Usynlige tigre-podden

Bjørn Ole Helliksen og Kirsti Halvorsen er to hjertevarme og kompetente veiledere som snakker med barn, ungdom og voksne som tar kontakt enten via telefon eller mail. De tilbyr kaffe og samtale, par- eller familiesamtaler og mestringskurs. Det er gratis og man trenger ingen henvisning. Det finnes ingen oppskrift eller fasit for å håndtere å være pårørende, og de fleste pårørende er livredde for å gjøre noe galt. Vi har lang erfaring og ser at det å ha noen å snakke med og det å få kunnskap om sitt handlingsrom hjelper. Mange har stått i dette så lenge at de omtrent er utslitt. Det kan ta tid å innrømme for seg selv, og ikke minst overfor andre, at man har et rusproblem i familien. Vekk med skam og tabu. Vi er her for dere – ta kontakt og få hjelp. Dere er ikke alene!

Kirsti Halvorsen (N.K.S Veiledningssenter) har 20 års erfaring med arbeid i rusfeltet, både kommunalt, med ettervern, poliklinisk og på Oslo Universitetssykehus. Hennes erfaring er at pårørende er i en prosess, og mange er omtrent utslitt før de ber om hjelp for seg selv.

Merete Almås (blogger «Kaospilotenmerete» har også jobbet innenfor rusfeltet og med barnevern) opplevde akkurat dette etter å ha hjulpet sin rusavhengige bror i 15 år. Selv om smertene i magen, nakken og hodet minner om alle årene med bekymring og beredskap, er hun verken bitter eller sint på broren. Da familien «lukket døra» fant broren motivasjonen til å legge seg inn til behandling. Nå er han nykter og Merete kjemper for at pårørende til rusmisbrukere skal bli sett og for at de skal få et tilbud tidlig i prosessen når noen de er glad i ruser seg.

Alle pårørende til rusavhengige må finne sin måte å håndtere den utmattende alarmberedskapen på. Det finnes ingen fasit. Oda (ungen) begynte å ruse seg da hun var 13 og Vigdis (mora) skjønte at familien trengte hjelp som pårørende før Oda selv innså at hun hadde et rusproblem.

«Det var ikke lett å sende ungen min ut igjen da hun kom hjem på natta, og være standhaftig på at hun ikke fikk være rusa hjemme. Men jeg ville ikke bidra til å «asfaltere veien» til gravstøtta hennes. De som ikke tror at mammahjertet mitt alltid har banka for henne, tror feil. Men for meg var det ikke noe valg. Vi måtte sette grenser. Vi måtte slutte å gjøre det som ikke funka.»

I dag er Oda nykter og studerer barnevern. Hun forteller her hvordan hun har opplevd foreldrenes grensesetting og valg.

Gjestene våre i dag har over 50 års erfaring med arbeid i rusfeltet. Fra venstre: Jan Erik Bresil (politioverbetjent og styreleder i Norsk Narkotikapolitiforening), Jeanette Flagstad (programleder og initiativtaker til Usynlige tigre) og Jan Gunnar Skoftedalen (leder i Fagrådet - Rusfeltets hovedorganisasjon).

Et ambisiøst stort tema på 30 minutter. Historisk perspektiv på rus i Norge og pårørendearbeid. Historier fra virkeligheten, råd til pårørende og samtale om hva som må plass for at pårørende til rusavhengige skal få en bedre hverdag.