Det har lenge vært kjent at det er en sammenheng mellom kroppens immunsystem og psykiske lidelser. Men hvordan henger det sammen? Hva er mekanismene bak? Det har vi ikke visst så mye om. 

Den siste tiden har det kommet ny kunnskap om denne sammenhengen, og Psykopoden hat tatt en prat med førsteamanuensis og overlege i psykiatri Ingrid Dieset. Hun tok doktorgrad på dette emnet allerede i 2013. Hun tar oss med på en reise fra 1700 tallet til moderne klinikker med spesielt fokus på immunologi og psykiske lidelser.

Pasienter med psykiske lidelser har ofte lett forhøyete tegn på infeksjon, som for eksempel CRP. Videre viser studier at risikoen for alvorlige psykiske lidelser øker kumulativt med antall infeksjoner du har hatt gjennom barne- og ungdomstiden. Genetiske studier støtter også opp under sammenhengen. 

Hør mer i denne episoden av Psykopoden. 

Tekstalternativ til lydopptak, episode 54

Hvert år innlegges over 500 mennesker med det som blir vurdert å være en rusutløst psykose. Men er det bare rusmiddelet som er årsaken? Dette diskuteres i siste episode av Psykopoden. I episoden deltar Eline Borger Rognli, psykologspesialist og forsker ved Rusforsk ved Oslo Universitetssykehus, og Jørgen Bramness, psykiater og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet samt professor i ved Universitetet i Tromsø.

Enkelte rusmidler, bl.a. amfetamin og cannabis, har en særlig tendens til å kunne gi psykotiske symptomer. Men de aller fleste som bruker disse rusmidlene utvikler ikke psykotiske symptomer. Så hvilken rolle spiller rusmiddelet?

Rognli og Bramness tror noen grupper har en betydelig økt sårbarhet for psykoseutvikling. De mener dagens diagnosemanualer og behandlingsapparat tar for lite hensyn til dette, at betydningen av rus vektlegges for mye og at betegnelsen «rusutløst psykose» representerer en forenkling av årsaksforhold. De foreslår derfor at diagnosen gis et nytt navn og flyttes i diagnosemanualene, og at pasientene følges opp ved behandlingssteder med god kompetanse på psykose, fortrinnsvis innenfor psykisk helsevern.

Tekstalternativ til lydopptak, episode 53

I denne episoden av Psykopoden er temaet utviklingshemming og psykiske lidelser. Gjest er psykologspesialist Kjersti Karlsen fra Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse (NKUP) ved OUS. Hun har bred erfaring i arbeid med barn og ungdom med autisme, alvorlige psykiske lidelser, nevropsykologi og psykiske og fysiske funksjonshemninger.

Det er godt dokumentert at det er en høyere risiko for psykiske lidelser blant de med utviklingshemning. De rammes som andre mennesker av depresjon, angst og psykoselidelser. Det er imidlertid utfordringer med å fange dem opp i behandlingssystemet. Ofte legger man det meste av symptomer over på utviklingshemningen. Det er derfor viktig med kunnskap i helsetjenesten om hvordan forståelses- og kommunikasjonsvansker påvirker hvordan den psykiske lidelsen kommer til uttrykk.

Det er et tankekors at dette er en gruppe som blir ekskludert fra forskning. Men de har tre ganger så høy hyppighet av psykiske lidelser, og er overrepresentert i fengsler, rusinstitusjoner og i psykisk helsevern. Disse må oppdages og få best mulig behandling. I hvilken grad klarer helsevesenet å fange de opp, hva er best mulig utredning og hva er best mulig behandling for personer som sliter både med utviklingshemning og psykiske lidelser. 

Tekstalternativ til lydopptak, episode 52

Schizofreni er kanskje den mest omtalte psykiske lidelsen i media. Men hva innebærer det å få denne diagnosen og hvordan går det med de som er rammet?

I denne episoden hører du de faste deltagerne i psykopoden, overlege PhD Erlend Strand Gardsjord, professor i psykiatri Unn H Haukvik og professor i psykiatri Jan Ivar Røssberg snakke om schizofreni.

Schizofreni er den vanligste psykoselidelsen vi har og rammer i underkant av 1 % av befolkningen. Schizofreni er en veldig heterogen lidelse og forløpet til personene som er rammet av lidelsen er også veldig ulikt. Personer som rammes av denne lidelsen vil ofte ha vanskeligheter med det sosiale samspillet i samfunnet. 

Årsakene til schizofreni er sammensatt og komplekst. Vi regner med at personen som blir rammet har en medfødt (genetisk) sårbarhet som sammen med psykologiske og sosiale faktorer kan bidra til utviklingen av lidelsen. 

Schizofreni er en alvorlig lidelse og de som blir rammet har en økt risiko for selvmord og de lever i gjennomsnitt 13-18 år kortere enn normalbefolkningen. Det finnes imidlertid i dag mange gode behandlingsmetoder som kan gi et bra forløp. Disse må tas i bruk.

Lurer du mer på hva denne lidelsen innebærer så lytt til denne episoden av Psykopoden. 

Tekstalternativ til lydopptak, episode 51

Psykiatriens hovedoppgave er å behandle pasienter som sliter med psykiske lidelser.  Vi skal behandle pasienter så de blir bedre. Psykiatrien har imidlertid også en annen rolle; nemlig samfunnsvern. 

De aller fleste personer med psykiske lidelser er ikke og vil aldri være farlige. Men noen ganger kan personer med psykiske lidelser begå alvorlige voldshandlinger. Samfunnet ønsker at psykiatrien skal beskytte mot slike handlinger gjennom å utøve samfunnsvern.

Vi har invitert jurist Øyvind Holst til Psykopoden for å forklare oss hva samfunnsvern egentlig innebærer. Øyvind Holst jobber ved kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels-, og rettspsykiatri ved Oslo universitetssykehus og har skrevet en doktoravhandling om samfunnsvernets begrensninger. 

Samfunnsvernet befinner seg i skjæringspunktet mellom offentlig psykisk helsevern og justissektoren.  I mer enn 150 år har det vært en debatt om hvem som skal ha ansvaret for en person som både er rammet av en alvorlig psykisk lidelse og har utført kriminelle handlinger. I denne episoden kan du høre mer om hva som er helsevesenets oppgaver og hva som er justisvesenets oppgaver.

Tekstalternativ til lydopptak, episode 50

Rettspsykiatri handler om hvordan personer med psykiske lidelser, ifølge straffeloven og sivilretten, kan ha krav på særegen rettslig behandling. Det er mange emner vi kunne snakket om når temaet er rettspsykiatri, og i denne episoden skal vi snakke om temaer innen strafferetten. Dette er en relativt ukjent verden for de som ikke selv har vært sakkyndige. I denne episoden kan du høre om sakkyndighetsrollen, hva det innebærer å være dømt til behandling og hva utilregnelighet egentlig er?

Vi har fått besøk av overlege i psykiatri og førsteamanuensis Kjersti Narud ved UiO. Hun forteller om hva som legges i begrepet skyldevne og hva som skal til for at en person kan bli overført til dom i psykisk helsevern. Det er bare samfunnsvernet som er ivaretatt i dommen. Det er rettsvesenet som dømmer en person til behandling og personen vil da få behandling på et helt vanlig sykehus som behandler personer med psykiske lidelser. En god undersøkelse er helt avgjørende for å sikre rettsikkerheten til observanden (pasienten). De sakkyndige oppnevnes av retten og får et mandat om hva de skal svare på. Kjersti Narud forteller om hva jobben som sakkyndig innebærer. Hva skal til for å jobbe som sakkyndig i retten, hva er en prejudisiell undersøkelse og hva inneholder en sakkyndighetserklæring? 

Tekstalternativ til lydopptak, episode 49

Internasjonale og nasjonale retningslinjer har i en årrekke anbefalt økt bruk av digitale verktøy i behandlingen av personer med psykiske lidelser. Likevel er dette fortsatt lite brukt i den kliniske hverdagen. Dette ser ut til å forandre seg nå. De fleste har hørt om VR i forbindelse med spill. Nå er dette på full fart inn i behandlingen av personer med ulike psykiske lidelser som angst, fobier, depresjon og alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og psykoselidelser. 

I denne episoden har vi invitert førsteamanuensis June Ullevoldsæter Lystad og stipendiat Christer Lunde Gjerstad til å forklare mer om hva VR er og hvordan dette kan brukes i behandlingen. De forteller om hvordan pasienter ved hjelp av VR-briller kan tas med inn i et dataskapt miljø og eksponeres og øve seg på å takle utfordrende situasjoner. Sammen kan da pasienten og terapeuten utforske hva som skjer i denne situasjonen og se hva som er hensiktsmessige og uhensiktsmessige mestringsmåter. Etter å ha øvd på dette i den virtuelle virkeligheten sammen med terapeuten kan pasienten øve på dette i den virkelige verden. Foreløpige erfaringer tyder på at læring som gjøres i VR lar seg overføre til reelle situasjoner.

Hør mer om hvordan dette vil påvirke framtidens behandling av psykiske lidelser. 

Tekstalternativ til lydopptak, episode 48

I samfunnet eksisterer det en del myter og fordommer om psykiske lidelser.

I denne episoden av Psykopoden har vi invitert Carmen Simonsen og Kristin Lie Romm til en samtale om stigma knyttet til særlig alvorlige psykiske lidelser. Begge er ansatt ved TIPS Sør-Øst, OUS.

Vi snakker om stigma på både samfunns- og individnivå, og hvordan dette påvirker de som opplever stigmatiserende holdninger. En del pasienter ender opp med å stigmatisere seg selv, noe som blant anne kan medføre skamfølelse og økt sosial tilbaketrekning.

Antistigmaarbeid er således viktig, og i denne episoden av Psykopoden får vi vite mer om hva som er viktige elementer i dette arbeidet. 

Tekstalternativ til lydopptak, episode 47

Dialektisk atferdsterapi (DBT) er en behandlingsform som ble utviklet av Marsha Linehan på 80 tallet. Den ble i utgangspunktet utviklet for personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og selvskading/suicidalitet.

I denne episoden av Psykopoden har vi invitert førsteamanuensis Anita Tørmoen ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging til å snakke om DBT.

Tekstalternativ til lydopptak, episode 46

I de senere årene har Intensiv korttids dynamisk psykoterapi (ISTDP) fått økende utbredelse i Norge. Faktisk er Norge det landet som har flest ISTDP-terapeuter pr innbygger.

I denne episoden av Psykopoden har vi fått besøk av lege og stipendiat Mikkel Eielsen. Han jobber til daglig ved Modum Bad og forsker på ISTDP. 

ISTDP er en aktiv samtaleterapiform. Pasient og terapeut utforsker sammen hva som er vanskelig her og nå. Det er en terapiform som tar utgangspunkt i våre relasjoner fra oppveksten og hvordan dette gjenspeiler seg i våre senere relasjoner. 

Hør Mikkel Eielsen fortelle mer om hvordan denne metoden oppsto, hva som er hovedprinsippene bak metoden, hvilke pasienter denne metoden passer best for og hvilke pasienter den ikke passer så godt for. 

Tekstalternativ til lydopptak, episode 45