorfor det gjør vondt. Røntgensynet finnes. Det heter ultralyd. Problemet er bare at bildet er langt mer komplisert og komplekst enn at vi finner svarene på spørsmålene våre der nede i dypet. Vi vet at det er en skyhøy forekomst av strukturelle funn hos asymptomatiske.  Vi vet at vi ikke alltid er enige om hva vi ser og hvordan funnene tolkes. Vi vet det er en risiko for overdiagnostisering, og med det overbehandling. Og usikkerheten rundt om det er dypt nede i det biomedisinske kaninhullet vi vil finne løsningen på fremtidens muskel- og skjelettplager gjør at vi må reflektere rundt bruken av ultralyd som verktøy. Som så ofte, så er et ikke enten eller. I dette tilfellet er det kanskje ja takk begge deler. 

I dag diskuterer vi disse problemstillingene med en av de mest sentrale aktørene innenfor utviklingen av ultralyddiagnsotikk i Norge - Kjetil Nord Varhaug. Kjetil er Spesialist i Muskel og skjelett Ultralyddiagnostikk og driver Apexklinikken i Oslo. Han  har 15 års erfaring med ultralyd og 12 års erfaring med ultralydveiledede injeksjoner i samarbeid med fysikalsk medisinere, ortopeder og andre legespesialister. 

PATREON:
Fra 2023 spør vi lytterne våre om å bidra til podcasten ved å bli patreons. For prisen av en Oslokaffe i måneden gir du oss muligheten til å fortsette podcasten, samtidig som du skaffer deg selv VIP-billetter til VONDT fellesskapet. Her får du blant annet tilgang på lukket diskusjonsforum, mulighet til å stille gjestene spørsmål og rabatter på kurs&fagdager. Les mer og bli en patreon i dag på: patreon.com/vondt

Musikk:
Joseph Mcdade - Mirrors

I denne episoden inntar vi det filosofiske hjørnet og snakker om tro, vitenskap og pasientmøtet. Med på denne reisen har vi Jan-Henrik Opsahl, som skrev en kronikk i Tidsskriftet med tittelen "Hva tror du på?" med nettopp denne tematikken.

Bli med mens vi diskuterer krysningen mellom tro og vitenskap, og behovet for å finne mening. Både for oss selv og for pasientene.

Link til kronikken til Jan-Henrik: https://tidsskriftet.no/2022/09/legelivet/hva-tror-du-pa

Bli med på kurs. Den 14.01 holder vi fagdagen vår "VONDT i skulderen" på Apexklinikken i Oslo. Bestill billett her: https://jevnehelse.hoopla.no/sales/event/vondtoslo2023

Musikk:
Joseph Mcdade - Mirrors

Alle som har forsøkt en tur innom søkemonitoren Pubmed blir raskt disillusjonert over den absurde mengden forskning som publiseres. Selv om man fokuserer på et snevert område, er det allikevel umulig å pløye gjennom all litteraturen som publiseres. Derfor er det så gledelig når det publiseres artikler som gjør litt av denne grovjobben for oss. 

I 2021 kom det nettopp en slik artikkel på skulderfeltet, med navnet "Shoulder pain: where are we now". Denne artikkelen danner bakteppet for dagens episode, samt en norskskrevet artikkel som ligger linket nedenfor. 

I denne episoden drøfter vi hvordan feltet skuldersmerter ser ut i 2022. Hva bør du som kliniker absolutt kunne? Hvilke diagnoser må du har oversikt over, og hvordan er det lurt å kategorisere møtet med denne pasientgruppen? Og avslutningsvis:  

Hvorfor har vi noe som heter uspesifikke ryggplager og ikke noe vi kaller uspesifikke skulderplager? 

Aktuelle linker:
https://jevnehelse.no/2022/10/12/skuldersmerter-2022-hvor-er-vi-na/

REFERANSER:
Walker-Bone K, van der Windt DAWM. Shoulder Pain — Where Are We Now? Current Treatment Options in Rheumatology. 2021;7(4):285-306.

Musikk:
Joseph Mcdade - Mirrors

I episode 42, Gullungene, brukte Svein Kristiansen metaforen «å stå i enden av vannslangen og moppe» for å beskrive den kliniske hverdagen vi står i med unge idrettsutøvere. Det er så mange krav som river i dem, så mange forventninger om hva de skal være med på, et tidligere fokus på spesialisering og profesjonalisering at det dessverre fører til et større skadepanorama og et større frafall fra idrettsarenaen. For å se om vi kan jobbe oss oppover vannslangen – helt opp mot krana – snakker vi i dag med Christian Thue Bjørndal. 

Christian er føsteamanuensis ved Institutt for idrett og samfunnsvitenskap. Han har en master i idrettsvitenskap fra NIH med fordypning i coaching og idrettspsykologi og fullførte i 2017 sin doktorgrad på temaet talentutvikling i norsk håndball.

Musikk:
Joseph Mcdade -Mirrors

Frossen skulder. Adhesiv kapsulitt. Stiv skulder. Kjært barn har mange navn, men det er overraskende hvor lite vi egentlig vet om det vi vil kalle frossen skulder. Hva er det egentlig? Hvem, og hvor mange, er det som får det? Hva skal vi se etter i den kliniske presentasjonen. Hvor lenge varer det? Hva kan vi gjøre? Blir det egentlig helt bra?

I denne episoden blander vi beste tilgjengelige kunnskap med en god del klinisk pragmatisme for å gi en oversikt over hva frossen skulder er og hva vi kan gjøre for å hjelpe. 

REFERANSER:

Mertens, M. G., Meert, L., Struyf, F., Schwank, A., & Meeus, M. (2021). Exercise 

therapy is effective for improvement in range of motion, function and pain in patients 

with frozen shoulder: a systematic review and meta-analysis. Archives of Physical 

Medicine and Rehabilitation.

Challoumas, D., Biddle, M., McLean, M., & Millar, N. L. (2020). Comparison of 

Treatments for Frozen Shoulder: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA 

network open

https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/frossen-skulder-

fysioterapi#Beskrivelse-av-tilstanden

Musikk:
Joseph Mcdade - Mirrors

Kvalitative studier, altså studier der pasienter intervjues om tilstanden sin, øker i omfang og popularitet. Studier som tidligere mest kanskje fremstod som kuriositeter i den ellers sterile forskningsverdenen betraktes nå som unike innblikk i hvordan pasienter forstår og opplever tilstanden sin. 

I denne episoden snakker vi om avstanden mellom retningen forskningen beveger seg innenfor vårt fagfelt og hvor pasientene står forankret i en mekanisk modell hvor kroppen er mer som en bil med slitedeler som behøver utskifting i stedet for det økosystemet som forskningen viser at kroppen er en del av.

Bli med når vi diskuterer hvorfor mange pasienter opplever at treningsterapi blir inkompatibelt med deres forståelse.

Referanser:
Oliveira, et al. 'My hip is damaged': a qualitative investigation of people seeking care for persistent hip pain. Br J Sports Med. 2020;54(14):858-65.

Cuff A, Littlewood C. Subacromial impingement syndrome – What does this mean to and for the patient? A qualitative study. Musculoskeletal Science and Practice. 2018;33:24-8.

Malliaras P, et al. 'Physio's not going to repair a torn tendon': patient decision-making related to surgery for rotator cuff related shoulder pain. Disabil Rehabil. 2021:1-8.

O'Leary H, et al. "You'd be better off to do the keyhole and make a good job of it" a qualitative study of the beliefs and treatment expectations of patients attending secondary care with degenerative meniscal tears. Musculoskelet Sci Pract. 2021;51:102281.

Musikk: Joseph Mcdade - Mirrors

Inneklemming er noe de fleste av klinikere har et forhold til. Vi har dog forholdt oss mest til inneklemming i skulder, eller det er som kjent som subakromielt impingement. Men i dag skal vi bevege oss litt sørover på kroppen og snakke navnebroren i hoften. Nemlig femoroacetabublært impingent. Også kjent som FAI. 

Hva er FAI? Hva er cam og hva er pincer? Hvordan utvikles disse endringene på henholdsvis caput femoris og acetabulum over tid? Er dette patologiske endringer eller forekommer det hos personer uten smerter? Er endringene avhengig av hvordan hoften brukes gjennom puberteten, eller er det helt tilfeldig? Hvordan skal FAI behandles? 

Og hvis disse strukturelle endringene i hoften er symptomatiske, kan trening hjelpe eller vil det være kirurgi som er svaret uansett?            

 Disse, og mange andre spørsmål, skal vi snakke om i dag sammen med ortoped Kristian Marstrand Warholm. 

Kristian jobber som ortopedisk kirurg ved Artroskopiseksjonen, Oslo Universitetssykehus og er deltidskonsulent på Idrettens Helsesenter. Han har bred erfaring innen ortopedi/traumatologi og subspesialisering innen hoftekirurgi og skulderkirurgi samt kompleks knekirurgi. Kristian er utdannet Kiropraktor ved Universitetet i Odense i 2009 og lege i 2011 med spesialistutdannelse fra Danmark og Norge. Han er aktiv klinisk forsker innen hofteartroskopi og behandling av pasienter med FAI og deltar ofte på internasjonale kongresser og webinarer innen sine spesialfelt.

Musikk:
Joseph McDade - Mirrors

Golfballen på en peg. Det runde hodet på den flate skålen. Skulderleddet er beskrevet på mange forskjellige måter, hvor man understreker leddets iboende strukturelle instabilitet. 

Labrum, eller leddleppen, er en struktur som skal sørge for bedre stabilitet rundt skulderleddet. Men hva er labrum? Hva slags funksjon har den? Hva slags skader forekommer i leddleppen – og skal disse skadene opereres?

Med dårlig strukturell stabilitet er vi avhengig av god muskulær kontroll. Rotatorcuffen er sentral for å ivareta skulderfunksjon og styrke. Rotatorcuffrupturer er derfor potensielt sett en alvorlig skade som kan kompromitere skulderfunksjonen. Men studier har allikevel vist at mange pasienter klarer seg fint uten operasjon av en rotatorcuffskade. Og selv om mange rupturer blir større over tid, så påvirkes tilsynelatende ikke pasienten i like stor grad av smerter og nedsatt funksjon.   

I denne episoden dukker vi dypt ned i skuldernerderiet når vi snakker om Biceps-labrumskader, herunder Bankart- og SLAP-skader. Vi går dypt ned i materien og snakker om skulderinstabilitet, overbelastningsskader, operasjonsindikasjoner og placebokirurgi. For å veilede oss gjennom dette har vi fått med oss ingen ringere enn Berte Bøe. 

 Berte Bøe jobber som ortopedisk kirurg og er seksjonsleder ved Artroskopiseksjonen, Oslo Universitetssykehus og er deltidskonsulent ved Volvat. Hun har bred erfaring innen ortopedi/traumatologi og subspesialisering innen kompleks skulder og knekirurgi. Berte Bøe er utdannet ved Universitetet i Oslo i 2001, hun har vært spesialist i ortopedi siden 2010 og tok doktorgrad i 2012. Hun er aktiv klinisk forsker med flere internasjonale publikasjoner og deltar ofte på internasjonale kongresser og webinarer innen sine spesialfelt. Leder i Norsk forening for skulder og albuekirurgi. Vise-Generalsekretær i ESSKA.

Musikk:
Joseph McDade - Mirrors

«Idrettens barnestjerner blir sjelden gode seniorutøvere». Dette skrev Espen Tønnessen og Thomas Haugen ved Høyskolen Kristiania i en kronikk på tampen av 2021. Og de har solid dokumentasjon for å mene nettopp dette. I januar 2022 kom en stor systematisk oversiktsartikkel som sier det samme: tidlig spesialisering gir gode juniorresultater, men er til direkte hinder for utøverens langtidsutvikling på grunn av  belastningsskader, utbrenthet, redusert idrettsmatch og redusert læringseffekt på lang sikt.

Dette er ikke alltid like lett å forklare yngre utøvere, foreldre og trenere. Vi som helsepersonell ser jo ofte baksiden av medaljen - nettopp de som ikke klarer kjøret. De som blir skada. Som brenner ut.

Som slutter alt for tidlig.

Hvor er vår rolle i dette? Skal vi fortsatt stå der i enden av slangen og moppe? Eller skal vi endre rollen vår, både i klinikkrommet og i idrettslagene?

I denne episoden diskuterer vi disse problemstillingene, og mer til med Stig Andersson og Svein Kristiansen. 

Stig Andersson er fysioterapeut ved Volvat Nimi i Oslo og har doktorgrad på forebygging av skulderproblemer i håndball. De siste 10 årene har han spesialisert seg på skulderplager og omkring 80% av pasientene hans søker hjelp for skulderrelaterte smerter med bred variasjon i alder og aktivitetsnivå. Han har tidligere hatt tilknytning til helseteamet rundt herrelandslagene i håndball og har en spesiell interesse for kastere med skuldersmerter. 
I tillegg til sitt kliniske virke er han ansvarlig for kursutvikling for Nimi Akademiet, foreleser jevnlig ved konferanser og har de siste fem årene undervist om skuldersmerter ved mastergradsutdanningen ved Norges idrettshøgskole og OsloMet  

Svein Kristiansen er Manuellterapeut, spesialist i manuellterapi ved MSK Klinikken og Fredrikstad Idrettsmedisin. Han er klinisk veileder for MT studenter både ved UiBergen og fra utlandet. I tillegg er han idrettsmedisinsk ansvarlig for Olympiatoppen Region Østlandet og har de siste 10 årene jobbet svært mye med ungdomsidrett i flere ulike idretter. Svein har vært en av de mest vokale fysioterapeutene i landet når det kommer til å belyse de helsemessige utfordringer i barneidretten. 

Vi gleder oss til en prat som går langt forbi vonde sener og smertefulle skuldre. Denne episoden vil i stedet kikke mer på vår fundamentale rolle i denne vanskelige materien.  

Referanser:
Barth M, et al. Predictors of Junior Versus Senior Elite Performance are Opposite: A Systematic Review and Meta-Analysis of Participation Patterns. Sports Med. 2022.

Musikk: 
Joseph McDade - Mirrors

Den biopsykososiale modellen - hjørnesteinen i håndteringen av muskelskjelettplager. Det er etter hvert mange år siden modellen ble lansert, og det er i dag et ubestridelig faktum at pasienter bør vurderes og møtes i en biopsykososial kontekst. Allikevel er de fleste av oss utdannet i forholdsvis strenge biologiske rammer, hvor det biomedisinske har stått sentralt. De siste 10-15 årene har vi dog gradvis blitt gjort oppmerksom på hvordan psykologiske faktorer som mestringstro og smertehåndtering har mye større betydning for hvordan prognosen til pasienten er, enn mange av de ulike biomekaniske faktorene vi har undersøkt og vurdert. Enda mindre fokus har vært på den sosiale konteksten i den biopsykososialemodellen. 

Hvordan påvirkes pasientens smerter av arbeidsforholdene? Store deler av livet tilbringes i arbeidssituasjoner, og hvordan disse situasjonene oppleves vil selvfølgelig påvirke pasientens liv og smerteopplevelse. I denne episoden skal vi snakke om dette med Ann Christin Sannes som gjennom sin doktorgrad undersøker hvordan lederstil påvirker muskelskjeletthelsen.

Ann Christin er opprinnelig utdannet kiropraktor fra University of South Wales, med en master i Pediatrisk muskel- og skjeletthelse fra Bournemouth i England. 

Hun er nå inne i siste året av sin doktorgrad ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), hvor fokuset er på psykososiale faktorer på arbeidsplassen, helseplager og hvordan genetikken vår påvirker disse sammenhengene.  Arbeidsoppgavene består av å finne sammenhengen mellom lederstil og plager som smerte og søvn problematikk.

Musikk:
Joseph McDade - Mirrors