Pia og psyken

Hva er forskjellen på å være kreativ og å være innovativ? Hvordan skaper man best grobunn for å være skapende? Vi har besøk av en professor i innovasjon, og han sier at evnen til å være innovativ bor i alle mennesker, men at den også må trenes, på samme måte som du ville måtte trene hvis du ville løpe maraton. Han forteller også om et av de første kursene han holdt som var så dårlig at kunden fikk gratiskurs noen år senere som en kompensasjon.

Det er ikke sikkert det er B som skal følge A, kanskje det er Ø du skal gå til? Den lineære tankegangen vi er så vant til blir fort til et hinder hvis du vil skrive kreativt. Det er ikke sikkert det går opp, det kan være motsetningsfylt og du kan jobbe med språket på en måte som ikke er logisk. Vår gjest underviser i kreativ skriving, og det eneste, tydelige rådet han har er at du må skrive. Hver dag.

Alle mennesker er kreative i sitt vesen, og kreativiteten er livsviktig for oss. For å finne den må du tåle tomheten og kjedsomheten, og du må våge å gå deg vill. For å overvinne perfeksjonisten i deg kan det være lurt å tenke at døden er en god deadline, ifølge gjesten vår som har skrevet boken "Kreativitet. Hjernevitenskapen bak ideene og hvorfor dagdrømmerne skal redde verden"

Død og alvorlig sykdom er krevende størrelser å forholde seg til, og noe av det mest intime vi kan oppleve er å være nær et menneske som skal dø. Heidegger beskrev det som at "værensglemselens slør blir trukket til side". Hva kreves av oss? Hvordan gjør vi det best? Er vi villige til å stå der?

Han er mest opptatt av de som faller utenfor, som ikke helt passer inn, og han er kritisk til det etablerte. Han mener også at mennesket er grunnleggende misfornøyd, og at verden ville blitt et veldig mye bedre sted om vi kunne akseptere at vi er ufullkomne. Som han sier: - Vi kan lage et perfekt samfunn ved å ta hensyn til at vi alle er dårlige mennesker.

Dagens gjest gjør det litt lettere å nærme seg de store spørsmålene. I boken Stoisk uro trekker hun filosofien og det eksistensielle inn i dagliglivet. Vi snakker om den eksistensielle lyskasteren som blir slått på av alvorlig sykdom og død, om sosiale medier og andre medier, om valgene man tar i livet og hvordan leve med dem, og om hennes nye, potensielle etternavn Brakkvatn.

Vi har en tendens til å glemme selve det å være fordi vi er så oppslukt av vår identitet og hva vi gjør, og på den måten går vi kanskje glipp av selve livet. En stoiker vil oppfordre mennesket til å se forbi merkelappene, og se eksistensen for hva den er, selv om dette kan skape angst. Vår gjest har skrevet boken Stoisk ro, livsvisdom for vår tid, og sammen med ham løfter vi frem noen av de aller største spørsmålene.Vi har en tendens til å glemme selve det å være fordi vi er så oppslukt av vår identitet og hva vi gjør, og på den måten går vi kanskje glipp av selve livet. En stoiker vil oppfordre mennesket til å se forbi merkelappene, og se eksistensen for hva den er, selv om dette kan skape angst. Vår gjest har skrevet boken Stoisk ro, livsvisdom for vår tid, og sammen med ham løfter vi frem noen av de aller største spørsmålene.

Det kan være lett å rangere traumer ut ifra de ytre hendelsenes karakteristika uten at det nødvendigvis sier noe om hvor dypt traumatisert mennesket er blitt. Vår gjest er psykolog, han kom som flyktning til Norge fra krigen i det tidligere Jugoslavia. Han mener folk er flinke til å undervurdere egne traumer.

Vi er ofte ikke helt i kontakt med de følelsene som styrer adferden vår, vi kan for eksempel gjøre veldig mye for å unngå å kjenne på gamle, vonde følelser. Følelsesuttrykket kan derfor bli helt feil, og hindre oss i å få det vi faktisk har behov for. Vår gjest jobber med emosjonsfokusert terapi, og har gitt ut boken "De seks store følelsene". Sammen med henne snakker vi om viktigheten av å kjenne og forstå egne følelser, og hvordan denne forståelsen også hjelper oss i våre forhold til andre mennesker.

Vi vil gjerne være fylt av følelser som glede og kjærlighet, men de følelsene som kanskje er litt vanskeligere, som sjalusi, sinne og frykt bidrar med viktig informasjon. Lytter vi til dem kan de hjelpe oss med å styre livet i riktig retning. Vår gjest har skrevet oppslagsverket "Følelser

Kjennetegn, funksjon og vrangsider", og i del to av vår samtale med henne går vi gjennom de ni gjenstående følelsene: Frykt, sinne, tristhet, avsky, skam, skyld, sjalusi, misunnelse og forakt.