Lektor Lomsdalens innfall

Reprise fra 24. mars 2020.

Når skal egentlig vi lærere og skolene skrive bekymringsmeldinger til barnevernet? Hva er kriteriene for dette og hvordan skal vi håndtere dette? Når kan vi bryte taushetsplikten og hva er kriteriene for dette? Jeg snakket i 2020 med jurist og førsteamanuensis emerita Bente Ohnstad ved Høgskolen i Innlandet om god og dårlig praksis knyttet til dette i skolen.

Hvordan er det egentlig å være skeiv elev i norsk skole og hva skal til for at skeive elever ivaretas? Hva kan det være greit at vi lærere og skoleeiere vet? Proffene i Forandringsfabrikken har vært med på å lage et hefte med råd og informasjon til skoler om det å være skeiv i skolen og i denne episode snakker jeg med proffene Andy og Christoffer og prosjektleder Leon Bell om dette.

Reprise fra 17. mars 2020.

Et gjentagende tema både i debatten og på podkasten er hvordan skolen håndterer de som ikke passer inn i skolesystemet og hva de skal gjøre. Et aspekt ved dette er den såkalte gutta-debatten om den noe økte andelen gutter som ikke passer inn i skolesystemet, med rundt 10%-poeng høyere andel gutter som ikke fullfører skolen innenfor 5-årsgrensen. I 2020 skrev psykolog Andrine Bruland et leserinnlegg om å la gutta jobbe. Jeg snakket med henne da om de elevene som ikke passer inn i skolesystemet og hva vi skal tilby dem.

Hvilken rolle spiller egentlig barnekonvensjonen og menneskerettighetene for det vi driver med i barnehagen (og forsåvidt i skolen også)? Hvilke rettigheter har man som barn og hvordan finner vi ut av dette? Hvordan skal vi tenke rundt barnets beste og hva er egentlig barnets beste? Denne ukens episode er et intervju med Helene Kløcker og Malin Albrechtsen van der Hagen om dette.

Reprise fra 9. juli 2019.

Hvordan utvikler vi oss som skole? Hvordan sørger vi for at lærerne har det samme kompetansenivået og at lærerne får oppdatert sin kompetanse? Hva vil det si at skolen er en kunnskapsorganisasjon? Hvilken rolle skal partssamarbeidet og lærernes autonomi spille i utviklingen av skolen? Hva betyr det at amerikanske managementteorier har kommet inn i norsk skole? I 2019 snakket jeg med professor Eirik J. Irgens ved NTNU om ledelse av og i den norske skolen om dette.

Hvordan kan AI være en del av skriveopplæringen? Hvilke utfordringer skaper denne teknologien og hvordan skal vi lærere forholde oss til den? Hvordan kan den bidra positivt og hva kan den hjelpe til med? Hvordan lever vi med denne teknologiske utviklingen heller enn å stritte i mot? Jeg snakker med forfatter Agnar Lirhus om inntoget av kunstig intelligens i skriveopplæringen.

Reprise fra 23. juli 2019.

Podkasten har mange gjennomgangstemaer, og en av de som har dukket opp en gang i mellom er hvordan vi skal drive en undervisning og en skolevirksomhet som fremmer inkludering og mangfoldskompetanse i skolen? Når vi da skal gjøre det, hvordan kan pedagogikken vår være interkulturell? Hva vil det si at pedagogikken er antirasistisk og interkulturell? Et annet spørsmål i dette handler om hvilke ressurser er det som ligger i morsmålslærerne som allerede er i skolen, klarer vi å utnytte disse ressursene og inkluderer vi morsmålslærerne i den vanlige skolevirksomheten? Hvilket ansvar har skolen for dette?

For å snakke om dette så intervjuet jeg i 2019 Frédérique Brossard Børhaug. Hun jobbet da ved NLA Høgskolen i Bergen, men er i dag professor ved VID vitenskapelige høgskole i Stavanger.

Hvilke faktorer er det som får lærere til å bli i jobben i tiår etter tiår? Hva er det som trekker oss til jobben og gir oss motivasjon til å stå i den? Diskusjonen om lærere som blir og forsvinner går i bølger, kombinert med andre diskusjoner i samtiden, men det som sjelden snakkes om i sammenhengen er hva det er som får de fleste av oss til å bli i yrket. I denne episoden snakker jeg med Åsta Haukås, professor ved Universitetet i Bergen om dette.

Reprise fra 13. august 2019.

Hva betyr skolevalgene og hvilken påvirkning har de? Hva kan vi lære av de og hva kan elevene lære med og av skolevalgene? Er dette en særnorsk tradisjon eller noe mer vanlig? I 2019 snakket jeg med Julie Ane Ødegaard Borge som da var undervisningsleder ved Raftostiftelsen om skolevalg. Hun skrev doktorgrad om skolevalgene og er i dag førsteamanuensis ved NLA Høgskolen.

Hvordan håndterer vi det når elever står for antidemokratiske holdninger eller lefler med ekstremisme? Hva når det kommer til uttrykk i skolehverdagen eller undervisningen? Hvordan håndterer vi dette med tanke på elevene det gjelder og med tanke på medelevene? Hvordan håndterer vi demokratigapet og hva er egentlig det? Hva betyr det at skolen har et demokratisentrisk verdensbilde og hvilke følger får skolens formålsdokumenter? Hva er empatisk nyfikenhet og empatisk greensesetting i skolen? Og ikke minst, hvordan håndterer vi det når vi tråkker i salaten? For å finne ut mer om dette snakker jeg med Christer Mattson, Universitetslektor ved Gøteborgsuniversitetet og direktør for Segerstedtinstitutet.