Hva er hovedoppgavene til en psykiater? Hvilke holdninger kjennetegner en god psykiater?  I denne episoden av Psykopoden stiller vi disse spørsmålene til Lars Lien, psykiater og leder av Norsk psykiatrisk forening. 

Medvirkende er Jan Ivar Røssberg, Lars Lien og Erlend Strand Gardsjord.

Tekstalternativ til lydopptak, episode 44

I denne episoden av Psykopoden snakker psykiater Anne Kristine Bergem om hvordan det generelt kan oppleves for barna å vokse opp med en forelder som sliter med en psykisk lidelse.

Hvilke spørsmål har barna og hvordan kan helsepersonell på en best mulig måte snakke med barn i denne situasjonen? Hva trenger de å høre og hvordan bør denne samtalene tilpasses barnets alder?

Barn er veldig forskjellige og samtalen må tilpasses den enkelte i den situasjonen han eller henne er i. 

Tekstalternativ til lydopptak, episode 43

I denne episoden av Psykopoden har tre av de faste medlemmene en diskusjon om diagnosene som brukes i psykisk helsevern. Dette er en diskusjon som ofte er oppe i media. Hva er nytten med diagnoser og er det noen ulemper? Er de egentlig så veldig forskjellige fra diagnosene som brukes i andre deler av medisinen?

Har vi en økning av personer som får en psykiatrisk diagnose eller er det stabilt? Hva gjør «diagnosespråket» som har sivet inn i dagligspråket de siste årene (lei seg =deppa, ryddefrik = OCD) med oss?

Vi går også gjennom den historiske utviklingen av hvordan vi har endt opp med diagnosekategoriene i ICD 10 og DSM V. 

Videre diskuterer vi fordeler og ulemper mellom kategoriske og dimensjonale diagnosemodeller. De fleste sykdommer og lidelser i somatikken og i psykiatrien er jo dimensjonale fenomener. Akkurat som regnbuen - men vi kategoriserer den i ulike farger. Likevel er det kanskje noen fordeler med at vi bruker kategorier?

Hør mer om dette i denne utgaven av Psykopoden.

Tekstalternativ til lydopptak, episode 42

Mange av de psykiske lidelsene blir behandlet med stor suksess hos fastlegen. Dette gjelder spesielt hyppige lidelser som angst og depresjon.

Skulle alle pasienter med psykiske lidelser blitt henvist til spesialisthelsetjenesten hadde den blitt mer enn overbelastet. Veldig mange fastleger har tatt utdanning i kognitiv atferdsterapi.

I denne episoden av Psykopoden har vi fått besøk av fastlege og stipendiat Kim Dysthe. Han har videreutdanning i kognitiv atferdsterapi og underviser i dette både for andre fastleger og legestudenter. 

Tekstalternativ til lydopptak, episode 39

I denne episode av Psykopoden har vi invitert universitetslektor Hanne Sofie Johnsen Dahl. Hun forteller om hva gruppepsykoterapi er og hvilke ulike former som finnes. Gruppepsykoterapi er sammen med psykodynamisk terapi og kognitiv atferdsterapi den psykoterapeutiske behandlingsformen som psykiatere kan velge å fordype seg i. 

Gruppeterapi kan være alt fra psykoedukative grupper hvor formålet er å lære noe og hvor det er en relativt stram struktur til grupper som kan gå over flere år hver uke og hvor deltagerne kan ta opp temaer som er viktig for de her og nå. 

Uansett hvilke grupper man deltar i så foregår det gruppeprosesser. I de ulike grupper har man ulikt fokus på disse gruppeprosessene. Skal man ha fokus på disse gruppeprosessene er det viktig at gruppelederne kan mye om disse prosessene for å ivareta deltagerne. I gruppeanalytisk terapi foregår terapien ofte over flere år. Deltagerne kan søke terapi av ulike grunner. Dette kan være engstelse, depresjon eller interpersonlige vansker.

 Hør Hanne Sofie Johnsen Dahl fortelle mer om gruppepsykoterapi i denne episoden av Psykopoden.  

Tekstalternativ til lydopptak, episode 38

I denne episoden av Psykopoden snakker vi om et begrep fra psykoterapien; nemlig menneskers bruk av forsvarsmekanismer. Dette er et begrep spesielt mye brukt i psykodynamisk terapi.

Forsvarsmekanismer er prosesser vi bruker for å holde uønskete forestillinger, tanker og forestillinger borte fra bevisstheten. Vi bruker alle ulike forsvarsmekanismer i ulike situasjoner og i ulike livsfaser. Hvordan de brukes er viktig og et fokus på dette kan være til stor hjelp for den enkelte.

I denne episoden har vi fått besøk av professor i psykiatri Theresa Wilberg. Hun forteller hva fortrengning, humor, benektning, forskyvning, idealisering og reaksjonsdannelse innebærer. Hun illustrerer også hva som karakteriseres som modne og umodne forsvarsmekanismer.

Hør Theresa Wilberg fortelle mer om dette spennende og også ganske kompliserte begrepet i denne episoden av Psykopoden.

Tekstalternativ til lydopptak, episode 37

I denne episoden av Psykopoden snakker vi om bruk av metaforer i samtaleterapi. Vi har invitert overlege, Ph.D Julie Horgen Evensen og lege og stipendiat Anders Malkomsen for å fortelle mer om dette temaet.  De har den siste tiden hatt et forskningsblikk på bruken av metaforer i to terapeutiske retninger, nemlig kognitiv atferdsterapi og psykodynamisk terapi.

De kan fortelle at det hyppig anvendes metaforer i begge de to terapeutiske retningene. Likevel er det slik at terapeuter i liten grad er oppmerksomme på de og har et lite bevisst forhold til hvordan de kan brukes i en terapeutisk sammenheng. 

Bruken av metaforer i terapi kan aktivere oss på en helt annen måte enn hvis vi bruker vanlige ord og begreper. Denne aktiveringen er også påvist ved bruk av nyere hjerneavbildningsteknikker. Metaforer er også noe som kan brukes aktivt for å bedre alliansen mellom terapeut og pasient.  

I denne episoden kan du blant annet høre mer om hvorfor er metaforer er viktige i en terapeutisk sammenheng, hvordan de brukes, hvilke metaforer pasientene bruker og hvordan terapeuter reagerer på disse metaforene. 

Tekstalternativ til lydopptak, episode 35

Mentaliseringsbasert terapi går ut på å lære seg å mentallsere bedre. Men hva er mentalisering?

I denne episoden av Psykopoden har vi fått besøk av overlege i psykiatri og førsteamanuensis Elfrida Kvarstein.

Hun forteller utdypende om hva mentalisering er, hvordan mentaliseringsbasert terapi utføres og hva som finnes av forskning på denne samtaleterapiformen.

Målet med mentaliseringsbasert terapi er at pasienten skal lære å forstå seg selv og andre bedre. Videre at pasienten skal utvikle sin evne til å regulere egne følelser og få det bedre i nære relasjoner.

Metoden ble utviklet først i behandlingen av personer med en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Ved behandling av personlighetsforstyrrelser er metoden vidt utbredt i Norge. Hør mer i denne utgaven av Psykopoden. 

Tekstalternativ til lydopptak, episode 36

I denne episoden av Psykopoden har vi fått besøk av lege og stipendiat Herman Egenberg. Han har ikke bare lang erfaring som podcaster, han er også ekspert på MI. Han har produsert en rekke podcaster om hva MI er og hvordan det brukes i praksis. 

I samtalen forklarer Egeberg hva MI går ut på og hvordan det kan brukes av helsepersonell. MI er ikke, som man lett kan forledes til å tro av navnet, et intervju. Det er en empatisk samtalemetode for samtaler om endring, motivasjon og mestring. Det dreier seg om å ha en samtale om hvorvidt det er ønskelig med en endring eller ikke. Dette må personene selv komme fram til. Kommer personen fram til at han/hun ønsker endring blir det en samtale om hvordan dette best mulig kan skje. 

MI ble utviklet på 80 tallet for å redusere alkoholbruken hos alkoholmisbrukere. I dag brukes den på veldig mange områder, spesielt ovenfor risikofylt helseatferd. MI anvendes ved spiseforstyrrelser, rusbehandling, spillavhengighet og røykeslutt, endring av kosthold og fysisk aktivitet og håndtering av kroniske lidelser. 

Lær mer om MI av Herman Egenberg i denne episoden av Psykopoden. 

Tekstalternativ til lydopptak, episode 33

I denne episoden av Psykopoden snakker vi med Shirin Eskeland om hårnappingslidelser og hudplukkingslidelser. Hun er overlege i psykiatri og spesialist i hudsykdommer. Dette er lidelser som ikke er så godt kjent, verken i befolkningen eller blant helsepersonell.

Hårnappingslidelse eller trikotillomani og hudplukkingslidelser rammer 1-3% av befolkningen. Det er med andre ord ikke en veldig hyppig lidelse. Men i tillegg til selve lidelsen medfører den også mye hemmelighold, skam og skyldfølelse.

Hårnappingslidelse debuterer hyppigst i ungdommen og rammer kvinner hyppigere enn menn. Komorbide psykiske lidelser er vanlig spesielt angst og depresjon. 

Det finnes god behandling i spesialisthelsetjenesten. Denne består av vaneendringstrening og aksept- og forpliktelsesterapi. Vaneendringstrening innebærer økt bevissthet på napping og teknikker for å slutte med napping mens aksept- og forpliktelsesterapi innebærer å kunne akseptere trangen som tidligere har resultert i napping uten å nappe.

Hør Shirin Eskeland fortelle mer om dette i denne episoden av Psykopoden

Tekstalternativ til lydopptak, episode 34