Helhjerta

Overlege ved Norges største nyreavdeling er opptatt av at når man behandler pasienter med nyresvikt, behandler man hele mennesket – og at dette er kjempefint. Men hun er også opptatt av at det er tøft å leve med nyresvikt. Å leve med nyresvikt kan innebære å leve med flere restriksjoner i forhold til hva man kan spise og drikke i løpet av dagen, og dette oppleves som en belastning for mange.

Teknologien som omhandler kunstig intelligens, er egentlig et gammelt fagfelt. Den store forskjellen er at nå er det blitt allemannseie.

Rune Volden kaller seg teknologioptimist, men er også opptatt av hvordan teknologien anvendes. Han holder et foredrag han kaller “AI – the good, the bad the ugly”, om hvordan kunstig intelligens kan brukes i det godes, det ondes og det stygges tjeneste.

Så hva er egentlig kunstig intelligens, og hvordan kan bruken av dette verktøyet reguleres? Hør Rune Volden fortelle om hvilke faremomenter og utfordringer bruken av KI vil kunne medføre, men også hvordan KI kan bidra til at man får løst mange samfunnsoppgaver som vi i fremtiden ikke har mennesker til å utføre, og hvordan vi på en best mulig måte kan forholde oss til dette.

Noe av det viktigste å lære i tiden fremover, er evnen til kritisk tenkning, sier Rune.

Mange vil huske hjelpepleierens exit fra sykehusene for noen år tilbake, og det er mange som har savnet denne yrkesgruppen like lenge. Nå er de heldigvis på vei tilbake - i litt ny drakt og med ny tittel; nemlig helsefagarbeider.

En helsefagarbeider skal yte profesjonell helsehjelp, gi helhetlig omsorg, utføre grunnleggende førstehjelp og ivareta pasientsikkerheten. I bunn og grunn handler det hele om å skape gode relasjoner og gjøre gode observasjoner, sier Lene. Å være helsefagarbeider innebærer å møte mennesker på sitt mest sårbare, og få muligheten til å gjøre en forskjell.

Lene Flood underviser elever som skal bli helsefagarbeidere på videregående og tar vare på dem når de er i praksis på sykehuset. Det å kunne gjøre en forskjell for enkeltmennesker, er noe av det aller beste med en sånn jobb, sier Lene Flood videre i denne episoden av Helhjerta.

Ungdom er ikke store barn eller små voksne, de er en egen gruppe med egne behov, også når det gjelder å motta helsehjelp. Mange ungdommer med langvarig eller kronisk sykdom kan oppleve at de må forlate sin “familie” når de går fra å være barnepasient til voksenpasient. Andre kan oppleve det som en lettelse å komme inn i “voksenlivet” og få lov til å ta mer ansvar selv. God forberedelse hjelper, men allikevel vil overgangen kunne oppleves som vanskelig for noen. Foreldrene trenger også veiledning og hjelp i denne fasen, for å klare å gi litt mer slipp, men fortsatt være til stede.

Kjersti Johanne Fløtten kan mye om dette tema. I 2023 fullførte hun sin doktorgrad om transisjonsforløp for kronisk- og langtidssyk ungdom, og om hvordan man kan forberede dem best mulig på overgangen fra å være pasient som ungdom til å være pasient som voksen.

Ingen av oss klarer å takle sykdom uten våre nærmeste. Voksne vil også ha behov for å ha med seg noen inn i vanskelige samtaler og undersøkelser. Dette er det viktig at vi kommuniserer til ungdommene også, sier Kjersti Fløtten i denne episoden av Helhjerta.

Patologi betyr læren om sykdom. En patolog stiller diagnoser basert på blant annet med mikroskopiske undersøkelser av vevs-og celleprøver fra levende pasienter, eller gjennom obduksjoner av døde pasienter hvor man leter etter dødsårsak.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er et ganske unikt senter som prøver å forstå fenomenet vold og traumer fra mange ulike vinkler. NKVTS hjelper andre til å bli gode hjelpere!

Spørsmål som stilles ved NKVTS er blant andre i hvilken grad pasienten liker terapeuten sin og hvilken betydning denne relasjonen har for behandlingen? Dette kalles den terapeutiske alliansen, og Silje har jobbet med dette spesielt i forhold til barn som har opplevd vold og traumatisk stress. Silje er også opptatt av at vi må tørre å snakke om traumer, og som helsepersonell har vi et mandat til å snakke om dette. Ved å stille spørsmål viser man at man tåler å høre.

Men hva er egentlig et traume, og når er en hendelse potensielt traumatiserende? Og hva gjør at noen er mer robuste til å tåle et traume enn andre?

Felles for alle spiseforstyrrelser er at det handler om en smerte og en sårbarhet i livet. Mat kan brukes for å regulere følelser på ulikt vis i et forsøk på å håndtere denne smerten. De aller fleste pasienter med en spiseforstyrrelser er normalvektige, og det er de færreste som passer inn i bildet av den syltynne jenta som ikke vil ta til seg mat.

Men hva er egentlig et spiseproblem eller en spiseforstyrrelse, og hvor mye må man spise for at man blir en overspiser? Dette, og mye mer, får du vite mer om i denne episoden av Helhjerta, hvor en av Norges første kliniske ernæringsfysiologer, Merete Korsmo, er gjest.

Som sykepleier får man brukt både hodet og kroppen. På sengepost kan man ofte følge pasienter over tid, og man blir godt kjent både med pasienten og pårørende. Man blir invitert inn i en annen persons liv, og får en mulighet til å komme andre mennesker veldig nær. Dette er et privilegium. Og kjedelig blir det ikke! Alle pasienter er ulike, og har ulike behov, selv om de i utgangspunktet kan ha samme diagnose. Ved å være på en sengepost over tid får man også muligheten til å bli “ekspert” på eget fagfelt, som gir en god mestringsfølelse. Og – noe av det viktigste på en sengepost er et godt arbeidsmiljø, noe alle de tre gjestene i Helhjerta er enige om at de har.

Torbjørn Olsen er Norges eneste flyplassprest. Han har 22 millioner mennesker og 13000 ansatte i “sin menighet”. Jobbhverdagen handler mye om beredskap og mye om krisehåndtering. Du skal forberede deg på den store krisen imens du håndterer de små, forteller Torbjørn. Og - man må være god på google translate. Et godt råd han fikk fra den forrige flyplasspresten på Gardermoen var å gå sakte! Ikke se travel ut. Prester lever av synlighet og tilgjengelighet, og skal ikke være en hemmelig tjeneste. Torbjørn stortrives i jobben, og blir fortsatt imponert av å se hvilken ekstrem kraft og evne mennesker har til å komme seg videre, når livet gynger og knaker i sammenføyningene.

Hør om flyplassprestens spennende arbeidshverdag, og om hans nye hjelper; flyplasshunden, i denne episoden av Helhjerta.

John William Glad er leder for Klinisk etikk-komité (KEK) ved Ahus og ønsker å være med på å stimulere til etisk refleksjon i klinikken. Som medlem av KEK må man påta seg rollen som djevelens advokat, altså være ekstra påpasselig og kritisk i prosessen, slik at vi er trygge på at hver stein er snudd. Derfor er det også viktig at komiteen er tverrfaglig sammensatt. Som medlem av KEK må man være åpen for å endre mening, eller i det minste tenke en gang til igjennom hva man egentlig mener om denne problemstillingen. Det kan oppleves som et stort ansvar å sitte i KEK, men komiteen skal være en diskusjons- og drøftingspartner. Den endelige beslutningen må klinikeren ta.

John William Glad er opptatt av at vi må styrke pasientens kapasitet til å kunne hjelpe seg selv. Pasientene kan oppleve at de blir mistet av syne, de sees ikke i en kontekst, og det subjektive blir borte. Vi må ikke alltid presentere en løsning for pasienten, men lytte til hva pasienten har på hjertet, sier John William. Og et godt råd vi kan ta med oss på veien er: Vær interessert i pasientens historie. Be dem fortelle. Vær nysgjerrig.