Lektor Lomsdalens innfall

Reprise fra 26. mai 2020.

Hva bidrar gruppearbeid med inn i skolen? Gir det en merverdi for elevene? Er det en belastning for elevene? Er det positivt eller negativt for læringen? Blir det 2+2=5, 4, eller 3? Jeg snakket i 2020 om dette med daværende prorektor og førsteamanuensis Therese Egeland (dengang: Sverdrup) ved Norges Handelshøyskole om hva vi vet om gruppearbeid. Nå har hun blitt professor, men jeg mistenker at det ikke forandrer på viktigheten av temaet.

For mange som kommer til Norge, er skolesystemet en av de første institusjonene de møter. Hvilket ansvar har skolen for å sikre integrering og hvordan ivaretar de dette ansvaret? Integrering er i utgangspunktet et begrep om individers tilpasningsprosesser til sosiale grupperinger, til ulike institusjoner og til samfunnet. Hvordan kan det jobbes med dette og hva er det viktig å tenke og fokusere på? Jeg snakker med Line Torbjørnsen Hilt, professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen om dette.

Google har lansert tjenesten NotebookLM, og som nerd og skolemenneske er det helt nødvendig å følge det opp med en test. Tjenesten er fortsatt på et litt tidlig stadie og ser ut til å være et verktøy for å lese, oppsummere, og stille aktive spørsmål til tekstdokumenter. På mange måter kan det se ut som et nyttig verktøy inn i en studiehverdag. Den foreslår også relativt gode spørsmål til teksten ut i fra tekstens innhold.

Foreløpig har jeg testet det med norske artikler som jeg selv har skrevet, men det fungerer godt i norsk språkdrakt. Det som kanskje er det som vekker mest oppsikt er muligheten for å generere en podkastisj-samtale om teksten og det som kommer frem i den. En samtale som, om enn noe kunstig i hvor spontan dialogen oppleves å være ikke er veldig mye verre enn mange manusbaserte podkaster eller der hvor man har hatt veldig grundige bakgrunnssamtaler før podkastinnspillingen.

Det skal også sies at oversettelsen til engelsk har noen implikasjoner for kvaliteten, selv om dette er lite plagsomt. Et fagbegrep ble oversatt feil til engelsk i forhold til den etablerte oversettelsen mens i en annen fil ble ikke opplæringsloven oversatt til engelsk. Forståelsen av artiklene og innholdet er likevel rimelig bra.

Jeg har lagt ut fire tester av NotebookLM med utgangspunkt i mine publiserte artikler om fritaksretten. Dette tenker jeg gir et godt grunnlag for å teste hvordan dette fungerer. Jeg har også i shownotesen lagt ved lenker til artiklene slik at du får en mulighet til å sammenligne dialogen og den genererte podkasten

Sammendrag av artikkelen:

Spørsmålet om muslimske kvinner og jenters deltakelse i skolens svømmeundervisning og i svømming i offentlige svømmehaller er en debatt som foregår parallelt i flere land og med mange ulike perspektiver og argumenter knyttet til migrasjon, integrering og nasjonale verdier. Debatten handler om det som skjer både i og utenfor skolene. I denne artikkelen vil jeg se på det som skjer i skolene knyttet til kjønnsdelt svømmeundervisning. Jeg presenterer et utvalg caser som er egnet til å belyse de ulike perspektivene som fritaks- og tilpasningsønsker skaper i skolen. Utvalget er gjort blant de sakene om svømmeundervisning og fritak på religiøst grunnlag som har kommet inn til de norske statsforvalterembetene i tidsrommet 2005 til 2018. Disse sakene vil sees i lys av menneskerettslige og pedagogiske perspektiver. Jeg argumenterer for at et rent menneskerettslig perspektiv på disse sakene er vanskelig i en mangfoldig skolehverdag med mange motstridende interesser, rettigheter og verdier, og jeg viser til behovet for mer forskning om tematikken i de skandinaviske landene.

Google har lansert tjenesten NotebookLM, og som nerd og skolemenneske er det helt nødvendig å følge det opp med en test. Tjenesten er fortsatt på et litt tidlig stadie og ser ut til å være et verktøy for å lese, oppsummere, og stille aktive spørsmål til tekstdokumenter. På mange måter kan det se ut som et nyttig verktøy inn i en studiehverdag. Den foreslår også relativt gode spørsmål til teksten ut i fra tekstens innhold.

Foreløpig har jeg testet det med norske artikler som jeg selv har skrevet, men det fungerer godt i norsk språkdrakt. Det som kanskje er det som vekker mest oppsikt er muligheten for å generere en podkastisj-samtale om teksten og det som kommer frem i den. En samtale som, om enn noe kunstig i hvor spontan dialogen oppleves å være ikke er veldig mye verre enn mange manusbaserte podkaster eller der hvor man har hatt veldig grundige bakgrunnssamtaler før podkastinnspillingen.

Det skal også sies at oversettelsen til engelsk har noen implikasjoner for kvaliteten, selv om dette er lite plagsomt. Et fagbegrep ble oversatt feil til engelsk i forhold til den etablerte oversettelsen mens i en annen fil ble ikke opplæringsloven oversatt til engelsk. Forståelsen av artiklene og innholdet er likevel rimelig bra.

Jeg har lagt ut fire tester av NotebookLM med utgangspunkt i mine publiserte artikler om fritaksretten. Dette tenker jeg gir et godt grunnlag for å teste hvordan dette fungerer. Jeg har også i shownotesen lagt ved lenker til artiklene slik at du får en mulighet til å sammenligne dialogen og den genererte podkasten

Sammendrag av artikkelen:

Fritaksretten i grunnskolen gir elever en mulighet til å ikke delta i opplæringsaktiviteter i skolen som de opplever som praktisering av eller tilslutning til en annen religion eller et annet livssyn, eller som de med bakgrunn i det samme opplever som problematisk. Fritaksretten utgjør på flere måter et paradoks, og vi har veldig lite informasjon om hvordan den praktiseres ute i skolen. I denne artikkelen drøfter jeg mangler i datamaterialet fra min masteroppgave og drøfter hvorfor nettopp disse sakene mangler. Jeg gjør også noen frempek mot fremtidig forskning som er nødvendig for å forstå hvordan fritaksretten påvirker praksisfeltet.

Google har lansert tjenesten NotebookLM, og som nerd og skolemenneske er det helt nødvendig å følge det opp med en test. Tjenesten er fortsatt på et litt tidlig stadie og ser ut til å være et verktøy for å lese, oppsummere, og stille aktive spørsmål til tekstdokumenter. På mange måter kan det se ut som et nyttig verktøy inn i en studiehverdag. Den foreslår også relativt gode spørsmål til teksten ut i fra tekstens innhold.

Foreløpig har jeg testet det med norske artikler som jeg selv har skrevet, men det fungerer godt i norsk språkdrakt. Det som kanskje er det som vekker mest oppsikt er muligheten for å generere en podkastisj-samtale om teksten og det som kommer frem i den. En samtale som, om enn noe kunstig i hvor spontan dialogen oppleves å være ikke er veldig mye verre enn mange manusbaserte podkaster eller der hvor man har hatt veldig grundige bakgrunnssamtaler før podkastinnspillingen.

Det skal også sies at oversettelsen til engelsk har noen implikasjoner for kvaliteten, selv om dette er lite plagsomt. Et fagbegrep ble oversatt feil til engelsk i forhold til den etablerte oversettelsen mens i en annen fil ble ikke opplæringsloven oversatt til engelsk. Forståelsen av artiklene og innholdet er likevel rimelig bra.

Jeg har lagt ut fire tester av NotebookLM med utgangspunkt i mine publiserte artikler om fritaksretten. Dette tenker jeg gir et godt grunnlag for å teste hvordan dette fungerer. Jeg har også i shownotesen lagt ved lenker til artiklene slik at du får en mulighet til å sammenligne dialogen og den genererte podkasten

Sammendrag av artikkelen:

Hvordan skal skolen håndtere det når foreldre på religiøst grunnlag ber om fritak fra en lærer? I dette kapittelet undersøker jeg hvordan inkludering og felles verdiformidling utfordres av enkeltfamilier. Jeg ser på hvordan fritaksparagrafen i opplæringsloven, §2-3a, har vært anvendt i en sak i Rogaland. I denne saken har et foreldrepar ansett det som problematisk at deres barn skal lære om seksuelt mangfold. En problemstilling som forsterkes av at faglæreren til eleven selv er homofil.

Google har lansert tjenesten NotebookLM, og som nerd og skolemenneske er det helt nødvendig å følge det opp med en test. Tjenesten er fortsatt på et litt tidlig stadie og ser ut til å være et verktøy for å lese, oppsummere, og stille aktive spørsmål til tekstdokumenter. På mange måter kan det se ut som et nyttig verktøy inn i en studiehverdag. Den foreslår også relativt gode spørsmål til teksten ut i fra tekstens innhold.

Foreløpig har jeg testet det med norske artikler som jeg selv har skrevet, men det fungerer godt i norsk språkdrakt. Det som kanskje er det som vekker mest oppsikt er muligheten for å generere en podkastisj-samtale om teksten og det som kommer frem i den. En samtale som, om enn noe kunstig i hvor spontan dialogen oppleves å være ikke er veldig mye verre enn mange manusbaserte podkaster eller der hvor man har hatt veldig grundige bakgrunnssamtaler før podkastinnspillingen.

Det skal også sies at oversettelsen til engelsk har noen implikasjoner for kvaliteten, selv om dette er lite plagsomt. Et fagbegrep ble oversatt feil til engelsk i forhold til den etablerte oversettelsen mens i en annen fil ble ikke opplæringsloven oversatt til engelsk. Forståelsen av artiklene og innholdet er likevel rimelig bra.

Jeg har lagt ut fire tester av NotebookLM med utgangspunkt i mine publiserte artikler om fritaksretten. Dette tenker jeg gir et godt grunnlag for å teste hvordan dette fungerer. Jeg har også i shownotesen lagt ved lenker til artiklene slik at du får en mulighet til å sammenligne dialogen og den genererte podkasten

Sammendrag av artikkelen:

Fritaksretten i grunnskolen gjør at elever kan unngå å delta i opplæringsaktiviteter i skolen som oppleves som praktisering av eller tilslutning til en annen religion eller et annet livssyn, eller som med bakgrunn i det samme oppleves som problematisk. Fritaksretten utgjør på flere måter et paradoks, og det foreligger veldig lite informasjon om hvordan den praktiseres ute i skolen. I denne artikkelen drøfter jeg klagesaker og henvendelser til statsforvalterembetene opp mot teorien om skolen som et uenighetsfellesskap. Jeg viser hvordan noen saksområder er problematiske for utvalgte grupper i skolen ut fra egen tro eller eget livssyn, eller som for dem oppleves som deltagelse i annen tro og livssyn.

Reprise fra 7. april 2020.

Debatten knyttet til vold mot lærere (og medelever) i skolen har økt de siste årene. Dette har vært en debatt som har gått over flere år, men som nå ser ut til å øke i styrke. I 2020 snakket jeg med daværende førsteamanuensis Børge Skåland ved OsloMet om dette med utgangspunkt i hans forskning og med Clemens Saers-saken og usikkerheten rundt kapittel 9A i opplæringsloven i bakhodet. Vi snakket da om hvor utstrakt vold mot lærere egentlig er. Vi snakket også om det er noen forskjeller ut i fra hvor man jobber og hvem elevene som utfører volden er.

Hva vil det si å være studieklar etter videregående? Hvilke ferdigheter trenger elevene våre på studiespesialiserende å ha når vi sender de fra oss? Hva forventer de der i den andre enden? Hva vil det si å være en fagperson i et fellesskap slik man er tenkt å være i høyere utdanning? Jeg snakker med Stefan Fisher-Høyrem, førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Agder om dette.

Reprise fra 10. desember 2019.

Et utgangspunkt for utdanning historisk sett har vært muligheten for oppadgående sosial mobilitet, men lykkes egentlig skolen med dette og hva ligger til grunn for den sosiale mobiliteten vi ser i samfunnet? Hva bidrar skolen med og når kan den bidra? Dette var utgangspunktet når jeg intervjuet Sigrun Gjerløw Aasland i 2019. Hun var da i Tankesmien Agenda, men er i dag statssekretær i Energi- og klimadepartementet. Vi snakket blant annet om hva som skal til for å skape sosial mobilitet og hvilke faktorer som må ligge til grunn. Basert på hennes da siste bok, “Det trengs en landsby”.

Noen av elevene i skolen får veldig mye oppmerksomhet, dette er ofte elevene med utagerende adferd i skolen på ulike måter. Hva da med de stille elevene, de med en innagerende adferd? De barna som ofte blir borte i en hektisk hverdag i barnehage og skole, og som noen ganger kan være litt for lett å gå forbi. Hvordan håndterer vi dem og hvordan kan vi jobbe med dem? Hvordan skal vi jobbe for at de også får det utbyttet de skal av skolen når det er så lett å gå forbi dem i klasserommet, hastende til elevene med utagerende adferd? Jeg snakker med Ingrid Lund, professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Agder, om dette.