Vi vet hvordan aldring ser ut. Vi ser på oss selv, på egne foreldre, på besteforeldre, på barn som vokser opp. Kanskje kjenner vi selv på at deler av kroppen ikke virker like bra som den pleide. Og når vi blir eldre, vil også noen av oss merke at hjernen, og hukommelsen, ikke helt spiller på lag. Men hva er egentlig aldring? Hvordan påvirker det hjernen? Og hvilken del av aldring er det vi bør jobbe mot?

Biotekpodden har besøk av Charlampous "Haris" Tzoulis, professor i nevrologi og nevrogenetikk, overlege ved Haukeland universitetssykehus og leder for Mohn senter for nevroproteksjon, The Innovation Center for Neuroresilience (ICoN), Neuro-SysMed , KG Jebsen senteret for Parkinsons Sjukdom og DECODE-PD Research Group og Svein Isungsæt Støve, seniorrådgiver i Bioteknologirådets sekretariat. Tzoulis og Støve snakker om aldring, hvordan aldring påvirker hjernen, om Parkinsons sykdom, biohacking og forebygging.

Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet

**Er du interessert i å være med på et av Haris' forskningsprosjekter? Da kan du ta kontakt på e-post: [email protected] og [email protected] **

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjeldne diagnoser er diagnoser som bare noen få har. Mindre enn én av 2000, for å være nøyaktig. Samtidig er det veldig mange forskjellige, sjeldne diagnoser. Den kombinasjonen, at sjeldne diagnoser faktisk er ganske vanlig, byr på en rekke utfordringer.

Biotekpodden har besøk av Stein Are Aksnes, leder ved Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, som forteller hva sjeldne diagnoser er, hvilke utfordringer det er knyttet til utredning og behandling, og hvordan sjeldne diagnoser utfordrer prioritering i helsevesenet. 

Programleder: Mette Risa, Bioteknologirådet

Illustrasjon: elenabs/iStock

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En gang på midten av 1900-tallet ble den norsk-svenske ulvestammen utryddet. Senere ble ulven fredet i både Norge og Sverige. Så dukket ulven plutselig opp igjen. Ulv importert fra en dyrehage i Paris, eller flydd inn fra Latvia, sa noen. Andre mente den hadde gått hit fra Finland. Så hvor kommer egentlig disse ulvene fra? Og har ulven som er i Norge i dag egentlig krav på vern etter Bern-konvensjonen?

Biotekpodden har besøk av Hans K. Stenøien, professor i evolusjonsbiologi og direktør ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim, som forteller hvordan han og kollegene lette etter svar i ulvens DNA.

Programleder: Mette Risa, Bioteknologirådet

Illustrasjonsfoto: sbelov/iStock

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For én spesifikk gruppe kreftpasienter er det to mulige behandlinger som kanskje kan forlenge pasientens liv. Men hvordan kan legene vite hvilken av de to behandlingene som har best effekt på den enkelte pasienten, uten at pasienten selv må prøve ut behandlingen? Det er det en gruppe forskere ved St. Olavs hospital, NTNU og SINTEF som forsøker å finne ut av. 

Biotekpodden har besøk av lege og stipendiat Ingrid Aune Bergstrøm fra St. Olavs hospital og NTNU og forsker og bioteknolog Tonje Husby Haukaas ved avdeling for Bioteknologi og nanomedisin ved forskningsinstituttet SINTEF som forklarer hvordan de bruker pasientens kreftceller til å lage minisvulster på laboratoriet.

Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet

Illustrasjonsfoto: Chinnapong/iStock

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bruk av DNA-spor i politiets etterforskning er i rask utvikling. I mange land, inkludert Sverige og Danmark, benyttes nye metoder for å finne frem til mulig gjerningspersoner eller for å identifisere ukjente døde. Hvilke av disse metodene bør norsk politi bruke? Og hva er utfordringene med å ta de forskjellige metodene i bruk? Bioteknologirådet har de siste månedene diskutert de nye mulighetene - og utfordringene.

Biotekpodden har nå besøk av Anne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådets sekretariat, som forteller hva dette dreier seg om, og hva medlemmene i Bioteknologirådet har konkludert med. Hele uttalelsen fra Rådet finner du her.

Programleder: Mette Risa 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva kommer du til å huske fra året som gikk? Og hva ser du frem til å følge med på i året som kommer?

Bioteknologirådets sekretariat tar en gjennomgang av noen av av det vi vil huske best i krysningspunktet bioteknologi, samfunn og etikk fra 2025, og hva vi ser frem til å følge med på i året som kommer.

Med i studio og på bildet (fra venstre):

Bakerste rad: Anne Marit Ryen, Svein Isungset Støve og Petter Frost (direktør)

Sittende: Håvard Mallinson Eggestøl, Caroline Bianchi Strømme, Stine Hufthammer Indrelid og Mette Risa (programleder)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kveik, ein gjærsopp som truleg har vore brukt til å bryggje øl på Vestlandet i over 1000 år, har fått status som bevaringsverdig genressurs i Noreg. Men kva er eigentleg kveik? Og korleis har molekylærbiolog og genetikar Hans Geir Eiken (Nibio) og historikar Atle Ove Martinussen (Vestnorsk Kulturakademi) arbeidd for å kartleggje genetikken og historia til denne mikroorganismen? Det får du lære meir om i denne episoden av Biotekpodden.

Programleiar: Mette Risa

Foto: Svein Isungsæt Støve/Bioteknologirådet

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvor langt tilbake husker du? Husker du den første skoledagen? Noe fra barnehagen? Dine første skritt? Hva med dagen du ble født?

De fleste av oss husker mindre og mindre jo lenger vi prøver å spole tilbake i vårt eget liv. Men selv om vi ikke husker begynnelsen av vårt eget liv, så finnes det deler av kroppen vår som gjør det. Cellene våre.

I denne episoden av Biotekpodden snakker vi om celler som husker, stamceller og om to forskere som har gjort banebrytende oppdagelser på dette feltet – John Gurdon og Shinya Yamanaka. Med cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid og molekylærbiolog Caroline Bianchi Strømme, begge seniorrådgivere i Bioteknologirådets sekretariat.

Programleder: Mette Risa

Foto: NexTser/iStock

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norske kvinnelige idrettsutøvere måtte i år gjennom genetisk kjønnstesting for å få delta i internasjonale mesterskap i friidrett og boksing, og nå varsler også det internasjonale skiforbundet at de vil kreve det samme. Testen skal vise om de kvinnelige deltakerne har et gen kalt SRY-genet. Men hva er SRY-genet? Hvilken rolle spiller dette genet i kjønnsutviklingen? Og er det lov å gjennomføre testen i Norge?

Biotekpodden har besøk av Andreas Benneche, lege og genetiker ved avdeling for medisinsk genetikk ved Haukeland Universitetssykehus.

Programleder: Mette Risa

Illustrasjonsfoto: LeeMNichols, CC0, via Wikimedia Commons

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stadig flere mennesker får hjelp til å få barn ved hjelp av en egg- eller sæddonor i Norge, men tar vi nok hensyn til barna som blir til med donor?

Det var spørsmålet Bioteknologirådet stilte på vårt åpne møte om donorunnfangedes rettigheter under Arendalsuka. Denne episoden av Biotekpodden er et opptak av dette møtet.

Du får høre:

Petter Frost, direktør i Bioteknologirådet, ønsker velkommen

Anne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet, snakker om dagens situasjon med:

• Raymond Egge – Leder av Foreningen for donorunnfangede Norge,
• Ayo Wahlberg – Professor i sosialantropologi ved København Universitet og medlem av Etisk Råd Danmark
• Lise Boeck Jakobsen – Leder av foreningen Ønskebarn

Marianne Aasen, leder i Bioteknologirådet, diskuterer veien videre med:

• Kamzy Gunaratnam – Stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet
• Inger Noer – Leder av helsepolitisk nettverk, Venstre

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.