Vi gjør det vi kan for å unngå døden, men den er der som en konstant skygge. Kanskje gjør døden livet mer intenst? Som sykehusprest står vår gjest tett på døden, han har også forsket på hva som skjer med helsearbeidere som er i jevnlig kontakt med den. Det kan være mye skyld og andre vonde følelser, men døden gir samtidig en sterk opplevelse av mening.

Han er en glad gutt som liker å være her på jorden, og selv om han har smakt på både skam og andre vonde følelser så evner han å komme i vater igjen rimelig raskt. Han lærte tidlig at det beste er å vise hvem man faktisk er, selv om det kan være tøft.

Noen betraktninger rundt jul, vemod, ensomhet og fred, og en del av de andre tankene og følelsene vi baler med under stjernehimmelen. Vår gjest har filosofert mye i denne sfæren, og i sitt virke som gateprest har han i tillegg sett sider av livet vi andre kanskje helst ønsker å unngå.

Vi liker å tro at vår strukturering av kjønn og seksualitet ligger fast, og at vi i dag har en større frihet enn vi hadde for femti år siden, men har vi egentlig det? Vår gjest er kjønns- og medieforsker, og jobber med queerteori, en slags kjønnskaosteori. Vi har en forestilling om hva som er normalt, men hva om man ikke føler seg hjemme i den virkeligheten? Er vi, for eksempel, egentlig skapt for å leve sammen med ett menneske hele livet?

Vi snakker om tv- serien Skam, om mani, homofili og tvang, og hvordan man best tar vare på et menneske som er akutt psykisk syk. Vår gjest forholder seg til dette daglig, som sykepleier og miljøarbeider ved akuttmottaket på Lovisenberg sykehus i Oslo. Her er det tre ulike innfallsvinkler til tematikken, og vi er alle skjønt enige om én ting: det er strålende at filmer og serier tar opp alt som trenger å bli ufarliggjort.

Han ble etterlatt hos noen ’skikkelig ålreite folk’ i Gøteborg da foreldrene skulle deale dop. Foreldrene ble tatt av politiet, og mormor kontaktet synske Anna Elisabeth Westerlund i sin desperasjon etter å finne den lille gutten. For å forsone seg med sin oppvekst, og for å klare å tilgi de voksne som omgav ham er det viktig for ham å fortelle om det. Dette er blitt til forestillingen ’Fire begravelser og ett bryllup’.

Han var i sitt livs superform da han brakk ryggen og ble lam fra brystet og ned. Psyken fikk kjørt seg grundig; det var harde, indre kamper i perioden etter ulykken. Håpet og livsgleden vant over bitterheten, han har lært mye om hva han må gjøre for å aktivisere seg vekk fra de vonde tankene.

Hun begynte med selvskading før hun begynte på barneskolen, og fant ut at spiseforstyrrelser var en usynlig skademåte. Hun hadde kontroll på vekten i mange år, men etter hvert tok anoreksien over livet hennes fullstendig. På ett tidspunkt trodde hun at hun ikke fikk plass i lenestolen, selv om vekten hennes var så lav at flere av hennes indre organer var i ferd med å gi opp. I dag jobber hun som journalist i Aftenposten, og har funnet at engasjement utenfor egen kropp kan være en del av løsningen.

Hun vokste opp med en mor som slåss med spiseforstyrrelser, og som tok sitt eget liv. Det tok mange år før hun klarte å snakke om dette, men i dag jobber hun aktivt med å snakke om hvordan man skaper seg et helt liv etter et traume. Hun har blant annet skjønt at sterk glede kan eksistere ved siden av dyp sorg.

Det dreier seg om politisk psykologi i denne episoden, i anledning valget i USA. De som spiller på solidaritet har en vanskeligere jobb med å nå frem til massene, enn de som spiller på frykt. Det vi opplever som irrasjonelt kan, sett fra et annet ståsted, oppleves som helt rasjonelt. Vi ser på ledelse, hvordan det lønner seg å fremstå som en prototype, og hvor mye innpakningen av budskap kan påvirke massene. Det er krevende å tenke selv, men det er viktig at vi prøver.