I 2012 fikk Øyvind høre ordene mange av oss frykter, du har kreft. Og selv om prognosen var god og behandlingen kortvarig, opplevde han at hjernen ble nullstilt. Han revurderte hva han ønsket å prioritere i livet, og fant ut at han ønsket å ha det akkurat som før han fikk kreft. Har kreftdiagnosen påvirket han som leder? I juni i år ble Øyvind valgt til nestleder i styret i Kreftforeningen, hvordan får han tid til alt? Han har vært toppleder i et av Norges største selskaper i mer enn 10 år og har fortsatt mye ugjort: Hva er det som inspirerer og driver Øyvind?