Reprise fra 10. september 2019.

Seksualitetsundervisningen og fremstillingen av det skeive skaper stadig større oppmerksomhet og debatt, men hvordan ser egentlig dette ut i lærebøkene? Hvordan fremstilles skeive i norske norsklærebøker? Eller fremstilles de i det hele tatt? Hvilken betydning eller fokus har eventuelle skeive historier vi finner i lærebøkene? Hvorfor er dette et viktig tema? I 2019 snakket jeg med Yvonne Demirel, som er lærer ved Katedralskolen i Bergen, om funnene hun gjorde i forbindelse med hennes masteroppgave om temaet. Temaet er ikke blitt noe mindre viktig selv om datamaterialet var lærebøker fra den forrige læreplanen. Samtidig kan en oppdatert studie være et interessant mastertema for noen andre.

Vi ser en økning i ufrivillig skolefravær og det snakkes mye mer om enn tidligere, men hvordan ser det egentlig ut hjemmenifra? Hvordan håndteres og oppleves dette fra et foresattperspektiv? Hvordan er det å være foresatt i denne situasjonen? Hva vet vi egentlig om dette? Jeg snakker med stipendiat Maiken Marie Jordal ved Høgskulen i Volda om dette.

Reprise fra 25. juni 2019.

En vanskelig situasjon i mange klasserom er når elever kommer med fordomsfulle, hatefulle, eller negative utsagn om andre elever i klassen, grupper som er representert i klassen, eller i samfunnet generelt. Hvordan håndterer vi dette? Hva skal vi som skole gjøre når elever kommer med utsagnet basert på negative fordommer i klasserommet? Og når det er rettet mot andre elever? Hvordan skal vi som lærere og skoler reagere? Hva er en del av skolens mandat og forventninger? Jeg snakket i 2019 med Solveig Moldrheim, som da var stipendiat ved Universitetet i Bergen og seniorrådgiver ved Raftostiftelsen, og vi diskuterte hvordan skolen bør og kan reagere på negative fordommer. Nå er hun undervisningsleder ved Raftostiftelsen.

Hvordan kan vi jobbe med kritisk tenkning i skolen og hvilken rolle har skolebibliotekene i dette arbeidet? Hvordan kan de bidra og hvilke ressurser er tilgjengelig? På Mailand videregående skole jobber Anne Brit Ingholm (bibliotekar) og Kristin Aamodt (bibliotekspedagog) som sammen driver skolebiblioteket og driver nettsiden Rysjedamene. Jeg snakker med dem om arbeidet og prosjektet.

Reprise fra 16. juli 2019.

Hvordan fungerer skolesystemet og er det til det beste for læring og elevene? Kan vi komme bort i fra at karaktersystemet legger opp til en konkurranse mellom elevene som ødelegger for mange? Kan det være at skolen i seg selv er satt opp på en måte som gjør at noen blir tapere? Kunne vi ha valgt en annen modell og funksjon for skolen enn at den skal sortere folk ut på forskjellige videre utdanningsspor etter skolen? Hva hvis det å gå på skole i større grad hadde mål på seg for å være litt mer som det å ta sertifikatet, at alle skulle gjennom med et mininimumsnivå? Jeg snakket i 2019 med professor Espen Schaanning ved Universitetet i Oslo om hvordan skolen er bygget opp og hvordan den kunne være.

Hvordan skal vi håndtere skoleangst når det forekommer? Hva fører til angst for skolene? Hvordan håndterer vi disse utfordringene? Har vi ressurser nok til det? Kan det være at skolesystemet er en utfordring? Hva kan nivådeling bidra med i dette? Må vi forlate ideen om enhetsskolen for å oppnå en god skole for alle eller er enhetsskolen løsningen? Jeg snakker med Torill Fjæran-Granum i SPISS om dette.

Reprise fra 18. juni 2019.

Evnerike elever, elever med høyt eller ekstraordinært læringspotensiale, eller høyt begavede elever. Uansett hva man kaller dem, hvordan tilpasser vi skolen på en god måte for disse elevene slik at også de får utbytte av skolen og opplever mestring i skolen? Hva når de har utfordringer eller diagnoser som kompliserer bildet? I denne reprisen fra 2019 henter jeg frem intervjuet med Cecilie Udberg-Helle for å se på hvordan vi møter disse elevene, både de evnerike elevene og de såkalte 2e-elevene (twice exceptional).

Hvordan skal kommuner håndtere oppgaven med å føre tilsyn med undervisningen som føres hos familier som fører hjemmeundervisning? Hvilke rammer finnes og hvordan skal dette gjennomføres? Hvilke fallgruver finnes det for kommunene som tilsynsmyndighet i dette? Hva har grunnloven med dette å gjøre? Hvorfor er det et poeng? Jeg snakker med hjemmeunderviser, lektor, og tilsynslærer Geir Engdahl om dette.

Reprise fra 1. januar 2019.

En viktig debatt i skole-Norge de siste tiårene er innføringen, implementeringen, og bruken av digitale verktøy i undervisningen. En kraftig endring kom med innføringen av 1:1 dekning med iPader, nettbrett, Chromebooks, og laptoper når det ble mulig. Dette er en debatt som bølger frem og tilbake, og som vi nok ikke har sett slutten av. I begynnelsen av 2019 publiserte jeg dette intervjuet med Simen Spurkland, hvor vi snakket om hvordan man skulle håndtere implementeringen av 1:1 dekning med digitale verktøy i skolen. Om enn noe datert så er det likevel mye å hente og diskutere fremdeles i dette intervjuet.

Hva er egentlig woke? Er det i det hele tatt noe og hva betyr det i så fall? Er ikke woke noe som stort sett fremheves av de som er i mot det heller enn de som er for det? Er skolen woke? Jeg snakker med Lisa Esohel Knudsen fra Minotenk om hva jeg som lærer trenger å vite om woke.