Tusen takk.

Det er vondt å være deprimert, og det er vondt å stå ved siden av en som slåss med mørket. Vår gjest kom seg ut av en lang og vond depresjon da han var yngre, og han har skrevet flere bøker om sin prosess for å hjelpe andre med å finne veien. Nå er han ute med boken 'Farvel depresjon. Hvordan hjelpe og støtte en som er deprimert.'

Hvordan er livet som leder? Får man mer spillerom eller er det mest ensomt? Er det på død og liv riktig å klatre helt til topps og få en lederstilling? Vi ser på ulike sider av lederrollen, og snakker om gode og dårlige tilbakemeldinger.

Det er ikke så lett å favne denne samtalen med en av Norges aller største artister, men noen stikkord er selvtillit, klokskap og viljen til å gå sin egen vei i et enormt musikalsk univers.

Han merket det allerede på barneskolen, at han opplevde noe andre ikke gjorde, men det var ikke før han kom i ungdomsårene at det utviklet seg til å bli problematisk. I dag lever han helt fint med diagnosen schizofreni, men kan møte mye frykt når han forteller at han har lidelsen. Han ønsker seg en mye mer nyansert fremstilling, for eksempel skulle han gjerne sett en faktaboks med budskapet: '- Bare chill, det er ikke så stress liksom', i nyhetssaker som omhandler schizofreni.

Det er en stadig økende forståelse for at psykiske lidelser kan bunne i traumer fra barndommen, herunder også mellommenneskelige traumer som krenkelse, utestengelse, overgrep og tidlig tap. Hva skjer med et barn som alltid må være på vakt? Hva skjer med en kropp som alltid er i helspenn? Og hvilke mekanismer utvikler man for å forsvare seg, og kanskje også unnvike de vonde følelsene etter hvert som man vokser til?

Hvis man som barn aldri har fått hjelp til å roe ned sterke følelser, som for eksempel frykt, vil man som voksen kunne få store problemer med å regulere følelsene sine. Noe som kan gjøre livet svært krevende. Vår gjest har skrevet boken ‘Usynlige traumer - fanget av følelser’ hvor hun forteller om hvordan hun har fått hjelp til å bearbeide det smertefulle som til tider lammet henne.

Det kan være vanskelig å snakke om religion, og nettopp derfor må vi gjøre det. Ifølge vår gjest har mange lett for å snakke om de jødene som er døde, men finner det veldig vanskelig å snakke om de som lever.

Vi kan ha lett for å forklare selvmord og selvmordsforsøk med at det ligger en psykisk lidelse i bunnen. Det er ikke nødvendigvis sant. Vår gjest mener det er helt avgjørende at vi ser et større bilde. Vi må begynne å forholde oss til det eksistensielle, og undersøke hvordan mennesket som ikke lenger føler håp faktisk opplever seg selv og sin verden, skal vi klare å forebygge. Og så må vi våge å bli med inn i mørket.

Psykisk vold kan være vanskelig å definere og enda verre å bevise. Det kan også synes nærmest umulig å anerkjenne hva som faktisk skjer, hvis man har levd under så krevende forhold at man ikke lenger stoler på seg selv og egne vurderinger. Det første steget handler om å åpne opp for at noe faktisk er galt, og deretter få sortert og validert egne tanker og følelser av et menneske man stoler på. Vår gjest jobber med dinutvei.no, et sted hvor man kan stille spørsmål helt anonymt.