Enzymer hjelper oss med å fordøye mat, de er i vaskepulveret som gjør at vi kan vaske klærne våre rene på lave temperaturer, og nå kan også enzym fra larven til en møll hjelpe oss med å gjenvinne og resirkulere plast. Men hva er egentlig enzymer? Hva annet kan vi bruke dem til? Og hvor finner vi enzymer med egenskaper som kan være nyttige for oss?

Med professor Gustav Vaaje-Kolstad, ved fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og seniorrådgiver i Bioteknologirådet, cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid. Programleder: Mette Risa.  

Har du ønsker om hvilke tema vi skal lage podkast om til neste år? Send gjerne inn forslag på e-post til [email protected].

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

MS, multippel sklerose, er en sykdom hvor kroppens immunsystem angriper beskyttelsen rundt nervetrådene i sentralnervesystemet. Sykdommen kan føre til at også nervene blir skadet.

Det finnes ingen kurerende behandling i dag. Noen MS-pasienter blir behandlet med stamceller i Norge for å stoppe sykdommen, andre reiser til utlandet for lignende stamcellebehandling for egen regning, men de fleste behandles med det som kalles bremsemedisin. Men et nytt prosjekt på Haukeland universitetssykehus skal nå se om en annen type stamceller kan reparere skadene på både nervetrådene og beskyttelsen rundt dem.   

Med overlege Christopher Elnan Kvistad, forsker ved nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus og lege og seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Eirik Joakim Tranvåg.

Programleder: Mette Risa

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er dyrket kjøtt? Hvordan lager man det? Og bør det være et mål at alt kjøtt skal dyrkes i fremtiden? Og hva med å dyrke seg selv, på kjøkkenbenken?

Med seniorforsker Sissel Beate Rønning fra matforskningsinstituttet Nofima og seniorrådgiver Håvard Øritsland Eggestøl fra Bioteknologirådet. 

Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange norske gravide kvinner reiser til våre naboland for  fosterdiagnostiske tester for å finne ut mer om fosteret enn man har lov til i Norge. Men én av testene som selges i Danmark sender blodprøvene til analyse i Kina, i strid med europeiske regler for personvern. Det gjør at DNA fra norske kvinner og mulige fremtidige barn ender opp hos et selskap som selv sier de kan utlevere data til kinesiske myndigheter. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Over 300 000 nordmenn har sendt sitt eget, og i noen tilfeller også andres, DNA til analyse i utlandet. Hva betyr det for den enkeltes personvern når menneskers unike arvemateriale blir kartlagt i store, internasjonale databaser? Og hva er egentlig personvern?

Med Camilla Nervik, jurist og seksjonsleder i Datatilsynet og statsviter Anne Marit Ryen fra Bioteknologirådet.

Programleder: Mette Risa

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da forskerne så gjennom mikroskopet på den lille klumpen med celler de hadde dyrket i laboratoriet, så det ut som om hjernecellene så tilbake på dem; To små, mørkere prikker med lyssensitive celler hadde kommet til på minihjernene som lå under mikroskopet. Disse minihjernene hadde nemlig fått anlegg til øyne.

Hjerneforskere har lenge spilt spørsmålet ved hvor langt slike minihjerner som er skapt på laboratoriet kan utvikle seg. Vil minihjernene kanskje kunne utvikle bevissthet? Hva er bevissthet? Og hvilke etiske spørsmål må vi ta stilling til hvis en minihjerne kan bli bevisst?

Med Johan Fredrik Storm, professor i nevrofysiologi ved Universitetet i Oslo og cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid fra Bioteknologirådet. 

Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er aldring? Kan bioteknologi forlenge livet? Hva kan du gjøre nå for å få en bedre alderdom? Og vil vi egentlig leve lengst mulig?

Denne episoden er et opptak fra Bioteknologirådets åpne møte med lege og programleder Trond-Viggo Torgersen (forfatter av Kroppen for voksne) og molekylærbiolog Caroline Bianchi Strømme fra Bioteknologirådet. Vi snakker om aldring og anti-aldring, og hvordan forskning på udødelige dyr, epigenetikk og stamceller kan forlenge livet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nesten 20 år etter at forskere kartla det menneskelige genomet gjennom the Human Genome project, er det fortsatt arvematerialet til mennesker med europeisk forfedre vi vet mest om. I 2021 ble hele 86 prosent av alle genetiske studier gjort på personer med europeisk opphav. Samtidig blir kunnskap om hvordan gener og sykdom henger sammen stadig viktigere innen helsevesenet. Hvilke konsekvenser får det?

Med Bushra Ishaq, lege og forsker ved MF vitenskapelig høyskole og Universitetet i Oslo og medlem av Bioteknologirådet og Ole Frithjof Norheim, leder i Bioteknologirådet og professor i medisinsk etikk ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.

Programleder: Mette Risa

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da bioteknologiloven ble endret i 2020, ba stortingsflertallet daværende Solberg-regjering om å «jobbe for å endre Biomedisinkonvensjonen eller forståelsen av den, for å sikre at mitokondriedonasjon kan tillates i Norge når metoden er trygg og faglig forsvarlig». Men hva betyr egentlig det?

Bioteknologirådet har diskutert mitokondriedonasjon over en rekke møter i 2021, og for å få frem de forskjellige argumentene og se nærmere på hva dette vedtaket faktisk kan bety, har Biotekpodden besøk av to av Bioteknologirådets medlemmer;

• Hans-Ivar Hanevik, medisinsk ansvarlig overlege ved Fertilitetsavdelingen Sør ved sykehuset i Telemark, og forsker på senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet og
• Morten Magelssen, lege og medisinsk etiker og førsteamanuensis ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. 

Programleder: Mette Risa

Les mer om mitokondriedonasjon på vår temaside.

Les Bioteknologirådets uttalelse om mitokondriedonasjon her. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7. januar 2022 fikk en hjertesyk 57 år gammel amerikaner, David Bennett, et nytt hjerte. Men det var ikke et hvilket som helst hjerte han fikk. Hjertet kom nemlig fra en genmodifisert og genredigert gris, og var den første såkalt vellykkede transplantasjonen av et genredigert grisehjerte i et menneske.

Biotekpodden har besøk av professor og transplantasjonskirurg Pål-Dag Line, og avdelingsleder ved avdeling for transplantasjonskirurgi ved Rikshospitalet og seniorrådgiver i Bioteknologirådet, lege Eirik Joakim Tranvåg. Programleder: Mette Risa

Vi snakker om utfordringene ved organtransplantasjon, både fra mennesker og dyr, hvordan genteknologi ble brukt for å gjøre xenotransplantasjon mulig, og vi diskuterer etiske utfordringer ved xenotransplantasjon og hva alternativene rundt organtransplantasjon kan være. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.