Du har sikkert hørt navnet. Og er du som oss har du kanskje tatt deg selv i å lure på hva det egentlig betyr. 

Symptomer i et systemperspektiv er en modell for å systematisere pasienthistorien og symptomene de kommer med slik at det blir lettere for oss å finne de viktigste områdene å jobbe med. Mennene bak modellen er Gustav Bjørke og Øyvind Erås, begge manuellterapeuter ved Hans og Olaf Fysioterapi, og de har også et todagers kurs basert på denne modellen som har gått til fulle hus over det ganske land siden oppstarten i 2018. Vi fikk en magisk stund med disse to dyktige kollegene rett før koronaen stengte Norge, og fikk gjennomgått alle trinnene i modellen i tillegg til mer generelle diskusjoner om hvordan vi møter pasienter vi opplever som vanskelig å hjelpe i vår daglige praksis. 

 Har du pasienter som du har vanskelig med å forstå hvorfor de har vondt og hvordan du kan hjelpe? Synes du det er utfordrende å forklare uspesifikke symptomer på en måte pasienten forstår og kan kjenne seg igjen i? Trenger du noen knagger å henge informasjonen på, og konkrete råd til hvordan du kan bruke denne informasjonen til å lage en behandlingsplan? Lytt til Gustav og Øyvind og gå på jobb som en tryggere og mer reflektert kliniker.

Referanser
Artikler:
Brodal, P.: A neurobiologist's attempt to understand persistent pain. Scand J Pain, 2017. 15: p. 140-147.

Chapman, C.R., et al.: Pain and stress in a systems perspective: reciprocal neural, endocrine, and immune interactions. J Pain, 2008. 9(2): p. 122-45.

McEwen, B.S.: In pursuit of resilience: stress, epigenetics, and brain plasticity. Ann N Y Acad Sci, 2016. 1373(1): p. 56-64.

Ongaro, G., et al.: Symptom perception, placebo effects, and the Bayesian brain. Pain, 2019. 160(1): p. 1-4.

Peters, A., et al.: Uncertainty and stress: Why it causes diseases and how it is mastered by the brain. Prog Neurobiol, 2017. 156: p. 164-188.

Schulkin, J., et al.: Allostasis: A Brain-Centered, Predictive Mode of Physiological Regulation. Trends Neurosci, 2019. 42(10): p. 740-752.

Bøker:
Antonio Damasio - Descartes’ Error (1995)
Robert Sapolsky - Why Zebras Don’t Get Ulcers (1994)
Norman Doidge - The Brain That Changes Itself (2007)

Musikk: Joseph McDade-Mirrors

Når vi holder fagdagen vår "The Sexy Shoulder" pleier vi å stille deltakerne et spørsmål; "Hvor mange her inne har stått bak en pasient og lurt på, hva i all verden betyr denne testen?". Som regel kommer alle hendene i været, hvilket er beskrivende for den usikkerheten vi alle står i når vi skal tolke funn. 

For skulderen alene er det beskrevet over 200 kliniske tester for ulike tilstander. Felles for de fleste er at de har høy sensitivitet og lav spesifisitet. Dette vil si, enkelt forklart, at vi kan provosere frem symptomer, men i svært liten grad være sikre på hvilke strukturer symptomene kommer fra. Så hva utgjør da en god klinisk test? Hvilken verdi har den? Trenger vi dem i det hele tatt, eller skal vi bruke tiden vår på noe annet enn omfattende testbatterier?

Caneiro, J.P., et al.: It is time to move beyond 'body region silos' to manage musculoskeletal pain: five actions to change clinical practice. Br J Sports Med, 2019.

Decary, S., et al.: Diagnostic validity of physical examination tests for common knee disorders: An overview of systematic reviews and meta-analysis. Phys Ther Sport, 2017. 23: p. 143-155.

Fu, M.C., et al.: Interrater and intrarater agreements of magnetic resonance imaging findings in the lumbar spine: significant variability across degenerative conditions. Spine J, 2014. 14(10): p. 2442-8.

Girish, G., et al.: Ultrasound of the shoulder: asymptomatic findings in men. AJR Am J Roentgenol, 2011. 197(4): p. W713-9.

Hegedus, E.J., et al.: Combining orthopedic special tests to improve diagnosis of shoulder pathology. Phys Ther Sport, 2015. 16(2): p. 87-92.

Hegedus, E.J., et al.: Physical examination tests of the shoulder: a systematic review with meta-analysis of individual tests. Br J Sports Med, 2008. 42(2): p. 80-92; discussion 92.

Hegedus, E.J., et al.: Which physical examination tests provide clinicians with the most value when examining the shoulder? Update of a systematic review with meta-analysis of individual tests. Br J Sports Med, 2012. 46(14): p. 964-78.

Hegedus, E.J., et al.: Orthopaedic special tests and diagnostic accuracy studies: house wine served in very cheap containers. British Journal of Sports Medicine, 2017.

Herzog, R., et al.: Variability in diagnostic error rates of 10 MRI centers performing lumbar spine MRI examinations on the same patient within a 3-week period. Spine J, 2016.

O'Brien, S.J., et al.: The active compression test: a new and effective test for diagnosing labral tears and acromioclavicular joint abnormality. Am J Sports Med, 1998. 26(5): p. 610-3.

Reiman, M.P., et al.: Diagnostic accuracy of clinical tests of the hip: a systematic review with meta-analysis. Br J Sports Med, 2013. 47(14): p. 893-902.

https://jevnehelse.no/2020/03/05/hva-er-en-god-test/


Musikk: Joseph McDade-Mirrors

I denne episoden snakker vi med manuellterapeut og idrettsfysioterapeut Lars Haugvad om styrketrening. Paradoksalt er hans hobby og idrettsprestasjoner primært innen snowboard og jøgling, samt innen utholdenhetssegmentet med 2.47på maraton og 2.plass i Ironman. Allikevel slenger han oppdatert litteratur på bordet når vi diskuterer hvordan og hvorfor vi tester styrke og hvilken verdi ulik styrketrening har som tiltak i håndteringen av muskel- og skjelettplager. Vi går løs på noen myter både om styrketrening og coretrening, noe vi også skal høre mer om i fremtidige episoder. Lars er spesialist i idrettsfysioterapi og jobber på Olympiatoppen primært med landslagene i snowboard, beachvolley og seiling og har tidligere jobbet som medisinsk koordinator hopplandslaget. Han er også screeningansvarlig for de norske olympiske utøverne. Lars vil gjerne takke kolleger ved NIMI og Olympiatoppen for faglig utvikling, samt forskningsmiljøene ved Norges Idrettshøgskole, og rette ekstra takk til Gøran Paulsen som lar han surre rundt i fagmiljøet kraft/styrke.

Referanser:

Beyer, R. et al. Am J Sports Med, 2015.

Bjornsen, T. et al. Med Sci Sports Exerc, 2019.

Bjornsen, T. et al. J Appl Physiol (1985), 2019.

Clausen, M.B. et al. PeerJ, 2018.

Cook, J.L. et al. Br J Sports Med, 2009.

Docking, S.I. et al. J Musculoskelet Neuronal Interact, 2019.

Douglas, J. et al. Sports Med, 2017.

Gravare Silbernagel, K. et al. Br J Sports Med, 2019.

Halperin, I. et al. Int J Sports Physiol Perform, 2018.

Helms, E.R. et al. Strength Cond J, 2016.

Ioannidis, J.P. Milbank Q, 2016.

Loenneke, J.P. et al. Sports Med, 2019.

Low, M. J Orthop Sports Phys Ther, 2018.

Malliaras, P. et al. J Orthop Sports Phys Ther, 2015.

Moholdt, T. et al. Br J Sports Med, 2014.

Rhodes, R.E. et al. Br J Sports Med, 2017.

Rio, E. et al. Br J Sports Med, 2015.

Roig, M. et al. Br J Sports Med, 2009.

Silfies, S.P. et al. Braz J Phys Ther, 2015.

Smith, B.E. et al. BMC Musculoskelet Disord, 2014.

Smith, B.E. et al. Br J Sports Med, 2019.

Steele, J. et al. BMC Public Health, 2017.

Wirth, K. et al. Sports Med, 2017.

Andre referanser:  

2020 Eitzen I, Hollekim-Strand SM, Markussen, H: Idrettsfysioterapeuten. Breddeidrett – toppidrett – aktivitetsmedisin. Se kap 26: Testing og screening av utøvere (Lars Haugvad),

Podcast: The InForm Fitness Podcast

2015 Gardeton achilles clinical treatment guidelines

2019 Hargrove Playing with movement; How to explore the many dimensions of physical health and performance

MUSIKK: 

Joseph McDade-Mirrors

Kneskader generelt, og korsbåndskader spesielt, er dessverre noe vi ser mer og mer hos stadig yngre pasienter i vår kliniske hverdag. Dette er krevende situasjoner for unge mennesker i en sårbar situasjon, som krever mye av oss for at vi skal håndtere den situasjonen på en så god måte som mulig.

Hvordan styrer vi treningsbelastningen til våre unge, idrettsaktive pasienter? Hva er tidsperspektivet etter en korsbåndskade? Hvilke tester og vurderinger gjør vi underveis? Hvordan ivaretar vi hele mennesket i disse situasjonene? 

Dette, og mer til, snakker vi med manuellterapeut Svein Kristiansen om. Svein er manuellterapeut ved MSK klinikken og har de senere årene hatt et særskilt fokus på nettopp de unge knærne. Foruten å være en faglig usedvanlig dyktig og klok mann er han en engasjert kunnskapsformidler som jobber iherdig med å få kunnskap ut fra klinikken og til utøvere, foreldre, trenere og idrettslag. 

Etter denne halvannen timen med Svein håper vi du blir tryggere med denne pasientgruppen og at du blir engasjert til å bli enda litt bedre i jobben din. 

Hver dag. 

Aktuell litteratur: 

Bueno, A. M., Pilgaard, M., Hulme, A., Forsberg, P., Ramskov, D., Damsted, C., & Nielsen, R. O. (2018). Injury prevalence across sports: a descriptive analysis on a representative sample of the Danish population. Injury epidemiology, 5(1), 6. DOI:10.1186/s40621-018-0136-0

Myklebust G, Skjølberg A, Bahr R. ACL injury incidence in female handball 10 years after the Norwegian ACL prevention study: important lessons learned Br J Sports Med. DOI:10.1136/ bjsports-2012-091862

Zbrojkiewicz D, Vertullo C and Grayson JE. Increasing rates of anterior cruciate ligament reconstruction in young Australians, 2000–2015 Med J Aust 2018; 208 (8): 354-358. DOI: 10.5694/mja17.00974 

Ekås GR, Moksnes H, Grindem H, Risberg MA, and Engebretsen L Coping With Anterior Cruciate Ligament Injury From Childhood to Maturation A Prospective Case Series of 44 Patients With Mean 8 Years’ Follow-up. The American Journal of Sports Medicine 2019;47(1):22–30 DOI: 10.1177/036354651881075

Ardern, C.L., Ekås, G., Grindem, H. et al. 2018 International Olympic Committee consensus statement on prevention, diagnosis and management of paediatric anterior cruciate ligament (ACL) injuries. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc 26, 989–1010 (2018). https://doi.org/10.1007/s00167-018-4865-y

Nagelli, C. V., & Hewett, T. E. (2017). Should Return to Sport be Delayed Until 2 Years After Anterior Cruciate Ligament Reconstruction? Biological and Functional Considerations. Sports Medicine. https://doi.org/10.1007/s40279-016-0584-z

https://tidsskriftet.no/2019/08/kronikk/behandling-av-schlatters-sykdom?fbclid=IwAR3ixrTORYb4_gmSLS3M73qK1CWtX01g3UxCVjmQIyXOuLpAT-B9p2dQk7U

MUSIKK: 

Joseph McDade-Mirrors

Muskelskjelettfeltet er omgitt av mange etablerte sannheter. I lys av nyere kunnskap har mange nye etablerte sannheter satt seg blant helsepersonell, men ironisk nok går disse ofte på tvers av hva pasientene selv tror, tenker og forstår om sitt eget problem. Dette skaper en stor avstand mellom pasientene som søker vår hjelp, og hvilke tiltak vi ønsker å iverksette for å hjelpe dem. 

Hva vi mener er viktigst kontra hva pasientene mener er viktigst er ofte svært forskjellig, og dette skaper nye utfordringer i møtet med pasienter med muskelskjelettplager. 

Aktuell litteratur: 

Webster, B.S., et al.: Iatrogenic consequences of early magnetic resonance imaging in acute, work-related, disabling low back pain. Spine (Phila Pa 1976), 2013. 38(22): p. 1939-46.

Franz, E.W., et al.: Patient misconceptions concerning lumbar spondylosis diagnosis and treatment. J Neurosurg Spine, 2015. 22(5): p. 496-502.

Weber, C., et al.: Patients' beliefs about diagnosis and treatment of cervical spondylosis with radiculopathy. Acta Neurochir (Wien), 2017.

Darlow, B., et al.: Acute low back pain management in general practice: uncertainty and conflicting certainties. Fam Pract, 2014. 31(6): p. 723-32.

Darlow, B., et al.: Easy to Harm, Hard to Heal: Patient Views About the Back.Spine (Phila Pa 1976), 2015. 40(11): p. 842-50.

Darlow, B., et al.: The enduring impact of what clinicians say to people with low back pain. Ann Fam Med, 2013. 11(6): p. 527-34.

Darlow, B., et al.: Cross-sectional survey of attitudes and beliefs about back pain in New Zealand. BMJ Open, 2014. 4(5): p. e004725.

Hoffmann, T.C., et al.: The connection between evidence-based medicine and shared decision making. JAMA, 2014. 312(13): p. 1295-6.

MUSIKK: 

Joseph McDade-Mirrors

"Min medisin er fysisk aktivitet!". Dette slagordet stod på t-skjortene våre gjennom studietiden på fysioterapiutdanningen, og i lys av den kunnskapsmengden vi har i dag er det et slagord vi bør bære med stolthet. MEN; hvor godt kjenner vi den medisinen vi skriver ut? Hvor godt virker den, egentlig? Hvordan virker den? Hvordan øker vi sannsynligheten for at pasientene våre faktisk tar den?

I tillegg til å utdype spørsmålene over er "Trening med mening" episoden der vi spør oss; "Hva er meningen? Og, hvor finner vi den?".


Referanser:
Babatunde, O.O., et al.: Effective treatment options for musculoskeletal pain in primary care: A systematic overview of current evidence. PLoS One, 2017. 12(6): p. e0178621.
Bialosky, J.E., et al.: Individual expectation: an overlooked, but pertinent, factor in the treatment of individuals experiencing musculoskeletal pain.Phys Ther, 2010. 90(9): p. 1345-55.
Chester, R., et al.: Psychological factors are associated with the outcome of physiotherapy for people with shoulder pain: a multicentre longitudinal cohort study. Br J Sports Med, 2016.
Cook, J.L., et al.: "Rehabilitation will increase the 'capacity' of your ...insert musculoskeletal tissue here...." Defining 'tissue capacity': a core concept for clinicians. Br J Sports Med, 2015. 49(23): p. 1484-5.
Gabbett, T.J., et al.: High training workloads alone do not cause sports injuries: how you get there is the real issue. Br J Sports Med, 2016. 50(8): p. 444-5.
Glasgow, P., et al.: Optimal loading: key variables and mechanisms. Br J Sports Med, 2015. 49(5): p. 278-9.
Hoffmann, T.C., et al.: Patients' Expectations of the Benefits and Harms of Treatments, Screening, and Tests: A Systematic Review. JAMA Intern Med, 2014.
Medina-Mirapeix, F., et al.: Predictive factors of adherence to frequency and duration components in home exercise programs for neck and low back pain: an observational study. BMC Musculoskelet Disord, 2009. 10: p. 155.
Picha, K.J., et al.: A model to increase rehabilitation adherence to home exercise programmes in patients with varying levels of self-efficacy.Musculoskeletal Care, 2017.
Pihl, K., et al.: Over-optimistic patient expectations of recovery and leisure activities after arthroscopic meniscus surgery. Acta Orthop, 2016: p. 1-7.
Rio, E., et al.: Isometric exercise induces analgesia and reduces inhibition in patellar tendinopathy. Br J Sports Med, 2015. 49(19): p. 1277-83.
Rossettini, G., et al.: Clinical relevance of contextual factors as triggers of placebo and nocebo effects in musculoskeletal pain. BMC Musculoskelet Disord, 2018. 19(1): p. 27.
Smith, B.E., et al.: Should exercises be painful in the management of chronic musculoskeletal pain? A systematic review and meta-analysis. Br J Sports Med, 2017.
Smith, B. E., et al.: Musculoskeletal pain and exercise—challenging existing paradigms and introducing new. British Journal of Sports Medicine. 2019
Testa, M., et al.: Enhance placebo, avoid nocebo: How contextual factors affect physiotherapy outcomes. Man Ther, 2016. 24: p. 65-74.
Wroblewski, A.P., et al.: Chronic exercise preserves lean muscle mass in masters athletes. Phys Sportsmed, 2011. 39(3): p. 172-8.
Zou, K., et al.: Examination of overall treatment effect and the proportion attributable to contextual effect in osteoarthritis: meta-analysis of randomised controlled trials. Ann Rheum Dis, 2016. 75(11): p. 1964-1970.

MUSIKK: 

Joseph McDade-Mirrors

I denne episoden diskuterer vi problemet rundt spesifisitet. Hvorfor diagnostiseres 90% av korsryggspasienter med "uspesifikke korsryggssmerter" mens vi i andre ledd er mer spesifikke med mindre forskning?

Vi tar utgangspunkt i kvalitativ forskning på subakromielt impingement og diskuterer hvordan vi rammer inn budskapet i vår kommunikasjon med pasienten har mye å si for den konteksten vi skaper for behandling og ultimativt hvor vellykket vi er med vår rehabilitering.   Hvordan har den kulturelle bagasjen og finansieringen av intervensjoner formet skulderområdet?


AKTUELL LITTERATUR:
Cuff, A., et al.: Subacromial impingement syndrome – What does this mean to and for the patient? A qualitative study. Musculoskeletal Science and Practice, 2018. 33: p. 24-28.

Neer, C.S., 2nd: Impingement lesions. Clin Orthop Relat Res, 1983(173): p. 70-7.

Neer, C.S., 2nd: Anterior acromioplasty for the chronic impingement syndrome in the shoulder: a preliminary report. J Bone Joint Surg Am, 1972. 54(1): p. 41-50.

Brox, J.I., et al.: Arthroscopic surgery compared with supervised exercises in patients  with rotator cuff disease (stageII impingement syndrome). BMJ, 1993. 307(6909): p. 899-903.

Ketola, S., et al.: Does arthroscopic acromioplasty provide any additional value in the treatment of shoulder impingement syndrome? A TWO-YEAR RANDOMISED CONTROLLED TRIAL. J Bone Joint Surg Br., 2009. 91(10): p. 1326-34.

Ketola, S., et al.: Which patients do not recover from shoulder impingement syndrome, either with operative treatment or with nonoperative treatment? Acta Orthop, 2015. 86(6): p. 641-6.

Ketola, S., et al.: Arthroscopic decompression not recommended in the treatment of rotator cuff tendinopathy: a final review of a randomised controlled trial at a minimum follow-up of ten years. Bone Joint J, 2017. 99-B(6): p. 799-805.

Haahr, J.P., et al.: Exercises may be as efficient as subacromial decompression in patients with subacromial stage II impingement: 4-8-years' follow-up in a prospective, randomized study. Scand J Rheumatol, 2006. 35(3): p. 224-8.

Haahr, J.P., et al.: Exercises versus arthroscopic decompression in patients with subacromial impingement: a randomised, controlled study in 90 cases with a one year follow up. Ann Rheum Dis, 2005. 64(5): p. 760-4.

Paavola, M., et al.: Subacromial decompression versus diagnostic arthroscopy for shoulder impingement: randomised, placebo surgery controlled clinical trial. BMJ, 2018. 362: p. k2860.

Beard, D.: Arthroscopic subacromial decompression for subacromial shoulder pain (CSAW): a multicentre, pragmatic, parallel group, placebo-controlled, three-group, randomised surgical trial. The Lancet, 2017.

MUSIKK: 

Joseph McDade-Mirrors

I denne første episoden prøver vi oss frem som nye poddere. Du blir litt bedre kjent med oss; hvem vi er, hva vi gjør og hvorfor vi starter denne podcasten. Vi utforsker "hvorfor?" spørsmålet videre og hvordan undring forhåpentligvis kan prege fagkulturen vår i årene fremover. Avslutningsvis diskuterer vi om det er på tide å rive bunnen ut av muskel- og skjelettsiloene og hvilke faktorer som predikerer et godt utfall av fysioterapi for pasienter med skulderplager.

AKTUELLE LINKER OG ARTIKLER:

Norsk innlegg basert på Caneiro-lederen:
https://jevnehelse.no/2020/01/22/riv-bunnen-ut-av-siloene

Cuff, A., et al.: Subacromial impingement syndrome – What does this mean to and for the patient? A qualitative study. Musculoskeletal Science and Practice, 2018. 33: p. 24-28.

Lin, I., et al.: What does best practice care for musculoskeletal pain look like? Eleven consistent recommendations from high-quality clinical practice guidelines: systematic review. Br J Sports Med, 2019.

Caneiro, J.P., et al.: It is time to move beyond 'body region silos' to manage musculoskeletal pain: five actions to change clinical practice. Br J Sports Med, 2019.

Chester, R., et al.: Psychological factors are associated with the outcome of physiotherapy for people with shoulder pain: a multicentre longitudinal cohort study.Br J Sports Med, 2016.

Chester, R., et al.: Self-efficacy and risk of persistent shoulder pain: results of a Classification and Regression Tree (CART) analysis. Br J Sports Med, 2019. 53(13): p. 825-834.

Chester, R., et al.: Predicting response to physiotherapy treatment for musculoskeletal shoulder pain: a systematic review. BMC Musculoskelet Disord, 2013. 14: p. 203.

MUSIKK: 

Joseph McDade-Mirrors