Lektor Lomsdalens innfall

Reprise fra 21. januar 2020.

Hvordan bør samfunnet innrettes for å møte et større tros- og livssynsmangfold og hvilken plass bør religion og livssyn få inn i offentlige institusjoner og regler? Hva innebærer dette for skolen? Dette er tilbakevendende tema for særlig religionsfagene i skolen, men i realiteten har dette stor betydning for alle fagene i skolen. Jeg snakket i 2020 med professor Sturla Stålsett ved MF vitenskapelig høyskole som i sin tid ledet arbeidet med NOU 2013: 1, “Det livssynsåpne samfunn”. Vi snakker sammen om hva det vil si at et samfunn er livssynsåpent og hvilke premisser det gir og som ligger til grunn for det. Denne NOUen dannet også grunnlaget for ny tros- og livssynssamfunnslov som kom i 2020 og danner også grunnlaget for alle partienes tros- og livssynspolitikk i ettertid.

Hva betyr det egentlig å gi tilstrekkelig språklig støtte til nyankomne elever? Hvordan kan skoler lage gode planer for inkludering i skolefellesskapet? Hvilke fordeler og ulemper ser vi ved å undervise nyankomne elever i egne klasser kontra ordinære klasser? Hvordan kan lærere bedre forberede seg på andrespråkslæring og støtte elevene både sosialt og faglig? Hva kan skolene gjøre for å styrke relasjonsbygging mellom nyankomne elever og resten av elevmassen? I denne episoden snakker jeg med Berit Lødding, forsker 1 ved NIFU. Vi snakker om prosjektet «Forskning på opplæringstilbud til nyankomne elever», bestilt av Utdanningsdirektoratet. Rapporten belyser utfordringene og mulighetene i opplæringen for barn og unge som nylig har kommet til Norge.

Reprise fra 17. desember 2019.

Hva kjennetegner den nye generasjonen, de født etter år 2000? Vi har hørt mye om ironigenerasjonen, født mellom 1960 og 1980, og generasjon prestasjon, født mellom 1980 og 2000. Professor i sosiologi, Gunnar C. Aakvaag ved Universitetet i Tromsø, forsøkte i 2019 å gi meg et sosiologisk inntrykk av hva han mente at vi kunne se om denne generasjonen.

Espeland fangeleir er Norges eneste bevarte fangeleir fra 2. verdenskrig og en del av vår nasjonale historie, og internasjonal krigs-og okkupasjonshistorie, men hvordan kan vi jobbe med menneskerettigheter, demokrati, og medborgerskap i skolen? Hvilken tilleggsverdi har en slik alternativ opplæringsarena for denne undervisningen? Jeg snakker med Ole Johan Hauge i Espeland fangeleir venneforening om dette arbeidet.

Reprise fra 10. mars 2020.

Hva svarer vi som lærere når elevene stiller spørsmålene “hva stemmer du, lærer?” eller “hva tror du på, lærer?”? Hva vil det si å være en profesjonell lærer i disse spørsmålene? Hva når vi har et offentlig eller aktivt engasjement i politikk eller religion? Dette er et viktig spørsmål for meg, men sikkert også for mange andre lærere. Hvordan håndterer vi disse situasjonene? Derfor samlet jeg i 2020 et panel for å prøve å finne ut av dette. Daværende lektorstudent Sara Berge Økland (nå lektor ved Metis videregående skole) lurte på hva og hvordan hun som aktiv politiker skulle svare elevene i fremtiden. Førsteamanuensis Helene Eide og daværende stipendiat Øyvind Wiik Halvorsen (nå førsteamanuensis) fra lærerutdanningen på Universitetet i Bergen, lektor og tidligere leder av Ottar Bergen, Ane Kristine Aadland, og meg selv prøver å besvare dette spørsmålet.

Hva er det som skal til for at lek skal være lek, for de det gjelder selv? Altså for barna. Er lekbasert læring lek for elevene eller er det undervisning? Hva skal til for at de anser det for å være lek? Hva skiller dette og hvordan kan vi jobbe best mulig med lek i skolen? Jeg snakker med Maja Reinåmo Olsson, førsteamanuensis i pedagogikk ved NTNU om dette.

Reprise fra 11. februar 2020.

Hva kan den ordinære skolen lære av andre skolevarianter? Hva kan vi lære av der de gjør ting litt annerledes? Hvis vi tar utgangspunkt i folkehøgskolene, hva er det folkehøgskolene gjør annerledes enn vanlige skoler? Hva innebærer deres elev-, lærings- og skolesyn? Hva kan dette bidra med for elevene? Og hva kan vi andre lære av dem? Dette var blant temaene når jeg i 2020 snakket med folkehøgskolelærer og rektor Geir Ertzgaard. Han var da ved Solborg Folkehøgskole.

Hvordan kan frilek, uteskole, og lekbasert læring gjøre skolen til en mestringsarena og læringsarena for flere elever? Hvordan kan dette se ut når man tar frileken og den lekbaserte læringen på alvor? Hvordan tar vi høyde for at seksåringene er så små som de er? Jeg snakker denne gangen med Tina Nordbotten Olsen i Tønsberg kommune. Der jobber hun i PP-tjenesten, blant annet med prosjektet Lekende lett skolestart.

Reprise fra 14. april 2020.

Undervisningen i den ordinære skolen blir stadig mer preget av digitalisering og nettbaserte hjelpemidler. Hva om undervisningen foregår i en setting hvor man ikke har tilgang på internett og ikke skal ha tilgang på internett? Eller hvor det er begrenset hvilke programmer man får lov til å bruke? Jeg snakket i 2020 med Anne Høy Horsberg fra Vestland fylkeskommune som arbeider med nettopp dette for fengselsundervisningen og kriminalomsorgen.

Tilpasset opplæring er en av norsk skoles viktigste prinsipper, men hvordan skal dette påvirke undervisningen og hva innebærer det? Hvordan kan vi sørge for at skolen er en mestringsarena eller har aktiviteter som i seg skaper mestringsarenaer for både de elevene som trenger mer bistand og for de som trenger ekstra utfordringer? Jonas har tatt arbeidet med tilpasset opplæring inn i arbeidet med sal og scene, og har mange spennende refleksjoner om det å lage rom for elevene. Nå snakker han om "Pupilway, ikke Broadway". Jonas Langeby er lærer i musikk, sal og scene (og mye mer!) på Ådnamarka skole i Bergen.