Helhjerta

Mange sykepleiere opplever at det er mye som tar tiden vekk fra de pasientnære oppgavene. Utfordringen med mangel på helsepersonell gjør at man må tenke nytt når det kommer til fordeling av oppgaver. På infeksjonsmedisinsk sengepost har de prøvd å gjøre noe med dette.

De har funnet 35 ulike oppgaver som kan utføres av portører. Portørene har vært igjennom opplæring over flere uker, hvor de blant annet har fått opplæring i ulike prosedyrer, og de har også fått praktisk opplæring og veiledning. Oppgaver som krever selvstendige medisinskfaglige vurderinger, er ikke en del av disse.

Erfaringen har vært at portørene har vært motiverte og hatt lyst til å lære, og at de har mestret de tildelte oppgavene veldig bra.

Dette frigjør tid for sykepleierne til å gjøre pasientnært arbeid og sykepleierne opplever at de får brukt mer av tiden på det de faktisk er utdannet til. Ordningen er basert på frivillighet, og har gitt økt trivsel både blant portørene og blant sykepleierne.

I denne episoden av Helhjerta får du høre Charlotte M. Johnsen fortelle om deres erfaringer med oppgavedeling og hvordan dette både har redusert sykefraværet og økt trivselen blant sykepleierne.

Psykologspesialist og forsker på Ahus, Johan Siqveland er medforfatter av boka «Godt nok og bedre – kvalitet i psykisk helse og rustjenester». I denne episoden av Helhjerta får du lære mer om hva god kvalitet i helsetjenesten egentlig innebærer, om den økende bruken av Ketamin i behandlingen av noen pasientgrupper, og hvordan man skal ivareta nyutdannede psykologer som møter en arbeidshverdag som tidvis kolliderer med det de nettopp har lært på studiet sitt.

Institusjonalisering innen rus og psykiatri er redusert, og mye av ansvaret for behandlingen av pasienter er lagt til kommunehelsetjenesten. Dette krever høy kompetanse. Rammeverket rundt pasienten må bygges opp for at de kan leve et godt liv utenfor institusjon.

Johan Siqveland er opptatt av hva begrepet kvalitet egentlig innebærer i praksis. Kvaliteten på tjenestetilbudet til mennesker med psykisk helse- og rusutfordringer, er ikke alltid like god. Vi får høre historier om dette både fra pasienter som mottar tjenesten, fra pårørende, og fra helsepersonell som jobber i tjenesten.

Marte fikk påvist BRCA genet, ofte uttalt som “brakka-genet”, i ung alder; et kreftgen som gir

svært høy risiko for bryst- og eggstokkreft. Hun valgte å fjerne begge brystene.

Gjennom egen fotografering dokumenterte hun prosessen, som ble til kunstprosjektet “Kjære Anna”. Bildene viser hvordan to unge mennesker går igjennom dette sammen; Marte og hennes daværende kjæreste Anna. Hun begynte også å game i sykdomsperioden, og opplevde dette som en god virkelighetsflukt, og ikke minst, en arena for nye vennskap.

Som skeiv - og gamer - opplever hun mye trakassering. Hun har opplevd hatkriminalitet og blitt slått ned - helt uprovosert. Hvordan er det å leve med trusler og trakassering, og hvordan kan man leve et godt liv med faren for kreft hengende over seg?

Marte er først og fremst stolt av å være skeiv, og det er MANGE fordeler med å være kjæreste og samboer med en kvinne, sier hun. Hør Marte fortelle mer om hvordan hun tåler og takler det hele i denne episoden av Helhjerta

Mort1rulle, eller Morten Marius Skau som han egentlig heter, har mange roller; han er TikTok-stjerne, modell, artist, influencer, skuespiller, og – han er lam fra brystet og ned etter å ha tatt en baklengs salto på trampoline da han var 16 år. Han har kjørt i rullestol fra Oslo til Arendal for å samle inn penger til Sunnaasstiftelsen, og ble kåret til  “Årets forbilde” under Vixen Awards 2023. Han mottok også Skamløsprisen i 2023, hvor prisens formål er å løfte frem enkeltpersoner, organisasjoner eller grupper som har oppmuntret til mot og åpenhet om skambelagte områder innenfor seksualitet.    

 

Det er mye skam knyttet til det å sitte i rullestol, og mange kan slite med lav selvtillit. Morten Rulle har bevisst valgt å være åpen om sin egen situasjon. “Målet er å bryte isen og vise at dette ikke er noe å skamme seg over” sier Morten. Morten Rulle er også opptatt av å vise hvordan livet er når det er dårlig tilrettelagt for rullestolbrukere, og bruker mye humor for å få frem budskapet. Det er ofte ganske lite som skal til for å gjøre det bedre for oss, er hans budskap.

Øyvind Iversen er familieterapeut og klinisk sosionom, og opplever det som et privilegium å få møte mennesker å sårbare situasjoner.

Han er opptatt av hva det betyr å være profesjonell, og hvordan man kan forvalte oppgaver som profesjonell terapeut?

I en alder av 43 år, ble livet til Gunhild endret dramatisk. Sykdommen ble oppdaget nesten ved en ren tilfeldighet, og diagnosen var Myelomatose. Hun ble umiddelbart satt på høydose cellegift, som er en veldig tøff behandling, og hvor man blir veldig syk!

Gunhild ble deprimert, fikk angst og opplevde at alt håp forsvant. Etter hvert søkte hun en behandling som ikke var tilgjengelig i Norge. Det er nå ett år siden hun avsluttet behandlingen i Tyskland, og hun er nå symptomfri. Hva hjelper når alvorlig sykdom rammer og livet rakner, og hvordan går man frem når behandlingen du trenger og har tro på ikke finnes i Norge - og koster skjorta? I denne episoden av Helhjerta kan du høre Gunhilds historie, og hva som hjalp henne og familien gjennom krisen.

En krisereaksjon kan oppstå blant annet ved ulykker, vold og kriminalitet, ved plutselig og uventet død, når man mister noen man er glad i, eller ved krig og konflikt.

Psykososial akuttjeneste er Oslo kommunes akutte kriseteam som tilbyr involverte, pårørende, vitner og hjelpende rådgivning, veiledning eller samtaler ved krisereaksjoner. Det er ikke nødvendig med henvisning, og tilbudet er gratis.

I denne episoden av Helhjerta får du møte to som kjenner denne tjenesten veldig godt, og som vet mye om hvordan man skal hjelpe mennesker i kriser. Anne Berit Lunde og Silje Klommestein Kristiansen er begge fagledere og sosionomer ved Psykososial akuttjeneste.

“Vi bistår mennesker ved normale reaksjoner på unormale hendelser”, sier de to kloke damene.

Noen kvinner har ingen plager gjennom overgangsalderen, men de fleste får ett eller flere symptomer. Symptomene kan variere fra milde til sterke. De fleste kvinner slutter å menstruere når de er mellom 45 og 55 år, men hos noen kan menopausen (overgangsalderen) opptre tidligere eller senere. Det er ikke alltid så lett å vite om man er kommet i overgangsalderen, men ifølge ukens gjest i Helhjerta, er det symptomene som teller. Man må ta hensyn til kroppen sin og ta vare på seg selv.

Marianne Natvik er spesialist i allmennmedisin og har et stort hjerte for kvinnehelse. Hun maner til åpenhet om overgangsalderen.

Overgangsalderen er ikke undergangsalderen, sier Marianne.

Ungdomsrådet på Ahus representerer ungdomspasienter på sykehuset med fysiske og psykiske helseutfordringer i alderen 12 - 25 år. Ungdomsrådet gir råd til sykehuset om gode helsetjenester for ungdom, og jobber for at deres meninger og behov blir ivaretatt i møte med helsevesenet. Ungdomsrådet er satt sammen av ungdom som vet hvordan det er å være ung og syk. Ungdom er en egen pasientgruppe, og deres erfaringer og forslag til tiltak bidrar til å forbedre sykehusets tilbud til ungdom.

I denne episoden av Helhjerta vil du høre Julie og Marie fortelle hva som er spesielt med å være ungdomspasient, og hva det er viktig at helsepersonell er oppmerksomme på i møte med unge pasienter. Ikke snakk til oss som små barn - snakk heller til oss som voksne mennesker, og anerkjenn at vi sitter på kunnskap, er noen av rådene Julie og Marie deler i denne episoden.

Elisabeth Godø Krohn er organisasjonspsykolog og jobber både i forsvaret og i bedriftshelsetjenesten på Ahus. Hun jobber mye med arbeidsmiljø, og konflikthåndtering i jobben sin.

Så hvordan møter man en konflikt i et arbeidsmiljø? For å forbedre et arbeidsmiljø er det viktig at hver enkelt må få eie sin sannhet, men samtidig være med å se at det er nyanser i en sak og være villig til å tenke at man kan ta feil. Elisabeth er opptatt av at man må tro på det gode i mennesket, og at alle ønsker å trives på jobb. Hun er veldig forsiktig med å gi råd og vil heller at den enkelte kan rådgi seg selv, så bidrar hun gjerne med veiledning i prosessen.

Det er menneskene som er ressursene på en arbeidsplass. Det gjør inntrykk når enkeltmennesker henter frem ressurser de ikke trodde de hadde. Alle er sårbare for det vi ikke er forberedt