Vi runder av sesong tre med besøk av Magnus Støre, statsministersønnen som halvveis ut i masterstudiet innså at han ikke ville oppnå det han ønsket gjennom å studere videre. I stedet vendte Magnus seg mot tradisjoner som søker å forklare mennesket på andre og mer helhetlige måter enn gjennom de typiske, vestlige idealene. I denne episoden snakker vi om noe Magnus er veldig opptatt av og som forener oss alle, fra fødsel til død, men som vi ikke tenker så mye over, nemlig pusten vår.

Magnus beskriver hvordan pusten henger sammen med følelsene våre og hvordan vi kan benytte pust for å endre kroppens emosjonelle modus. Som Magnus forklarer for oss, er pusten et signal som både reagerer på og påvirker følelseslivet og kroppen. Ved å være mer bevisst på vår egen pust, kan vi derfor lettere komme i kontakt med hva vi egentlig føler og trenger. Magnus snakker også om kostnadene vi som enkeltpersoner og som samfunn betaler ved å ikke være i tilstrekkelig kontakt med følelsene våre, og vi blir introdusert for noen enkle pusteøvelser som kan hjelpe oss med å stresse ned og komme i kontakt med oss selv i en hektisk hverdag. Vi konkluderer med at det å puste på «riktig» måte gir økt trygghet og ro, og at pusten er et av våre mest sentrale verktøy for å få tilgang til dybden i vårt indre liv.

I den siste episoden i serien om tilknytning oppsummerer vi hva vi har lært. Stikkord er blant annet våre relasjoners enorme innvirkning på våre følelser og vår psykiske helse, betydningen av bevissthet rundt egne følelser og egen tilknytningsstil, samt viktigheten av å søke trygge relasjoner og av å jobbe med å bli tryggere på innsiden, av hensyn til både oss selv og andre. Vi snakker om at det er mulig å bli utrygg når du fra før er trygg, men også motsatt, og konkluderer med at det heldigvis finnes flere veier ut av utrygghet. Vi får også vite hvordan det har gått med Kaja og Jonas. Har de klart å beholde vennskapet? Oppleves relasjonen som et tryggere sted å være nå, nesten et år etter? Kaja forteller om prosessen som har utspilt seg i etterkant, og gir oss et innblikk i hva som bidro til at alt omsider endret seg.

Da Kaja møtte Jonas Sharma-Bakkevig, fikk hun veldig lyst til å bli bedre kjent med ham. Samtidig oppsto en sterk frykt i henne. For hva hvis hun ble avvist? Eller hadde misforstått noe? Selv etter at vennskapet omsider ble etablert, kjente Kaja på en sterk frykt. For nå sto hun jo i fare for å miste noe viktig. Og frykt motiverer oss til å beskytte oss. Så hva gjorde Kaja for å overvinne frykten og fortsette å ta steg i retning av en nærere relasjon? I denne episoden får vi lytte til en samtale om sårbarhet i vennskap- live og uredigert – når Kaja og Jonas demonstrerer for oss hvordan man kan snakke om at den ene eller begge føler seg sårbar i en relasjon. Vi snakker også om hvordan vennskap er preget av mindre tydelige rammer enn parforholdet, men likevel har en lignende dynamikk, og om hvordan det er mulig å gå frem for å finne ut av hvorvidt ønsket om nærhet er gjensidig. Vi konkluderer med at sårbarhet er sexy, men vanskelig, og at dersom et vennskap skal etableres, må vi våge å legge til side skjoldene vi beskytter oss med og bli bevisste på hvordan vår egen atferd påvirker relasjonen.

I denne episoden snakker vi om det å komme nær et annet menneske- hvordan det kan se ut og hva man kan gjøre når dette oppleves vanskelig. Som et eksempel på en slik erfaring, forteller Kaja om en vennskapsrelasjon i hennes liv som både har vært veldig viktig og veldig vanskelig. Historien hun deler handler om å være utrygg på hvor man har den andre og å merke at relasjonen gir liv til nye og gamle følelsessår. Vi snakker om hvilke mønstre det er fort gjort å havne i når nære relasjoner av alle slag oppleves utrygge, og om hvordan disse ofte skaper enda mer utrygghet og avstand. Vi snakker også om viktigheten av reparasjon, hva det er og hvorfor det er viktig for å komme hverandre nær igjen etter en krangel eller en konflikt. Vi beskriver dessuten forskjellen mellom utrygge og usunne relasjoner, og skiller mellom når det finnes håp og når man heller bør fokusere på å komme seg ut av relasjonen. Vi konkluderer med at for at en relasjon skal fungere, er det ikke bare viktig å kunne snakke sammen og reparere, men også å ta ansvar for egne følelser og behov. Vi er enige om at dette gjelder for alle nære relasjoner, og at å bli værende i noe krevende som utfordrer oss kan føre til viktig innsikt om oss selv og andre.

Hva gjør det med tilknytning og relasjonssdannelse at neste sveip på Tinder er så tilgjengelig at vi kan gå videre umiddelbart dersom noe i møtet med den andre oppleves ubehagelig? Og hva med «ghosting» og «å reade» og lignende samspillsfenonener som tilhører den digitale kommunikasjonen? Vi snakker om hvordan de digitale signalene har blitt det nye kroppsspråket, men at disse samtidig er mye vanskeligere å tolke fordi vi ofte hverken ser eller hører personen. Psykologspesialist Silje Schevig er på besøk hos oss og deler blant annet modig av sine egne erfaringer med dating, og vi snakker om hvordan den kompliserte og krevende datingsettingen kan gi oss «gaver» i form av markører for at det er noe vi trenger å forstå mer om ved oss selv. Vi konkluderer med at dersom den sårbare datingprosessen skal oppleves som overkommelig og gi opphav til ny læring (samt en partner, om det er det vi vil), kan det blant annet være nyttig å gi den nok tid, være nysgjerrig på seg selv og villig til å jobbe med egne sår, og å finne en god balanse mellom å ikke handle for impulsivt på egne følelsessignaler og å ikke være altfor redd for å gjøre seg sårbar.

I episoden møter vi psykologspesialist og tidligere sakkyndig i barnevernssaker, Lisa Elstad. Lisa re-introduserer oss for «Trygghetssirkelen», som vi ble kjent med i episoden med Ida og Stig, og forklarer hvordan barn kan utvikle villedende signaler dersom omsorgspersonene ikke møter barnets behov. Det som da kan skje er at barnet tilpasser sine behov til hva det tror omsorgspersonen ønsker eller tåler og med det «skrur ned lyden» på sine egne behov. Dette er faktisk veldig vanlig i samspill mellom barn og tilknytningspersoner, men i mer alvorlige tilfeller kan villedende signaler ødelegge for barnets kontakt med egen autentisitet og intuisjon. I slike tilfeller blir det enda vanskeliger for barnet å få sine behov møtt, og det blir også vanskelig å bli kjent med og håndtere egne følelser. Lisa hjelper oss dessuten med å forstå hvordan vi som voksne kan bidra til å hjelpe barnet med å avvikle disse villedende signalene.

I denne episoden møter vi nok en gang psykologspesialist og forfatter Tone Normann-Eide. I denne andre delepisoden om tilknytningsstiler snakker vi om de utrygge variantene. Vi beskriver hvordan de ulike utrygge stilene er forskjellige fra hverandre, hvordan de oppstår, hvordan de oppleves for dem som har det slik og hvordan dette kan se ut fra utsiden. Tone forklarer også mulige uheldige konsekvenser av utrygg tilknytning, blant annet utviklingen av personlighetsforstyrrelser, og hvorfor det å jobbe med å bli tryggere kan ha stor betydning for en selv.

Utrygghet bunner ofte i erfaringer fra barndommen, og de som har en utrygg tilknytingsstil har utviklet dette av gode grunner. Utrygg tilknytningsatferd er et psykologisk forsvar som en gang ga mening fordi barnet opplevde en reell trussel om å ikke få oppfylt viktige behov. Som voksen kan forsvaret derimot være mer til hinder enn til hjelp, for eksempel kan personen oppleve at hen ikke tør å nærme seg andre eller har en oppfatning av at hen ikke trenger noen. Mennesker med dyssosial personlighetsforstyrrelse, som mange forbinder med det mer folkelige begrepet psykopati, kan for eksempel ha vært så utrygge fra de var små at de enten har «skrudd av» sitt eget tilknytningssystem eller ikke vet hva kjærlighet er fordi de ikke har fått det. Det er nemlig oftest dem som trenger kjærlighet aller mest som får minst av det. 

Veien ut av en utrygg tilknytningsstil kan være å gå i terapi eller å ha en trygg partner over lang tid. Og blir du først bevisst på at du faktisk er utrygg i dine relasjoner, er mye av jobben gjort. Vi konkluderer med at bevissthet rundt egen tilknytningsstil er nøkkelen til å kunne begynne å gjøre endringer.

I denne episoden møter vi psykologspesialist og forfatter Tone Normann-Eide. Hun har skrevet boken «Følelser», der hun beskriver 12 av våre viktigste følelser: deres kjennetegn, deres funksjon og deres vrangsider – altså når følelsene ikke er til hjelp. I denne episoden fokuserer vi på ett av kapitlene i boken, det som handler om sammenhengen mellom tilknytningserfaringer og følelser. Tone forklarer også de fire forskjellige tilknytningsstilene som er avdekket gjennom forskning. I denne episoden har vi fokus på den av stilene som kalles «trygg tilknytningsstil». De som har en trygg tilknytningsstil møter som regel verden på en annen måte enn de med en utrygg stil. Dette gjør de fordi de har fått hjelp til å håndtere følelsene sine fra de var små. Erfaringene tar de med seg inn i voksenlivet, og dette gjør at de lettere møter verden med lavere skuldre, rett og slett fordi de er trygge i den og i seg selv. Vi konkluderer med at trygge mennesker ofte vil ha et mer realistisk bilde av seg selv og tåle seg selv bedre, og at de som har et overdrevet selvbilde har dette som et forsvar mot indre utrygghet.

I denne episoden møter vi Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson fra Tilknytningspsykologene. De forklarer hva tilknytning er, gir oss en innføring i den kjente samspillsmodellen «Trygghetssirkelen» og beskriver hvordan man som omsorgsperson både lærer barn å håndtere følelser og å skille mellom dem. Det er nemlig vi voksne som må lære barnet å forstå hva som skjer på innsiden, da barnet ikke har forutsetning for å klare dette selv. Dette er grunnen til at barn har så «store følelser»- de forstår ikke hva ubehaget betyr. Stig og Ida forklarer videre at det ikke bare er foreldre som bør være bevisst på hvordan de møter den andre, også ansatte i barnehagen, lærere på skolen og senere ledere i arbeidslivet har en viktig rolle. I tillegg  påvirker tilknytningsstilen vi lærer oss som barn parforholdet og andre nære relasjoner vi etablerer når vi blir voksne. Vi konkluderer med at fordi våre tilknytningsrelasjoner er så sentrale i utviklingen av trygghet og kjærlighet til oss selv, er tilknytning et uendelig viktig tema å fokusere på. Ikke bare som enkeltpersoner, men også som samfunn. “It does take a village to raise a child”.

I denne sesongens første episode møter vi Benjamin Nordgård. Benjamin skal snakke om bevissthet og følelser og hvordan bevissthet er sentral i å forstå våre følelser, oppleve følelser og oppleve mening med livet. Altså, å bli bevisst er helt nødvendig for å få kontakt med følelsene våre. Benjamin forteller at vi hele tiden beveger oss på en skala mellom høyere bevissthet på den ene siden og lavere bevissthet på den andre siden. Når vi er i høyere bevissthet har vi mer kontakt med kjærlighet og aksept og når vi er i lavere bevissthet opplever vi mer forvirring, kaos, stress og lidelse. Det er derfor så viktig å legge tilrette for å bevege oss i retning av mer bevissthet i livene våre. 

Vi snakker om at når vi er trygge så er det lettere å være mer bevisst, men at kulturen vår dessverre ikke naturlig legger tilrette for en økning av bevissthet og at man derfor må aktivt legge inn arbeid med dette selv i hverdagen. Benjamin forteller litt om hvordan.