Takk for maten

I ukens episode har jeg fortsatt turen nordover, og befinn meg i Hamarøy. Utover å være stedet hvor Knut Hamsun vokste opp, og og hvor handlingen til Markens Grøde befant seg, er det også et nydelig område. I denne episoden møter vi Hanne Sofie og Bernt Halvard som er bønder på Steinura gård. Gården deres ligger mellom Oppeide og Skutvik. Så for alle de som har vært i Lofoten i sommer, så kan det være at dere tok ferga fra eller til Skutvik. Apropos ferge, så var de opprinnelig sjøfolk, men så mønstret de av, tok på støvler og ble bønder for noen år siden. På gården har de ammekyr og litt poteter som de selger direkte til restauranter og privatkunder i området. I tillegg til å være bønder, er Hanne Sofie veldig aktiv i lokalpolitikken, og har mye kunnskap om norsk landbrukspolitikk.

God fornøyelse!

Fonn-Holand drives av Dina og Henning. De tok over gården til foreldrene til Henning for noen år siden, og flyttet rett fra Barcode i Oslo til Engeløya på Steigen.

Der dyrker de tonnevis mandelpoteter, og i år startet de opp med nord-norske gulrøtter! Jeg ble invitert til de på en nordnorsk sommerkveld etter de hadde lagt barna. Vi ble sittende i timesvis å snakke, og selv etter vi slo av innspillingen ble jeg værende i en god stund og snakke om det ene og det andre rundt mat. Vi hadde rett og slett for mye å snakke om. Men det e jo det herlige med Nord-Norge om sommeren: dagan kan jo flyte litt. Det jeg likte spesielt med praten og Dina og Henning, er at de er ikke redd for å utfordre eksisterende systemer og praksiser, og si ifra “dette er ikke greit”. Jeg tipper det var med i beslutningen som gjorde at de vant prisen som Årets Unge bønder i 2020, og ikke minst Matredderprisen i 2021. De er ikke redde for å si ifra - og det trenger vi mer av!

I ukens episode har jeg vært ute på Nesøya, på Helgelandskysten. Det er ei lita øy med 120 innbyggere, og nesten ingen turister. Øya er forbausende frodig, og helt sør på øya, inne i en liten dal, bor Kari-Anne. Der har Kari-Anne nettopp kjøpt et gammelt småbruk og et nydelig Nordlandshus. Oppi dalen, uten vei og tilkoblet strøm, og skal starte en ny gård. Det kunne nesten tatt ut av en ny versjon av Markens Grøde. Kari-Anne har i en årrekke bodd på Røst, og du har kanskje sett reisen hennes i form av en dokumentar på NRK. Der har hun tatt vare på det unike kulturlandskapet på både Røst, men også øyene rundt.

Vel over polarsirkelen ligg en av Norges finaste øyer, nemlig Engeløya. Vi e i Steigen kommune, og Nordland fylke. Og på vei nordover har jeg kjørt de ca. 1.5 timene ut fra E6, til Engeløya, hvor jeg skal møte Astrid Nässlander. Du kjenner henne kanskje fra serien Kokkeliv som gikk på NRK, eller fra tiden hun var kjøkkensjef og vert på Manshausen - denne kjente destinasjonen i havgapet utenfor Steigen. Astrid er brennende opptatt av norsk mat, matkultur, mathistorie og lokale verdikjeder - og hun har fått flere priser og utmerkelser for hennes engasjement. Nå har hun og familien kjøpt et småbruk og et viltslakteri på Engeløya. Hun er kokk, mor, slakter, foredler, småbruker - og snart forfatter og med boka si Elg som kommer ut til høsten. Så - det er ei dama med en voldsom drivkraft og ikkje minst kunnskap om mat jeg møter. Og det er jo så gøy og inspirerende!

God fornøyelse!

I ukens episode har jeg vært å snakket med Kato fra Vega Delikatesser. De foredler og selger produkter av fisk og sjømat fra Namsos i sør, til Bodø i nord. Vi har jo til nå kun sett på landbruket - men fisk & sjømat er jo en enormt viktig næring for oss nordmenn. Både økonomisk, men også kulturelt og historisk. Det e jo umulig å være i Nord-Norge og ikke være innom fisk. Samtidig innså jeg og etter praten med Kato, at fisk & sjømat fortjener et eget fokus - det er en like kompleks næring som landbruket. Så drømmen og planen nå er å bruke vinteren til et dypdykk og dra innom fiskere, fiskemottak, dykkere, oppdrettsanlegg - og alt annet! I mellomtiden så gir Kato og ukens episode et lite innblikk i det å jobbe med fisk & sjømat ute i havgapet i Nordland.

Midt på øya ligg Stavsmarken - gården til Bente og Lars. Der produsere de gris og har et pølsemarkeri med et utsalg. Jeg har lenge hatt lyst til å snakke med noen som produserer gris på en konvensjonell måte, og har kontaktet flere - men som oftest har eg ikkje fått svar eller fått et hyggelig nei. Min hypotese e at det fordi de er redde for å åpne opp og snakke om produksjonen på grunn av det negative fokuset de siste årene. Det e akkurat derfor eg syns det e ekstra viktig å snakke med noen som driv med gris, få høres deres historie - og der var Bente helt perfekt!

I ukens episode har jeg vært i Trollheimen, i Sør-Trøndelag å besøkt Grindal Ysteri si seter. Den er ei av få seter som verken har vei eller strøm, slik at det meste gjøres for hånd, og må foredles på setra. Og - de får fortsatt til å yste rundt 500-600 kilo ost på de 7 ukene de er på setra, med rundt 25 geit, og 5 kyr. Det blir dessverre mindre og mindre av seterdrift.

Hoveddriften til Grindal Ysteri er likevel ysteriet som ligg - nettopp i Grindal. Der lage de nydeligste oster basert på melk fra gårdene til søstrene Turid og Ragnhild. Etter 10 år, har de et veletablert renommé, og har og vært aktive bidragsytere til interesseorganisasjonen Norsk Gardsost.

Det er sommer og hva er vel bedre enn å snakke om norske poteter og norsk jordbær?

Andreas tar oss igjennom potet, gulrot, pakkeri, jordbærproduksjon i tunell, importregler, bærekraft, kapitalkostnader, fremtiden for norsk landbruk - og mye mer.

I ukens episode har jeg besøk av kokk, sanker og forfatter, Jørgen Ravneberg, hvor vi skal snakke om alt rundt norsk mat fra en kokk sitt perspektiv.

Vi er innom reisen fra oppvaskhjelp i Alta til 3* Michelin i Paris, kvaliteten på norske råvarer, norsk sesong, kjøtt, fisk & sjømat, hvordan jobbe med norske råvarer i sesong, bærekraft, husmannskost, hvordan skille mellom en god eller dårlig råvarer, hvorfor man burde kjøpe hele eller halve dyr, hvordan lage middag av gode råvarer, til en fornuftig pris, og kokker og rockestjernestatusen. Og sikkert litt til!

God fornøyelse!

I denne episoden snakker jeg om norsk grønnsaksfrø med Jasper fra Solhatt! Solhatt som er en av få norske produsenter av grønnsaksfrø - og landets eneste heløkologiske frøbedrift i Norge. Vi alle er opptatt av å spise norsk, men det meste av de grønnsakene vi kjøper i butikken er dyrket på utenlandske frø - som Jasper kalle for hybridfrø.

Vi kjenner alle til begrepet fra “jord til bord, men kanskje det er på tide å begynne å si fra “frø til bord”?