Når Mads var 10 år fikk faren hans kreft. To år seinere døde han og Mads sto igjen med en stor sorg. Reaksjonen hans var blant annet et enormt sinne. I dag er Mads 18 år og hans ærlige fortelling om hvordan sorgen har preget han går rett inn i hjertet. Han forteller hvorfor sorggrupper ikke fungerte for han, og hvor mye lærere på skolen, venner og tro har hjulpet han i hverdagen. Faren vil for alltid være Mads store forbilde og helt. Det er viktig for han at faren ikke blir glemt, derfor er det fint å snakke om han.