Jorid har forsøkt å være venn med ryggen sin. I den prosessen har hun oppdaget hvor vanskelig det faktisk er, og hvor lett man henfaller til gamle automatiske mønstre som å overkjøre eller ikke ta hensyn til smertene. Caspar og Jorid snakker om hvordan vi i stor grad er styrt av automatiske mønstre, og tankene om at det er viktig å få ting unnagjort. Hva møter vi på veien mot å kunne ta hensyn til eller være vennlig med ryggen?