I dag snakker vi om hvor lett det er å bli et offer for sin virkelighet, et offer for livet. Rikke har lenge vært i livet som et offer for å ha mistet et barn, og et offer for alle de rundt som ikke har forstått hvordan det er. Hun har brukt mye tid på å få andre til å forstå, og tro på tanken om at det er viktig å bli forstått, i stedet for å møte smerten og uroen det gir å ha en slik virkelighet. Vi snakker også om hvordan vi kan se på Gaza med et uroperspektiv, noe annet enn å peke finger og mene at noen andre der ute må ta seg sammen. Hvordan er det egentlig å være oss når barn dør, og når mennesker dreper hverandre på groteske måter? Kan vi begynne med å skape fred i oss selv, og i vårt eget liv?