Ensomhet er et finurlig, dyptgripende eksistensielt og potensielt sett truende fenomen. Vi kan ikke leve uten andre mennesker. Vi trenger å bli sett, bekreftet, få hjelp, gi hjelp, ha betydning og dele opplevelser for å gi dem mening. Når vi mangler relasjoner, enten fordi vi omgås andre med en maske, eller fordi vi sliter med angst og isolerer oss, eller fordi det er en pandemi på gang som krever isolasjon eller av andre årsaker, er denne mangel på en genuin kontakt til andre mennesker alvorlig for vår psykiske helse. I dagens episode skal det handle om ensomhet. Hva er det? Hvorfor oppstår det, og hvorfor opplever mange å ha et stort sosialt nettverk, men likevel en sterk følelse av ensomhet.

På Helsenorge står det flere artikler om ensomhet. Der står det at ensomhet dreier seg om en ubestemt lengsel eller et savn etter andre mennesker. Særlig høytider og begivenheter som forbindes med fellesskap og sosiale opplevelser kan bli vanskelige dersom du ikke har noen å dele dem med. Dette er høyst aktuelt akkurat nå. Vi har en pandemi som sannsynligvis eskalerer følelsen av ensomhet over hele landet. Eldre mennesker blant de mest utsatte gruppene, og noen står ovenfor en situasjon hvor de lever litt lengre fordi de unngår Covid-19, men prisen de betaler i psykisk helse og fravær av sine nærmeste på slutten av livet, er høy. Når jeg skriver dette er det heldigvis en vaksine på trappene, og vi håper at 2021 ikke blir et år hvor vi aktivt går inn for å isolere oss, men snarere har forstått viktigheten av relasjoner og prioriterer dette høyt når smittefaren er over. Bare det at vi ikke kan ta på hverandre, skaper en liten avstand, og det er små gester av denne typen som kaster flere gubber på ensomhetsbålet. I tillegg er det jul og høytid som også er høysesong for ensomhet. Jeg vet ikke hvor mange pasienter som sier følgende til meg i disse dager: Også den helvetes jula…

Som vanlig er ensomhet noe som treffer dem som ikke har det så bra fra før, og man kunne tenke seg at et virus i utgangspunktet er blind for sosioøkonomisk status, men Covid-19 sparker mest på dem som allerede ligger nede.

Nå skal du få være med på et dypdykk i ensomhetens psykologi. Enten man føler på ensomhet eller ikke, så er ensomhet et slags underliggende eksistensielt vilkår som vil feste seg som en klo i magen på de fleste av oss ven en eller annen anledning. Jeg mener også at det er en tematikk som sier mye generelt og viktig om det å være et følende og relasjonelt vesen i verden.

I denne episoden får du høre det jeg tenkte om ensomhet en formiddag i november 2020. Nå er det høysesong for denne problematikken, og jeg håper at vi som medmennesker kan gjøre en liten innsats for å bekjempe dette psykologiske viruset som ledsages av det andre viruset som kalles Covid-19. Vi kan gjøre en forskjell for andre mennesker, og en følelse av en forbindelse til andre eller til et fellesskap, er blant de mest antidepressive opplevelsene som finnes. Ensomhet er den mest tungtveiende faktorene som ligger bak selvmordsstatistikkene, og dermed kan vår interesse og håndsutstrekning potensielt sett være livreddende.

Takk for at du hørte på. Vi du ha mer SinnSyn hver måned, kan du alltid melde deg inn på mitt mentale treningsstudio via patreon.com/sinnsyn. Som Patreon supporter bidrar du til å holde hjula i gang her på podcasten, og som takk for din støtte får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, videomateriell, lydbøker og mye mer. Takk til alle dere som allerede er Patreon-supporter!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.

Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ 

Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.