Jeg kan gå med på at en viss grad av selvkritikk er viktig, men det kommer altså helt an på takt og tone i måten du kritiserer deg selv på. Ofte leverer vi kritikk av oss selv på en spydig og nedlatende måte, og den typen selvsnakk er ikke spesielt oppbyggende. La oss si at du kommer for sent til en avtale. Kanskje sier man til seg selv at «dette er typisk meg. Jeg er så utrolig dum! Jeg får faen ikke til noen ting, ikke engang å stille opp på riktig tidspunkt». Denne typen beskjeder til seg selv er både sårende og nærmest fiendtlig formulert. Det kan hende at denne formen for selvkritikk motiverer deg til å sette på en alarm før neste møte, slik at du kommer på tiden neste gang, men denne typen motivasjon har sine omkostninger. Å motiveres av negativt selvsnakk baserer seg dypest sett på frykt. Vi forsøker å skjerpe oss fordi vår indre kritiker påfører oss følelsesmessig smerte, og denne smerten vil vi helst unngå. Frykt er motiverende, men også beheftet med en del andre konsekvenser.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.