SinnSyn

Altruisme og godhet for andre er viktig for gode relasjoner og et godt liv, men dersom man ikke behandler seg selv med godhet og omtanke, havner man i en skadelig ubalanse, og prisen for denne typen ubalanse, er i alle fall angst, depresjon og en intens følelse av meningsløshet.

Det er fantastisk å være hjelpsom, omsorgsfull, empatisk og raus, men hvis du er det mot alle andre, og ikke mot deg selv, er det en farlig livsstrategi. Jeg møter mange mennesker som lever på en underliggende holdning som sier at de må gjøre andre til lags. De må sørge for andres ve og vel, unngå konflikt, besørge sine plikter og sette andres behov foran sine egne. Kanskje er det drevet av et slags misforstått Jesus-ideal, eller det bunner i en grunnleggende tro på at man er mindre verdt enn andre, og derfor må la alle komme foran en selv i «livets kø». I dag skal jeg nok en gang snakke om det som kalles for selvutslettende personlighet. Man setter seg selv i en ubetydelig parentes, og motiveres fortrinnsvis av å gjøre sine plikter og danse etter andres pipe, noe som fører til at man undergraver sin egen vitalitet og livskraft. Hvis du er overdrevent opptatt av å bli likt, si de rette tingene og gjøre det du tror forventes av deg, på bekostning av å følge egne interesser, ønsker, behov og ideer, vil livet langsomt bli mer og mer depressivt og slitsomt. Mange motiveres av å tilfredsstille ytre krav, men denne typen motivasjon er som regel ganske hul og kortvarig, og jeg tror at virkelig mening oppstår når vi opptrer som agent i eget liv, eier våre egne livsprosjekter og følger egen intuisjon og kreativitet. Dersom man har selvutslettende tendenser, er man som regel lite orientert mot egne behov, følelser og innskytelser, og dermed også dårlig kjent med seg selv. Hva vil du gjøre hvis ingen krever noe av deg? Hva gjør du for å fylle egne batterier? Hva gjør deg glad? Hva gjør deg engasjert og ivrig? Hvordan tar du en pause? Hvordan hviler du? Hvis du ikke kjenner deg selv, er denne typen spørsmål vanskelig å svare på. Selvutslettende personer synes også det er vanskelig å si nei, ofte fordi de frykter at andre kan bli skuffet eller lei seg. Disse folka bruker mye av sin tid på å gjøre andre fornøyde, for så å finne ut at de egentlig bare blir tatt for gitt.

Velkommen til en ny episode av SinnSyn som skal bore ned i selvoppofrelsen psykologi.

Hvis du vil vite mer om selvutslettelse, selvoppofrelse og selvfornektelse, har jeg laget en episode til om dette på min patreon-konto. Den finner du som episode 60 under overskriften «Å annullere seg selv» på patreon.com/sinnsyn. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og vil være blant de lytterne som støtter prosjektet, som igjen er en forutsetning for at jeg kan poste episoder på ukentlig basis, så kan du tegne et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Her poster jeg øvelser for «hodet», masse eksklusive premium episoder av SinnSyn, masse videomateriale, bøkene mine i lydbokversjon og mye mer. Du kan altså få umiddelbar tilgang på hundrevis av ekstra poster fra SinnSyn ved å tegne et abonnement på SinnSyns mentale treningsstudio. Du velger selv beløp og abonnementet kan selvfølgelig kanselleres når som helst. Ingen bindingstid, men kun et tilbud for dere som finner verdi på podcasten og vil være med å sørge for at prosjektet kan rulle videre. Takk til dere som allerede støtter SinnSyn, og velkommen tilbake i neste episode, enten det er her på den åpne podcasten, eller på patreon. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange mennesker lever med frihet og demokrati, men på innsiden trakasseres de av en tyrann med diktatoriske tilbøyeligheter.

Jeg opplever at mange mennesker er veldig gode mot andre, rause, forståelsesfulle og tilgivende, men forholder seg som psykopater til seg selv. Det er et vesentlig problem, og kanskje kan man forstå litt mer av dybden i denne selvkritikk-dynamikken ved å se på forskjellen mellom super-ego, skyldfølelse og dårlig samvittighet. Jeg mistenker at vi blander disse følelsene og psykiske instansene og dermed misforstår oss selv på mange skadelige måter. I dagens episode vil jeg forsøke å rydde opp i noen av disse misforståelsene og kjenne etter på den følelsen de fleste vil unngå, nemlig skyldfølelse.

Jeg burde ha trent…

Jeg skulle vært mer tålmodig…

Jeg burde vært foreldrekontakt i år…

Jeg henter for sent i barnehagen…

Jeg burde gjort mer på jobb…

Jeg har ikke gått ned de kiloene jeg hadde bestemt meg for…

Og så videre.

Får du ofte dårlig samvittighet for ting du ikke kan noe for eller du ikke får gjort noe med?

Dårlig samvittighet er i bunn og grunn en av våre grunnfølelser, og en svært viktig følelse. Den er der for å hjelpe oss tilbake på rett kjøl når vi har gjort noe galt.

Hvordan kan du vite når samvittigheten er berettiget, og når den ikke er det? I dagens episode foreslår jeg at vi av og til må se på oss selv som et offer for oss selv, eller vårt eget superego. Når vi piskes av dårlig samvittighet og selvkritikk bør vi tidvis betrakte dette som en type mobbing av oss selv. Når vi innser at vi er en mobber, bør vi ha en type skyldfølelse som søker å gjøre opp for dette, altså behandle oss selv bedre, med respekt og omtanke. Det er en konstruktiv bruk av skyldfølelse, men på dette området er mange mennesker svært forstyrra. Vil du høre mer om denne tematikken, kan du få med deg en hel episode til på patreon.com/sinnsyn. Her finner du hundrevis av andre poster fra denne podcasten. Du finner bøkene mine om selvbildet og selvfølelse i lydbokversjon, og du finner nærmere hundre eksklusive episoder av SinnSyn. Er du på jakt etter mer om skyldfølelse og dårlig samvittighet, må du bla deg frem til episode 59 som altså heter «Dårlig samvittighet». Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer materiale fra podcasten hver måned, og direkte tilgang på masse ekstramateriale som allerede er postet, kan du altså tegne et abonnement på mitt mentale helsestudio på patreon.com/sinnsyn. Du velger selv beløp per måned (50, 80 eller 130 kr) og det er på grunn av støtten fra patreon-supportere at jeg kan lage nye episoder av SinnSyn hver eneste uke. Tusen hjertelig takk til dere som støtter dette prosjektet. Det er dere som sørger for at lyset er tent her inne. Takk for følge og velkommen tilbake i neste episode, eller sjekk inn på mitt mentale helsestudio for masse nye episoder umiddelbart! 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode skal jeg varme opp med noen tanker om det som kalles følelsesmessig utpressing. Det vil si at man, ofte i nære relasjoner, plutselig føler at det er vanskelig å sette egne grenser eller hevde egne behov uten å føle seg skyldig og usikker. Det hender at folk som står oss nær, og som kanskje selv opererer på en underliggende lav selvfølelse eller mindreverdighetskompleks, forsøker å kontrollere relasjonen med en form for subtil manipulasjon. Hvis dette får fotfeste som dynamikken mellom to mennesker, vil relasjonen på sikt bli direkte usunn, som regle for begge parter. Derfor er det maktpåliggende av vi oppdager og avslører det som vi i dag skal omtale som følelsesmessig utpressing.

Etter et dypdykk i mekanismene bak følelsesmessig utpressing, skal jeg også snakket om en helt spesiell vrangforestilling eller fornemmelse, nemlig den at man opplever å være en del av et reality show. Dette er ofte en del av forestillingene hos mennesker som har havnet i psykose, men jeg påstår at et snev av denne følelsen er noe de fleste av oss kan fornemme fra tid til annen, og jeg vil se på en mulig årsak til denne typen opplevelser.

For å sette scenen skal jeg beskrive denne vrangforestillingen som dukket opp i sin nåværende fasong i kjølvannet av en svært populær film, nemlig The Truman Show.

Truman Show-vrangforestillingen, også kjent som Truman syndrom, er en type vrangforestilling der personen tror at livet deres er et iscenesatt realityprogram, eller at de blir observert av kameraer døgnet rundt. Begrepet ble innført i 2008 av brødrene Joel Gold og Ian Gold, henholdsvis psykiater og nevrofilosof, etter filmen The Truman Show fra 1998.

Hvis du vil høre mer om denne tematikken, finner du en egen episoden om dette på min Patreon-konto. Episoden heter #58 - Manipulerende mennesker.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Valgets paradoks bygger på en del studier som antyder at vi tror at mange valg er et ubetinget gode, men så viser det seg at det ofte forringer livskvaliteten vår på mange måter. I stedet for at mange valg gjør folk glade og gir en følelse av å få det de vil uten videre motstand, kan mange valgmuligheter forårsake stress og problematisere beslutningstaking. Barry Schwartz skrev om de negative konsekvensene av å ha for mange alternativer i sin bok fra 2004, The Paradox of Choice: Why More is Less. Schwartz hevdet at en overflod av alternativer faktisk kan føre til angst, ubesluttsomhet, lammelse og misnøye.

Intuitivt ser det ut til at det å ha et stort antall alternativer burde bety at folk til slutt kunne ta et valg som tilfredsstilte dem. I praksis kan imidlertid et stort utvalg av varer med en rekke fordeler og ulemper gjøre det svært vanskelig for folk å velge blant dem. Den vanskeligheten kan forårsake en slags mild angst som vedvarer mens de vurderer alternativer, og dette kan forlenger prosessen med å velge langt utover det som er berettiget for situasjonen. Som en konsekvens kan beslutningsprosesser bli treg, tvilsom og eventuelt stoppe helt opp. Videre, når valgene deres er tatt, kan alle valgmulighetene fortsatt forårsake stress ved at man bekymrer seg for at man tok feil avgjørelser.

Schwartz diskuterer to stiler av beslutningstakere som ble identifisert av psykolog Herbert A. Simon på 1950-tallet: maksimere og de mer tilfredse. En maksimerer er en som er drevet til å gjøre det best mulige valget, noe som kan bety at de må vurdere alternativer uttømmende og likevel – paradoksalt nok – kan være mindre fornøyd med sitt endelige valg enn noen som har lagt mindre energi i sine valgprosesser. Det sistnevnte begrepet, som Schwartz kaller satisfiers, er et sammendrag laget av ordene tilfredsstille og tilstrekkelig. Tilfredsstillere er pragmatiske individer som er fornøyde med å velge alternativer som tilfredsstiller deres krav – de kaster ikke bort tid på å overtenke alternativene eller angre på valg som allerede er tatt. Det interessante er at de som er veldig opptatt av å ta gode valg, faktisk tar bedre valg. De har for eksempel litt bedre jobber med litt høyere lønn, men samtidig viser forskningen at disse menneskene er mindre tilfredse min livet sitt, jobben sin og situasjonen de befinner seg i generelt. De som ikke er så opptatt av å velge det beste, men slår seg til ro med godt nok, har litt dårligere jobber og litt mindre lønn, men de er mer tilfredse med livet. Det er interessant, og det er interessant å reflektere over hva valg egentlig gjør med oss. Nettopp det skal vi gjøre i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En skilsmisse eller samlivsbrudd påvirker alle involverte i lang tid. Barn kan påvirkes med hensyn til egne holdninger til kjærlighet og parforhold senere i livet.

Konflikt er en fremtredende stressfaktor for barn, og koblingen mellom å oppleve konflikt mellom foreldre og psykiske helseproblemer er allerede godt etablert i alle type familier – gifte, samboende, skilte eller separerte. Dette kan man lese på psykologisk.no og det refereres til en artikkel av Karey O’hara i Medical Xpress.

Hun er forskningsassistent ved Arizona State University, og hovedforfatter bak den nye studien.

Forskerne visste på forhånd, basert på tidligere konfliktstudier hvor foreldrene var gifte eller samboende, at barn opplever foreldrekonflikt som en trussel. I den nye studien ønsket derfor forskerne å se nærmere på hvordan denne opplevelsen spesifikt var for skilsmissebarn.

– Konflikt mellom skilte eller separerte foreldre predikerer at barna vil oppleve frykt for å bli forlatt av en eller begge foreldrene sier forskerne bak studien. 

– Denne frykten er videre forbundet med fremtidige psykiske helseplager, særlig hos de barna som hadde en sterk tilknytning til faren.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I forrige episode kunne du høre mitt innlegg på filosofifestivalen i Kragerø 2022 om fri vilje. Det var en mild vårdag 29. mai og utestedet, som heter Haven, var nesten utsolgt for kveldens arrangement. I dag skal du få være med til andre del av arrangementet, og det skal dreie seg om filosofisport. Dette er noe jeg har vært med på før, og det handler om å tenke fort, litt kreativt og spontant kunne definere både begreper og problemstillinger. Det er en morsom øvelse i å tenke så fritt man klarer under press, og jeg trives godt med denne typen mental gymnastikk. Denne gangen deltar jeg sammen med en rekke profilerte filosofer, og det er en slags ære for meg å få være med på dette arrangementet og ikke minst denne festivalen for dyp-tenkning. Jeg er selvfølgelig ganske nervøs før jeg går på scenen, og der skal jeg altså freestyle en slags mental akrobatikk sammen med Anita Leirfall, Hans H. Grelland, Ingmar Meland, Randi Gunhildstad og Thomas Hylland Eriksen. Vi skal skape mening rundt tematikken frihet så godt vi kan, og stort sett tror jeg vi klarer oss greit.

Som sagt har jeg vært med på filosofisport før, og hvis du vil høre hvordan denne øvelsen gikk med tema «lykke», kan du høre episode 

#153 – Filosofisport i Kragerø. Hvis du vil se hvordan denne øvelsen utfolder seg med tema «tid og evighet» kan du høre episode #332 – Tenk smart fort her på den åpne podcasten.

Og hvis du vil, og siden du allerede er i gang, kan du nå få være med på filosofisport rundt tema frihet, så velkommen til filosofifestivalen i Kragerø mai 2022, og velkommen til en ny episode her på SinnSyn.

Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn. Du finner også en rekke episoder med «mentale øvelser», masse videomateriell som ikke publiseres andre steder, innføring i mindfulness, meditasjonsveiledning og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Jeg leser også min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet – Om å bli den man er, fullt og helt. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Som vanlig tar jeg turen til Kragerø 1 gang i året for å delta på årets filosofifestival. Det er lørdag kveld en ganske varm dag i slutten av mai 2022. Jeg går fra hotellrommet på hotell Victoria rundt kl 20.30, sammen med min kone, for å holde et innlegg på et arrangement ved utestedet som heter Haven. Tema for årets festival er fri vilje, og mitt innlegg skal være passe faglig, passe useriøst og passe morsomt. Jeg gjør så godt jeg kan, og i denne episoden skal du få være med på filosofifestivalen i Haven i Kragerø. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.

Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn. Du finner også en rekke episoder med «mentale øvelser», masse videomateriell som ikke publiseres andre steder, innføring i mindfulness, meditasjonsveiledning og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Jeg leser også min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet – Om å bli den man er, fullt og helt. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I «orkanens øye» er det helt stille. I psykologisk forstand er det en metafor som kanskje sier noe viktig om hvordan vi forholder oss til et stressende liv. 

Noen reiser på hytta i ferien for å finne ro og hvile, men like viktig er det å ha et godt sted i fantasien hvor vi kan finne hvile i hverdagen.

Blant de teknikkene som har god effekt på «mentale overbelastninger» og vanskeligheter med å slappe av, er evnen til å etablere et fristed i sin egen fantasi. Noen ser for seg et trygt og godt sted hvor man bare kan være, uten å tenke eller gruble. Mens meditasjon ofte handler om å konsentrere seg om pusten, nettopp for å forankre oppmerksomheten slik at den ikke virrer av sted på ulike bekymringsfulle tankebaner, er et indre rom også et «sted» hvor oppmerksomheten kan forankres for å hvile. Ofte er et slikt «mentalt fristed» inspirert av plasser vi har vært før, og ofte er de knyttet til en bestemt fornemmelse, og kanskje et lydbilde. Regn og andre naturlyder virker stress-dempende på mennesker, og derfor har vi her på SinnSyn utviklet noen «virtuelle fristeder» med den mektige naturen som bakgrunn. Kanskje kan våre designede fristeder fungere som en inspirasjon for utviklingen av ditt eget mentale landskap. Kanskje kan du hvile øynene i bildet, legge fra deg den digitale enheten og la lyden av regn omfavne deg og gi tankene fri fra bekymringer og etablere et sted i ditt indre for mental restitusjon. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fattigdom betyr at man mangler ressursene som trengs for å kunne leve et fullverdig liv. Det handler om mer enn å ha nok penger til grunnleggende ernæring. Når man sliter med å få endene til å møtes, leder det ofte til utenforskap og begrensede muligheter til å delta i samfunnet på lik linje med andre.

FN anslår at rundt 10 prosent av befolkningen i Norge lever under den relative fattigdomsgrensen, som er definert etter om du tjener mindre enn 60 % av medianinntekten. Samtidig som forskjellene i samfunnet vårt øker, har vi et voksende utenforskap. Fattigdommen i Norge er ikke livstruende, men man står i risiko for både feilernæring og psykiske plager.

Fattigdom er ikke nødvendigvis noe som vises på utsiden. De som lider vil ofte forsøke å skjule det, men mangler sentrale levekårsgoder som er nødvendige for å ha en akseptabel levestandard; for eksempel å eie en vaskemaskin, ha råd til å reise på ferie, delta i fritidsaktiviteter eller bursdager med gaveplikt. Hvem som helst kan bli uføretrygdet, gjeldsslave, minstepensjonist, enslig forsørger, konkursrammet, offer for familievold eller havne i rehabilitering etter uheldige livsvalg. De synlige fattige er ofte rusavhengige, hjemløse eller tiggere, men de usynlige kan være din nabo, klassekamerat, venn eller kollega.

I dagens episode skal jeg snakke om forholdet mellom dårlig økonomi og psykisk helse. Jeg vil innlede med en artikkel fra Tidsskriftet fra Norsk psykologforening hvor Arnulf Kolstad har skrevet et bokessay med bakgrunn i en bok som heter Fattigdommens Psykologi av Kjell Underlid. Deretter skal du få være med på en samtale jeg hadde med journalist Maja Hagen Torjussen fra gatemagasinet ROP. Hun lurer på hvordan det er mulig å få en bedre psykisk helse når man har store økonomiske problemer. Jeg er litt usikker på om det er mulig.

Vi du høre mer om fattigdom, selvfølelse, psykisk helse og forholdet mellom økonomi, status, opplevelsen av egenverdi og livslyst, så har jeg laget en egen episode om dette på Patreon. Det er episode 65 som heter "Angst og sosiale hierarkier". Ellers er patreon, som jeg kaller et mentalt treningsstudio, fullt av ekstra episoder av SinnSyn, meditasjons øvelser, andre mentale øvelser for å styrker vårt indre liv, bøkene mine som lydbøker og masse videoforedrag. Finner du verdi her på SinnSyn, ønsker å støtte dette prosjektet og dermed få tilgang til masse ekstramateriale, så håper jeg du tar turen inn om min Patron-side og blir medlem i klubben.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Allehelgensaften, i nyere tid uoffisielt også kalt Halloween, er dagen før allehelgensdag. Kvelden feires på ulike måter omkring i verden og er lagt til forskjellige datoer i ulike kirker og religiøse tradisjoner. Markeringen av kvelden er opprinnelig en hedensk feiring, den keltiske høsttakkefesten samhain, som senere ble gjort om til en kristen skikk. Feiringen har i nyere tid utviklet seg til en ikke-religiøs høytid.

I Norge feires allehelgensdagen (helgemesse) første søndag i november og allehelgensaften kvelden før. I privat regi er det flere som markerer allehelgensaften etter amerikansk tradisjon 31. oktober (natt til 1. november) ved at utkledde barn går fra hus til hus og tigger godteri.

Er Halloween noe som skremmer og skader oss, og da spesielt barn, eller er det en anledning til et vågalt møte med død og demoner som kan ruste oss i møte med det livet kaster mot oss av uro og ubehag. Kort sagt: Er det å bli skremt på Halloween en god ting for barn, en dramatisering av memento mori som hjelper oss å integrere livets skyggesider, eller er det kun en kommersiell affære som noen tjener penger på og levner barna med store mengder godteri, vondt i magen og mareritt på natta?

Før jeg drøfter Hallowen og mine egne erfaringer fra denne dagen, skal jeg snakke litt generelt om menneskets fryktmekanismer.

Vil du ha mer SinnSyn hver måned, og ikke minst høre resten av foredraget om Halloween og vår menneskelige uro, kan du gå til min Patreon-side og abonnere på mitt «mentale helsestudio». Der får du tilgang til masse ekstramateriale fra denne podcasten, mine bøker som lydbøker, veiledet meditasjon, videoforedrag, mentale øvelser og mye mer. Vil du høre hele foredraget du fikk en smakebit av her på slutten av denne episoden, må du søke opp episode 64 som heter "Noia og Halloween" på patreon.com/sinnsyn. 

Er du blant dem som finner verdi her på SinnSyn, vil få med deg alt ekstramateriale og alle ekstra episoder, og vil støtte dette prosjektet så jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, så er et abonnement på Patreon kanskje noe for deg. Takk for din støtte!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.