Subakromielle smerter, subakromielt smertesyndrom, rotator cuff relaterte smerter, rotator cuff tendinopati, uspesifikke skuldersmerter, impingement. Kjært barn har mange navn, men hva skal vi kalle det. Og, er det bare semantikk, eller betyr navnet noe for den videre behandlingsveien. 

I denne episoden diskuterer vi den vanligste formen for skulderplager. Vi snakker om utfordringene rundt impingementbegrepet og hvordan dette begrepet har vært med å forme vår forståelse av disse skulderplagene. Vi snakker om utfordringene rundt sammensuriet av navngivning som påvirker både pasienter og klinikere i en klinisk setting. 

For å kunne tilby best mulig behandling må vi i det minste ha en form for felles forståelse av hva disse skulderplagene er og hvilke behandlingsveier vi kan gå. 

MUSIKK: Joseph McDade-Mirrors

I denne episoden snakker vi med ortoped Kaare Midtgaard. Kaare har nylig publisert en leder hvor han peker på at pasienter med traumatisk, fremre skulderluksasjon antageligvis bør opereres langt tidligere og langt hyppigere enn det man gjør i dag. Han viser til en systematisk gjennomgang fra 2020 som viser at pasienter som ikke blir opereret etter førstegangsluksasjon har 7 ganger høyere sjanse for å reluksere enn pasienter som stabiliseres kirurgisk allerede etter første traumet. 

I denne podcasten diskuterer vi de mange momentene rundt dette. Ser du pasienter med skulderinstabilitet i din kliniske praksis er dette en podcast vi virkelig kan anbefale. 

AKTUELLE REFERANSER:
Antonio, G.E., et al.: First-time shoulder dislocation: High prevalence of labral injury and age-related differences revealed by MR arthrography. J Magn Reson Imaging, 2007. 26(4): p. 983-91.

Brownson, P., et al.: BESS/BOA Patient Care Pathways: Traumatic anterior shoulder instability. Shoulder Elbow, 2015. 7(3): p. 214-26.

Easwaran, R., et al.: Imaging in shoulder instability with focus on identifying and measuring bone loss: A narrative review. Journal of Arthroscopy and Joint Surgery, 2018. 5(2): p. 71-78.

Enger, M., et al.: Shoulder injuries from birth to old age A 1-year prospective study of 3031 shoulder injuries in an urban population. Injury, 2018.

Gooding, B.W.T., et al.: The Management of Acute Traumatic Primary Anterior Shoulder Dislocation in Young Adults. Shoulder & Elbow, 2017. 2(3): p. 141-146.

Hasebroock, A.W., et al.: Management of primary anterior shoulder dislocations: a narrative review. Sports Med Open, 2019. 5(1): p. 31.

Hurley, E.T., et al.: Arthroscopic Bankart Repair Versus Conservative Management for First-Time Traumatic Anterior Shoulder Instability: A Systematic Review and Meta-analysis. Arthroscopy, 2020. 36(9): p. 2526-2532.

Kavaja, L., et al.: Treatment after traumatic shoulder dislocation: a systematic review with a network meta-analysis. Br J Sports Med, 2018. 52(23): p. 1498-1506.

King, S.W., et al.: Management of first time shoulder dislocation. Journal of Arthroscopy and Joint Surgery, 2018. 5(2): p. 86-89.

Liavaag, S., et al.: The epidemiology of shoulder dislocations in Oslo.Scand J Med Sci Sports, 2011. 21(6): p. e334-40.

Nakagawa, S., et al.: The Development Process of Bipolar Bone Defects From Primary to Recurrent Instability in Shoulders With Traumatic Anterior Instability. Am J Sports Med, 2019. 47(3): p. 695-703.

Olds, M.K., et al.: Who will redislocate his/her shoulder? Predicting recurrent instability following a first traumatic anterior shoulder dislocation.BMJ Open Sport & Exercise Medicine, 2019. 5(1).

Ozbaydar, M., et al.: Results of arthroscopic capsulolabral repair: Bankart lesion versus anterior labroligamentous periosteal sleeve avulsion lesion.Arthroscopy, 2008. 24(11): p. 1277-83.

Provencher, C.M.T., et al.: Editorial Commentary: Evidence to Support Surgical Intervention for First-Time Shoulder Instability: Stabilize Them Early! Arthroscopy, 2020. 36(9): p. 2533-2536.

Robinson, C.M., et al.: Functional outcome and risk of recurrent instability after primary traumatic anterior shoulder dislocation in young patients. J Bone Joint Surg Am, 2006. 88(11): p. 2326-36.

Rugg, C.M., et al.: Surgical stabilization for first-time shoulder dislocators: a multicenter analysis. J Shoulder Elbow Surg, 2018. 27(4): p. 674-

Skulderinstabilitet vil være noe en hver kliniker med interesse for skuldre vil møte i klinikken. I denne episoden drøfter vi instabilitetsbegrepet, klassifisering av skulderinstabilitet, hvilke skader som er assosiert med en skulderluksasjon, hvordan de bør håndteres og mye mer.

Forståelsen vår av skulderinstabilitet har blitt mye bedre siste årene, og det er en del bakgrunnsinformasjon allerede tilgjengelig i linkene under.

ANBEFALT LESING:
https://jevnehelse.no/2019/03/05/handtering-av-traumatisk-skulderluksasjon/
https://jevnehelse.no/2019/04/12/rehabilitering-av-skulderinstabilitet/
https://jevnehelse.no/2019/11/04/ovelsesbank-for-skulderinstabilitet/
https://jevnehelse.no/2020/02/13/hvilke-pasienter-relukserer-skulderen/
https://jevnehelse.no/2020/05/25/skjelettskade-etter-skulderluksasjon/

MUSIKK: Joseph McDade-Mirrors

Hva vil det si å være en evidensbasert kliniker? Teller ikke erfaringene mine som evidens? Hvis pasienten ønsker en behandling som evidensen ikke støtter, skal jeg da ikke gjøre det?

Å være en moderne kliniker i muskel- og skjelettfaget er utfordrende på mange måter, og når kravene til å være faglig up to date øker kan det være vanskelig å orientere seg i jungelen av steder å oppdatere seg. Det publiseres for mange tusen sider forskning til at det er urealistisk å forvente at vi skal få med oss alt, så hva er det viktigste? Hvilken forskning skal vi se til? Og, kan vi stole på forskningen vi leser?

Ingrid Eitzen er fysioterapeut med doktorgrad innen idrettsmedisin og rehabilitering fra Det Medisinske fakultet ved UiO og jobber som forskningsleder for gruppen Anvendt Helseteknologi i SINTEF Digital. Vi har pratet med Ingrid om spørsmålene over for å se om vi kunne finne et svar på hva det vil si å være en evidensbasert kliniker i 2020. 

 PS! Ingrid er medredaktør på boka Idrettsfysioterapeuten som kom ut i år. Den kan du lese mer om, og evt kjøpe, her: https://www.cappelendammundervisning.no/_idrettsfysioterapeuten-9788202621414

MUSIKK: Joseph McDade-Mirrors

No more research needed. Dette er et sjeldent utsagn i forskningsverdenen, men det har blitt sagt innenfor feltet trening for artrose. Men stemmer det? Er vi ferdig forsket på dette feltet? Blir artrosepasientene bra av trening, eller blir de bare bedre? I så fall, hvor mye bedre blir de, hvordan skal de trene og hvordan utvikler artrosetilstanden seg over tid? 

More research needed. Dette er et langt vanligere utsagn, og er definitivt gjeldende når det kommer til risikofaktorer for utvikling av muskel- og skjelettplager hos ungdom og unge voksne. I en stadig mer tabloid verden der for eksempel mobilnakke og riktig valg av ryggsekker får førstesideplass i avisene er det viktigere enn noen gang å møte disse konjekturene med solid forskning. Visste du at et slikt prosjekt allerede er i gang i Norge? 

I denne episoden snakker vi med fysioterapeut og førsteamanuensis ved Oslo MET Britt Elin Øiestad om artrose, forskning i fysioterapifagfeltet og forskningsgruppen Musk Health Research Group sitt HEYoung prosjekt. 

https://www.muskhealth.com

MUSIKK: Joseph McDade-Mirrors

I denne episoden intervjuer vi ortoped Stefan Moosmayer og fysioterapeut Benjamin Haldorsen. Den overordnede tematikken er rotatorcuff rupturer, og vi dekker nomenklatur, operasjonsindikasjoner, rehabilitering, tverrfaglig samarbeid og mye mer. 

AKTUELLE LINKER:

https://jevnehelse.no/2019/10/28/beslutningstaking-ved-rotatorcuffruptur/

https://jevnehelse.no/2019/07/17/om-skulderens-kabler-hengebroer-og-laevd-liv/

https://jevnehelse.no/2019/06/14/hvordan-utvikler-rupturer-i-rotatorcuffen-seg-over-tid/

MUSIKK: Joseph McDade-Mirrors

I august 2020 har vi et intervju med Stefan Moosmayer og Benjamin Haldorsen som vil fokusere på rupturer i rotatorcuffen.

I forkant av intervjuet har vi laget en kort episode som kan fungere som en innføring til temaet, og vi har forsøkt å lage en slags "ABC" av cuffrupturer. Vi ønsker også innspill og spørsmål fra lytterne til det kommende intervjuet - gjerne med bakgrunn i denne aktuelle episoden.

AKTUELLE LINKER:

https://jevnehelse.no/2019/10/28/beslutningstaking-ved-rotatorcuffruptur/

https://jevnehelse.no/2019/07/17/om-skulderens-kabler-hengebroer-og-laevd-liv/

https://jevnehelse.no/2019/06/14/hvordan-utvikler-rupturer-i-rotatorcuffen-seg-over-tid/

MUSIKK: Joseph McDade-Mirrors

Vi har diskutert muskelskjelettsfagets uspesifikke problemstillinger i gjentatte episoder. I denne episoden tar vi en etterlengtet kikk på én av skulderens spesifikke problemstillinger: nemlig AC-leddsplager.

Vi snakker både om traumatiske AC-leddsskader etter for eksempel fall eller taklinger på idrettsbanen, men også de vanligere belastningsrelaterte plagene som kan komme av over- eller feilbelastning. Vi diskuterer også AC-leddsartrose.

BLOGG:
På JevneHelse ble det nylig publisert en omfattende artikkel om traumatiske AC-leddsskader. Les denne her.

REFERANSER:

1. Enger, M., et al.: Shoulder injuries from birth to old age A 1-year prospective study of 3031 shoulder injuries in an urban population. Injury, 2018.
2. Kaplan, L.D., et al.: Prevalence and variance of shoulder injuries in elite collegiate football players. Am J Sports Med, 2005. 33(8): p. 1142-6.
3. Rockwood, C.A., Jr.: Fractures and dislocations of the shoulder. Philadelphia, PA: Lippincott; 1984. pp. 860–910., 1984.
4. Gorbaty, J.D., et al.: Classifications in Brief: Rockwood Classification of Acromioclavicular Joint Separations. Clin Orthop Relat Res, 2017. 475(1): p. 283-287.
5. Chester, R., et al.: Psychological factors are associated with the outcome of physiotherapy for people with shoulder pain: a multicentre longitudinal cohort study. Br J Sports Med, 2016.
6. Chester, R., et al.: Self-efficacy and risk of persistent shoulder pain: results of a Classification and Regression Tree (CART) analysis. Br J Sports Med, 2019. 53(13): p. 825-834.
7. Chester, R., et al.: Predicting response to physiotherapy treatment for musculoskeletal shoulder pain: a systematic review. BMC Musculoskelet Disord, 2013. 14: p. 203.
8. Granville-Chapman, J., et al.: The Rockwood classification in acute acromioclavicular joint injury does not correlate with symptoms. J Orthop Surg (Hong Kong), 2018. 26(2): p. 2309499018777886.
9. Hoffmann, T.C., et al.: The connection between evidence-based medicine and shared decision making. JAMA, 2014. 312(13): p. 1295-6.
10. Littlewood, C., et al.: Physiotherapists’ recommendations for examination and treatment of rotator cuff related shoulder pain: A consensus exercise. Physiotherapy Practice and Research, 2019. 40(2): p. 87-94.

MUSIKK: Joseph McDade-Mirrors

Hva er "selvhåndtering"? Og hvorfor er det et viktig element å beherske som terapeut?

I denne episoden snakker vi med fysioterapeut og PhD-kandidat Daniel Major om skuldersmerter; herunder diagnostikk, tiltak og håndtering. Daniel er en skarpsindig type med hjerte for faget, og er en av de som behersker både det kliniske og det akademiske liv - hvilket tematikken for doktorgraden hans bærer preg av. Å hjelpe pasienter med å forstå og håndtere sine egne skuldersmerter er muligens en nøkkel til bedre behandlingseffekt og bedre helseforståelse. Det er en vei videre fra quick-fixes og skjøre kroppsbilder, og dersom vi gjør jobben godt kan vi se for oss at vi kan skape mer positive rammer og tryggere pasienter.

Hvordan ser det ut i praksis? Sett deg ned og bli med på reisen!

Blogg av Daniel:
http://www.bevegdegmer.no/2017/09/27/how-to-get-people-with-persistent-pain-moving/

Utvalgte referanser:
Bury, J., West, M., Chamorro-Moriana, G., & Littlewood, C. (2016). Effectiveness of scapula-focused approaches in patients with rotator cuff related shoulder pain: a systematic review and meta-analysis. Man Ther, 25. doi:10.1016/j.math.2016.05.337

Chester, R., Jerosch-Herold, C., Lewis, J., & Shepstone, L. (2016). Psychological factors are associated with the outcome of physiotherapy for people with shoulder pain: a multicentre longitudinal cohort study. Br J Sports Med. doi:10.1136/bjsports-2016-096084

Granviken, F., & Vasseljen, O. (2015). Home exercises and supervised exercises are similarly effective for people with subacromial impingement: a randomised trial. J Physiother, 61(3), 135-141. doi:10.1016/j.jphys.2015.05.014

Gutierrez-Espinoza, H., Araya-Quintanilla, F., Cereceda-Muriel, C., Alvarez-Bueno, C., Martinez-Vizcaino, V., & Cavero-Redondo, I. (2019). Effect of supervised physiotherapy versus home exercise program in patients with subacromial impingement syndrome: A systematic review and meta-analysis. Phys Ther Sport, 41, 34-42. doi:10.1016/j.ptsp.2019.11.003

Littlewood, C., Bateman, M., Brown, K., Bury, J., Mawson, S., May, S., & Walters, S. J. (2016). A self-managed single exercise programme versus usual physiotherapy treatment for rotator cuff tendinopathy: a randomised controlled trial (the SELF study). Clin Rehabil, 30(7), 686-696. doi:10.1177/0269215515593784

Littlewood, C., Malliaras, P., & Chance-Larsen, K. (2015). Therapeutic exercise for rotator cuff tendinopathy: a systematic review of contextual factors and prescription parameters. Int J Rehabil Res, 38(2), 95-106. doi:10.1097/mrr.0000000000000113

Major, D. H., Røe, Y., Grotle, M., Jessup, R. L., Farmer, C., Småstuen, M. C., & Buchbinder, R. (2019). Content reporting of exercise interventions in rotator cuff disease trials: results from application of the Consensus on Exercise Reporting Template (CERT). BMJ Open Sport & Exercise Medicine, 5(1), e000656. doi:10.1136/bmjsem-2019-000656

Shire, A. R., Stæhr, T. A. B., Overby, J. B., Bastholm Dahl, M., Sandell Jacobsen, J., & Høyrup Christiansen, D. (2017). Specific or general exercise strategy for subacromial impingement syndrome–does it matter? A systematic literature review and meta analysis. BMC Musculoskelet Disord, 18(1), 158. doi:10.1186/s12891-017-1518-0

Musikk:  Joseph McDade - Mirrors

Det har nærmest vært en våt drøm å få subgruppering av pasienter til å fungere i praksis. Hvis vi bare hadde kunnet plassere pasientene i de ulike subgruppene hadde vi i større grad kunnet treffe med tiltakene våre og oppnå bedre resultater. Men, i det lite oversiktlige landskapet som er mennesker, pasienter, terapeuter og tiltak har subgruppering vist seg å være vanskelig å få til. 

I Norge har vi heldigvis flinke folk som ønsker å gjøre noe med dette, og én av dem er Ingebrigt Meisingset. Ingebrigt er fysioterapeut og postdoktor ved NTNU i Trondheim og er en del av FYSIOPRIM – et samarbeidsprosjekt mellom NTNU, UiO og Trondheim kommune, der målet er å samle data fra pasienter og fysioterapeuter i kommunhelesetjenesten i Norge for å innhente kunnskap om pasienter, behandling og behandlingsresultat. Ut fra dette arbeidet kom en artikkel i European Journal of Pain i februar 2020, der målet var å identifisere ulike pasientfenotyper på tvers av prognostiske faktorer og muskuloskeletale plager. 

I denne episoden diskuterer vi hva Meisingset og kollegene fant, hvordan funnene kan inkluderes i klinisk praksis og hvordan dette kan bidra til enda bedre helsehjelp i muskel- og skjelettfaget. 

Referanser: 

Chester, R., et al.: Self-efficacy and risk of persistent shoulder pain: results of a Classification and Regression Tree (CART) analysis. Br J Sports Med, 2019. 53(13): p. 825-834.
Meisingset, I., et al.: Novel approach towards musculoskeletal phenotypes. Eur J Pain, 2020. 24(5): p. 921-932.
Vasseljen, O., et al.: Natural course of acute neck and low back pain in the general population: the HUNT study. Pain, 2013. 154(8): p. 1237-44.
Woodhouse, A., et al.: Health care contact following a new incident neck or low back pain episode in the general population; the HUNT study.BMC Health Serv Res, 2016. 16: p. 81.
Zadro, J.R., et al.: Has physical therapists' management of musculoskeletal conditions improved over time? Braz J Phys Ther, 2020.

Aktuelle linker: 

FysioPrim: https://www.med.uio.no/helsam/forskning/grupper/fysioprim

Musikk:  Joseph McDade - Mirrors