Usynlige tigre-podden

Er du mor eller fra til en ungdom mellom 15-25 som har rusutfordringer?

Vi vil jo helst verken se det eller innse det, men rundt omkring i Norge opplever foreldre at deres ungdom har en bekymringsfull bruk av rusmidler. Fortvilelse, frustrasjon, sinne, bekymringer, maktesløshet og skam er noen av følelsene som ofte går igjen. Parenthood rus er et pilotprosjekt i samarbeid med KORUS Øst (Kompetansesenter for Rus) hvor foreldre i blant annet Nordre Follo kommune vil få møte andre foreldre i åtte uker. Erfarne fagpersoner inviteres inn i hver samling, og deltakerne vil få dele sine tanker og erfaringer innenfor temaer de selv har valgt. Målet med prosjektet er å undersøke om foreldre til unge med rusutfordringer opplever det meningsfullt å møte andre foreldre i samme situasjon.

Vi er over 2 millioner pårørende til rusavhengige i Norge. Normalen for mange av oss er å leve i uforutsigbar og utmattende alarmberedskap. Et mareritt som det ikke hjelper å våkne fra. Samtidig skal vi prestere på den jobben vi er avhengig av for å betale regninger og leve livet vårt.

Anita Vatland leder Pårørendealliansen som videreformidler statistikk og pårørendes budskap til politikere og arbeidsgivere. Jan-Martin Berge er spesialist i klinisk psykologi med fordypning i arbeidspsykologi – og har lang erfaring fra både offentlig og privat virksomhet. Tusenvis har også hørt hans foredrag, Akademisk stand-up, hvor arbeidsglede, hverdagsmestring og mentale muskler er i fokus. Her deler de sin erfaring med hvordan arbeidsgivere kan lykkes – og mislykkes – i å møte sine medarbeidere som er pårørende til rusavhengige.

Pårørende blir syke og uføre av den uforutsigbare og utmattende alarmberedskapen vi konstant står i. Og hvilke symptomer får vi? Egil Nordlie har forsket på dette og funnet seks konkrete symptomer.

Behandling av pårørende har en lang historie ved Borgestadklinikken, som var den første institusjonen i Norge som faktisk hadde et formalisert behandlingstilbud til pårørende. Bakgrunnen for at behandlingen ble igangsatt var forståelsen av at rusproblemets omfang og konsekvenser ikke bare kunne forstås som et individuelt problem, men som et problem som berørte og belastet pårørende og nettverket. Egil var legen med det medisinske ansvaret, mens Siv Merete Myra hadde behandleransvaret.

I denne episoden deler de deres erfaring med hvordan pårørende påvirkes både relasjonelt, fysisk og psykisk, samt hva som kan bidra til at vi opplever bedring og mestring.

Bjørg Thorhallsdottir er kunstneren som med sin hjertevarme beriker oss med sine ærlige, inspirerende ord, vakre bilder og magiske øyeblikk i Bjørgs Univers. To ganger har hun fått erfare hvordan livet kan være som kjæreste til en rusavhengig. Gjennom dette fikk hun brutalt lære viktigheten av avslutning, sorg og egenkjærlighet. Her deler hun sine tanker om hvordan å overleve i krise, plassere ansvar på rett sted og ta seg selv på alvor for å få et bedre liv.

Hun startet HJERTEFRED, arrangementer for at vi alle skal kunne samles i minnene om en som er elsket selv om mennesket ikke lenger er med oss. Arrangementene skjer på Allehelgensdag, og er åpne for alle som har sorg, både for de som er døde og for eksempel for oss som har mistet de vi er glad i til rusen.

Hedvig Montgomery er psykolog med familieterapi som spesialitet, forfatter av bøkene «Foreldremagi» (solgt til hele verden) og podkaster i Aftenpostens «Foreldrekoden». Tor-Magne Bakke er familieterapeut og leder av familiearbeidet ved behandlingsstedet Fossumkollektivet, som tilbyr langtids døgnbehandling til unge rusavhengige via 10 avdelinger rundt i Norge. De jobber målrettet med å involvere de pårørende i behandlingen og støtte dem.

Rus berører alltid hele familien, ikke bare den som ruser seg. Å snakke med barna i familien om rusproblemene er essensielt, for de merker det uansett hvor mye foreldre forsøke å skåne eller skjule. Så hvordan snakker man med barna? Hvordan opprettholde kommunikasjon med ungdommer som er i ferd med å utforske verden? Og når man er kjæreste med en som ruser seg og samtidig forelder, hvordan håndtere både seg selv og barna? Ting tar tid og det finnes håp. Det å vende fokus mot seg selv og de som er berørt av rusbruken og søke hjelp kan være avgjørende for å klare å stå gjennom det som er vanskelig.

På små steder og på bygda er rusproblemer vanskelige å gjemme vekk. Likevel: Alle vet, men ingen snakker om det. Dette er et stort paradoks. Hvordan er det å skulle overkomme rusutfordringer på slike plasser og hvordan er det mulig å starte hjelpetilbud på steder hvor temaet er så tabubelagt?

På besøk i dag har vi ildsjelene Kjell Torstein Hagen og Vidar Starion. Kjell har vokst opp på Gol og har selv følt på kroppen hvordan det er å vokse opp med et rusproblem på et lite sted. Da han fikk utfordringer med rus ble han fort kjent som Klepto-Kjell og var beryktet på bygda. I dag har han imidlertid vært rusfri i 10 år etter å ha gjort en helomvending og har deltatt aktivt i oppstart av flere hjelpetilbud på Gol og i Hallingdal. Blant annet startet han opp seminaret «Hvordan møte personer med psykiske utfordringer og rusutfordringer» som arrangeres for femte året på rad 2.-4.november på Gol. Etter årevis med høyt alkoholforbruk klarte også Vidar å legge om livstilen. I dag har han startet opp A-larm og Snu-gruppe i Hallingdal etter å ha sett hvordan dette fungerte i Drammen. Kjell og Vidar forteller mer om hvordan dette har vært mulig og hvilke utfordringer man står ovenfor ved oppstart av hjelpetilbud på mindre steder.

De forteller også om hvordan de har fått mer kunnskap om pårørendes situasjon gjennom de ulike hjelpetilbudene og hva det har gjort med dem.

Hvem skulle trodd at Håvard Paulsen fra NRK Super hadde hatt alkoholproblemer? At han løy da han takket nei til sosiale happenings fordi han hadde planlagt å sitte hjemme og drikke. Ingen. For han sørget jo for å være edru og klar til jobb dagen etter.

Før han fikk jobben i NRK og ble rikskjendis ble skulle han heldigvis finne veien til et rusfritt liv ved hjelp av selvhjelpsgruppe og Fontenehuset. Fontenehusene i Norge er rett og slett 20 fysiske hus rundt i landet som tilbyr et fellesskap for samvær og frivillig arbeid for de som sliter psykisk og har ramlet ut av jobb og studier. Fra isolasjon til mestring i hverdagen.

Julie har erfaring fra livets opp- og nedturer. Takket være hennes medlemskap på Fontenehuset har hun vært med på å starte podcasten «Psykolosen» og er i dag i gang med å utdanne seg til å bli ergoterapeut og har mer tro på at hverdagen kan endre seg.

Å få en ungdom i hjemmet som ruser seg, det kan skje i alle familier rundt omkring i Norge. Veldig mange ungdommer sier «Det er ikke noe problem og jeg har full kontroll». Men hva når rusbruken blir et problem? Noen ungdommer merker selv at rusbruken har tatt styringen over livet og ber om hjelp. For andre ungdommer er det vanskelig å se og innrømme at rusbruken kan ha fått negative konsekvenser. De har ingen planer om å slutte selv om familien rundt og venner kan rive seg i håret av fortvilelse over endringene i atferd og holdninger som følger med. Så hvilket handlingsrom har man da? Marianne Ihle jobber i Ungdomskontakten og TIUR (Tidlig intervensjon, unge og rus) i Ringsaker kommune, og Britt Nysveen Skar fra Fossumkollektivet har jobbet med behandling av rusavhengige ungdommer i 25 år og har videreutdanning i rus, psykiatri og kognitiv terapi.

Marianne forteller at de i Ringsaker har veldig god erfaring med ruskontrakter og oppfølging av ungdommene med samtaler og påkobling av andre tiltak ved behov. Det kan være fryktelig tøft for foreldre å innse at man har en ungdom med et rusproblem, men nettopp derfor er det viktig å be om hjelp. Det å bli kjent og få til god behandling av ungdommene så tidlig som mulig kan være helt avgjørende. Og akkurat 18-årsdagen er en viktig milepæl: det er dagen da ungdommen selv overtar ansvaret for avgjørelsen om eventuelt å søke om og dra i behandling.

I Fossumkollektivet ser de at tidlig behandling nytter. Der jobber de helhetlig med bevisstgjøring rundt avhengighet og rusens funksjon, med kriminell tankegang, psykisk, fysisk, emosjonelt og sosialt. De har fokus på skole eller arbeidspraksis og jobber mye med hva de trenger å få på plass før de flytter ut fra behandlingsstedet. Gjennom medvirkning fra ungdommene selv forsøker Fossum å inspirere og engasjere ungdommene slik at de får eierskap til sin behandling og dermed tilfriskning. Men viktig å komme så tidlig som mulig inn og få erkjennelse om rusproblemet. For jo tidligere man kommer i gang med behandling, jo bedre. For rusmidler påvirker jo hjernen, og høy bruk er spesielt skadelig for ungdommer som fortsatt er i utvikling.

Rusreformutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 23. mars 2018 og har avgitt sin utredning med utkast til lovendringer. Men: utvalget er ikke enstemmig og mange mener de går for langt. Ikke minst fordi de drar alle over en kam uansett om det gjelder “tunge rusbrukere”, “rekreasjonsbrukere” eller barn og unge som eksperimenterer. De fleste er selvsagt enige i at mennesker med tung avhengighet skal møtes med helseoppfølging fremfor straff, fengsel og bøter, men hva med ungdommene? Anne Line Bretteville-Jensen fra Folkehelseinstituttet har jobbet med rusmiddelforskning siden 1992 og er leder av Scientific committee i EMCDDA (European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction) og belyser her forslaget til rusreform fra sitt faglige ståsted.

Og Usynlige tigre har mange spørsmål, blant annet:

Forslaget innebærer ingen form for sanksjoner dersom en ung rusbruker ikke stiller opp til innkalt møte etter at vedkommende er blitt tatt med rusmidler. Vi ser allerede i dag svært mange kommuner som har begrensede midler og ressurser fra før av, og barnevern som har mer enn nok å ta tak i. Hvor sannsynlig er det at det vil bli fokus på å drive oppsøkende arbeid for å motivere ungdommer til å komme til rådgiving (som allerede har latt være å møte)?

Kan vi se på at unge/nye brukere skal kunne bære og bruke rusmidler i til dels store mengder, uten at det får andre konsekvenser enn en henvisning til en frivillig samtale med en ukjent person? De øvre mengdegrensene for straffrihet som er foreslått er: 5 gram heroin, 5 gram kokain, 5 gram amfetamin, 1 dl GHB, 1 gram MDMA-pulver og 15 gram cannabis. Dette kan utgjøre svært mange brukerdoser av hvert stoff, avhengig av renhet/styrkegrad (jo renere/sterkere stoff, jo flere brukerdoser). Hva betyr dette for holdninger blant befolkningen generelt og ungdommen spesielt?

Vi er hundretusener av pårørende som har meget god kunnskap om og erfaring med hvordan rusproblemer preger en hel familie. Denne rusreformen dreier seg absolutt ikke bare om brukerne selv. Det dreier seg om alle de nåværende og kommende synlige og usynlige tigre. Hvis denne rusreformen blir vedtatt, hvordan vil det kunne påvirke vårt samfunn og vår fremtid?

Jan Schøyen var rusmisbruker i 20 år. Han forteller at han virkelig måtte nå bunnen ved at ingen ville ha noe med ham å gjøre, før han innså at han trengte hjelp og bestemte seg for å søke behandling. Under sin tilfriskning fant han god hjelp i å være mye og lenge i naturen. Han møtte igjen ungdomskjæresten Katrine, giftet seg og sammen startet de Stiftelsen Veien Ut i 2013. De hadde lenge sett behovet for en alternativ rusbehandling. Stiftelsen Veien Ut bruker naturens positive effekt sammen med profesjonelle terapeuter for å hjelpe rusavhengige til å leve et varig rusfritt liv. Alle deltakerne er med på gåtur i fjellet i 6 uker og seiltur til Barentshavet eller over Atlanteren. Null medisiner, her vil de ha ansvarliggjøring og effektiv terapi fremfor mange rapporter. Underveis i året behandlingen varer avholder de en pårørendeuke. Den forandrer livene til mange. Og mammaen til Jan, Kari, bringer inn mammahjertet og pårørendeperspektivet. Hun takker for dagen i dag, men dette har vært en reise som for henne har satt store spor. Her er det ikke langt mellom gråt og latter!