Aldri har vi fått så mye informasjon om verdenssituasjonen som nå. Hva bidrar det egentlig til, hjelper det? I møte med følelsene vi får når vi tar innover oss virkeligheten trigges det dype følelser som skyld, skam, ensomhet, frykt, litenhet. Vi føler oss separert, det er vi, de gode og de andre - de onde. Er det sant? Vi mennesker vi gjør det vi kan, og det er det vi ser ute i verden i dag hvor vi fører krig mot hverandre og vårt habitat. Hvordan kan vi bruke denne virkeligheten til å utvikle våre evner til å gjøre noe nytt her i verden i stedet for å fortsette i den panikkartede løsningsmodusen vi stort sett er i i dag?