Hva gjør du hvis strømmen går i tre dager og du plutselig må forholde deg til maten i fryseren uten å vite hvordan du salter eller hermetiserer? For mange nordmenn – i by og på bygd – er svaret: ingenting. Vi har mistet den praktiske matkunnskapen som vi i generasjoner har hatt.

Anne Irene Myhr er leder i Norges Bygdekvinnelag, en organisasjon med over 12 000 medlemmer og mer enn 100 år på baken. Vi snakker om hva Bygdekvinnelag faktisk driver med i 2026, viktigheten av praktisk matkunnskap, matberedskap og levende bygder. Vi snakker om tradisjonsmat, og Anne Irene forteller om nettsiden norsktradisjonsmat.no med over 1000 oppskrifter der hver rett har sin egen lokalhistorie, om kampen for å få mat tilbake på timeplanen i norsk skole, og om hvorfor hun mener mattilberedning er et beredskapsspørsmål.

God fornøyelse!

02:32 Velkommen til Anne Irene Myhr

03:15 Hvem er Anne Irene og hvorfor er hun i Oslo?

04:14 Oppvekst på gård og veien inn i organisasjonsliv

05:52 Norges Bygde Ungdomslag og prosjektår i Oslo (1986)

07:27 Slik henger bondelaget, ungdomslaget og kvinnelaget sammen

13:34 Senterpartiet, kommunepolitikk og kvotering

17:26 Inn i styret i Norges idrettsforbund

21:27 Tilbake til landbruket og lederrollen i Bygdekvinnelag

33:59 Matkunnskap og ferdigmat: bygd vs. by

36:01 Den Gylne Omvei og lokale matprodusenter

37:27 Norsk tradisjonsmat-nettsiden og 1000+ oppskrifter

54:52 Pause, og så: beredskap på agendaen

55:13 Hva bør du ha hjemme hvis strømmen går?

56:32 Kurs i hermetisering og å ta vare på frossenvarer

01:01:00 Klimaendringer, sårbarhet og nabosamarbeid

01:13:00 Mat i skolen: skolekjøkken, matfag og politisk press

01:15:13 Bygdekvinnelag koker grøt på skolen i Sparbu

01:20:18 Frivillighetens rammebetingelser og organisasjonens fremtid

01:21:32 Internasjonal solidaritet og samarbeid med Guatemala

01:28:00 Kvinner i landbruket – en usynlig statistikk

01:30:41 Unge kvinner som forlater distriktene

01:41:00 Sødd fra Innherred – norsk mat i ett måltid

01:44:47 Avslutning

Norges fiskeflåte er blant verdens mest produktive – men det meste av den beste fisken vi drar opp av havet, forlater landet samme dag. Hva skjer egentlig mellom havet og middagsbordet ditt?

Johan Sigmundstad er daglig leder i Dundrun Seafood og har 20 år i fiskenæringen bak seg . Han har siden jobbet seg gjennom fiskedisker på Sørlandet, Vulkanfisk i Mathallen og Annis Pølsemakeri i Oslo, og driver nå en av Norges mest spesialiserte aktører innen sjømat til restauranter i Norge og utlandet.

Vi snakker om tørrmodning av fisk og ikejime – den japanske slaktemetoden som forlenger holdbarheten og gir bedre smak – og Johan forklarer hvorfor du aldri bør vaske fisken. Vi tar for oss logistikken bak norsk fiskeeksport: fisken som selges mens lastebilen ruller sørover mot Europa, og hva som faktisk skjer når det eneste ferske du finner i Rema-disken er fiskekaker formet som hjerter. Vi er innom fredningstider, sesong og kamskjell, diskuterer om fryst fisk er langt mer undervurdert enn vi tror, og Johan deler tankene sine om et nytt prosjekt rettet mot dagligvarekjedene.

God fornøyelse!

02:04 Skreimølja og rådet som satt

05:01 20 år i fiskenæringen

07:38 Oppvokst ved sjøen på Sørlandet

15:37 Til Oslo: Vulkanfisk i Mathallen

19:33 Tanker om oppdrettsnæringen

28:28 Tørmodning av fisk

30:49 Slik gjør du det hjemme

32:14 Aldri vask fisken

33:59 Hva utløpsdatoen ikke forteller deg

44:16 Ikejime – japansk slaktemetode

46:28 Dundrun og samarbeidet med fiskerne

01:01:39 Logistikk: fisken selges på veien sørover

01:06:49 Hvorfor eksporteres norsk fisk?

01:07:44 Fersk fisk i norske butikker

01:18:20 Fersk eller fryst – hva er egentlig best?

01:20:55 Magnetfrysing og fremtidens teknologi

01:22:23 Hva er egentlig Dundrun?

01:29:25 Klimaendringer og havet

01:30:19 Sesong, sjøkreps og kamskjell

01:31:44 Fredningstider og bifangst

01:38:36 Norsk sjømat i én rett

Bjørn Gimming er leder av Norges Bondelag, landets største bondeorganisasjon med over 60 000 medlemmer. I tillegg til det, er Bjørn bonde og driver med korn, ammeku og skog på en gammel familiegård sør for Halden, der han har drevet siden 2002. I denne episoden snakker vi om hva Bondelaget faktisk gjør, hvem de forhandler med – og hva som skjer i rommet på den andre siden av bordet.

Vi går inn i selvforsyningsgraden og hva som egentlig skal til for å nå målet om 50 prosent. Vi snakker om dagligvare og forbrukermakt, hvorfor vi spiser så lite lam til tross for at vi har bedre forutsetninger for det enn for kylling, om hvorfor norske grøntprodusenter sliter med å komme seg inn i butikkhyllene, og om det historiske inntektsløftet for bønder de siste årene – og hva som fortsatt gjenstår. Vi tar også opp samordning: en lite kjent velferdsordning som rammer spesielt kvinnelige bønder hardt

God fornøyelse!

00:02:09 Hvem er Bjørn Gimming00:04:35 Livet på gården i Østfold00:09:01 Veien inn i Bondelaget00:18:09 Hva er Bondelaget og hvordan er det organisert00:23:31 Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag00:27:46 Forhandlingsretten og strategien00:32:19 Hvem sitter på andre siden av bordet00:35:08 Politisk polarisering i landbrukspolitikken00:41:19 Styrken i det norske matsystemet00:45:38 Forbrukerens rolle og selvforsyningsmålet00:54:11 Situasjonen i norsk landbruk i dag00:57:19 Forbrukermakt og dagligvarekjedenes ansvar01:03:21 Kraftfôrimport og husdyrproduksjon01:07:26 Hvorfor spiser vi ikke mer lam og sau01:13:25 Frukt og grønt - produksjon og markedstilgang01:22:43 Matsvinn og kvalitetskrav01:27:20 De viktigste grepene for å nå 50 prosent selvforsyning01:30:32 Lønnsomhet og gjeld i jordbruket01:35:42 Inntektsløftet de siste årene01:43:13 Normering og effektivitetskrav01:48:53 Gårdsstørrelser og fremtidig struktur01:55:19 Rekruttering til landbruket01:58:07 Samordning og velferdsordninger02:03:37 Avslutning

Hva skjer når du tar et helt år fri fra en trygg jobb for å jobbe gratis på norske gårder? Og hva ser du da, som er vanskelig å forstå fra utsiden?

Ingvild Holm Tellesbø er utdannet journalist og lærer, og har de siste årene jobbet i Osloskolen. Nå dokumenterer hun året på gård gjennom Instagram-kontoen @Ingvildtilgards, med et mål om å forstå hvordan dyr og mennesker faktisk har det i norsk landbruk.

Ingvild har leid ut leiligheten sin, fått permisjon fra lærerjobben og reist rundt i Norge for å jobbe frivillig på gårder med sau, geit, ku og gris - for å lære mer om norsk matproduksjon. Vi snakker om det praktiske gårdsarbeidet – gjerder som skal flyttes, dyr som skal fôres, fjøs som skal vaskes, men også om hvordan hverdagen i landbruket faktisk oppleves når du står midt i den.

Vi snakker om forskjellen på forestillingen om bondeidyll og realiteten på gården, om hvorfor fysisk erfaring endrer hvordan du ser på mat, dyrevelferd og ressursbruk, og om hvordan forståelsen for landbrukspolitikk og tilskuddssystemer vokser frem når du ser konsekvensene i praksis. Ingvild deler også hvorfor hun mener dette angår langt flere enn bøndene selv. Også mener vi, to byfolk, litt om sauesanking!

God fornøyelse!

I uken episode får vi del 2 av samtalen med Jon Almaas. Ellen har fått fri - og Jon deler sine observasjoner om norsk landbruk.

God fornøyelse!

I ukens episode møter vi Jon Almaas og Ellen Heider. For noen år siden, solgte de huset i Oslo, kjøpte seg gård på Brårud, og ble bønder!

Mange har blitt bedre kjent med dem gjennom TV-serien Jon blir bonde, hvor det er plunder og heft, og hvor man får et godt innblikk i hvor krevende og givende det er å faktisk være bonde.

God fornøyelse!

Hva er det egentlig som skjer under føttene våre når jorda får mer ro, flere planter og mindre kjemi? Og hva betyr det i praksis å gå fra konvensjonell drift til et mer regenerativt jordbruk?

I denne episoden møter vi bonde Dag Molteberg som holder til i Skjeberg, Østfold. Dag tar oss med igjennom sin lange og gradvise reise fra konvensjonell gårdsdrift og kornproduksjon til en drift der jordhelse, biologisk mangfold og redusert miljøpåvirkning står i sentrum - og en regenerativ gård. Underveis har han systematisk testet metoder, målt effekter og erfart både motstand og muligheter i møtet med et annet syn på agronomi.

Vi snakker om hvorfor jorda begynte å si ifra, om erfaringer med fangvekster, grønt plantedekke og mindre jordarbeiding, og om hvordan endringer i jorda påvirker plantehelse, smak, næringsinnhold og økonomi. Vi går også inn i risikoen ved å legge om drift, betydningen av tid og tålmodighet – og hva som faktisk skjer hvis vi lar biologien gjøre mer av jobben.

God fornøyelse!

Denne episoden er støttet av Csoaps.

Som lytter av Takk for maten får du 20 % rabatt på hele sortimentet med koden takkformaten20.

Gjelder ut mars 2026.

Hva jobber kokker i praksis på et profesjonelt kjøkken – der tempoet er høyt, marginene små og kravene store? Og hva kan du og jeg faktisk lære av hvordan profesjonelle kokker jobber med råvarer, menysetting, planlegging og det å smake til retter?

I denne episoden møter vi kokk Runa Kvendseth, som deler erfaringer fra både konkurransekjøkken og arbeidshverdagen i fra noen av landets beste restaurant og kjøkken. Vi er innom norsk matkultur, husmannskost, forholdet mellom kokk og råvareprodusent, og hvorfor god planlegging ofte er det viktigste bærekraftstiltaket – både hjemme og på jobb.

Runa har bakgrunn fra noen av Norges mest profilerte kjøkken, og har konkurrert på høyt nivå i både NM, VM og Årets kokk. Hun er særlig opptatt av norske råvarer i sesong, direkte kontakt med produsenter og hvordan matsvinn faktisk oppstår – ikke i teorien, men i hverdagen.

God fornøyelse!

02:30 Arbeid i jula og store leveranser

04:30 Logistikk som eget fag

06:10 Konkurranser som læring

08:40 Hvorfor konkurranser motiverer

11:00 Presisjon og overførbar kunnskap

13:30 Kjøkkenhverdagen i praksis

15:30 Ro, stress og sikkerhet

17:40 Kjøkkenet som samspill

18:50 Bærekraft som ansvar

21:00 Kontakt med bønder og produsenter

23:30 Å spise etter sesong

26:00 Skrei som eksempel

28:30 Kunnskap og terskler for fisk

31:30 Enkle grep for mer fisk

34:30 Teknikker som forenkler

37:30 Mestring på kjøkkenet

40:00 Å bli mett av å lage mat

43:00 Smaking versus måltid

45:30 Tid, pris og tilgjengelighet

48:30 Planlegging som nøkkel

51:30 Hel råvare, flere måltider

54:30 Matsvinn i hjemmet

58:00 Økonomi og prioriteringer

01:01:30 Matbudsjett som valg

01:05:00 Matglede fremfor effektivitet

01:08:00 Kunnskap over perfeksjon

01:11:30 Fisk er ikke så vanskelig

01:15:00 Litt for lite er bedre enn for mye

01:18:00 Å lære gjennom erfaring

01:22:00 Mat som kultur og ansvar

01:26:00 Privilegier og bevisste valg

01:29:30 Avsluttende refleksjoner

Denne episoden er støttet av Csoaps.

Som lytter av Takk for maten får du 20 % rabatt på hele sortimentet med koden takkformaten20.

Gjelder ut mars 2026.

I flere tiår har kostrådene pekt i samme retning, men likevel fortsetter fedme og livsstilssykdommer å øke – både i Norge og globalt. Hva er det vi har oversett underveis?

I denne episoden går vi grundig inn i hvordan kroppen faktisk responderer på mat. Vi snakker om fett og karbohydrater, hormoner og energimetabolisme, og hvorfor det ikke er nok å se på enkelt­næringsstoffer isolert. Vi snakker om de nye kostrådene i USA, ultraprosessert mat, hvordan moderne matproduksjon påvirker helsa vår, og hvorfor mange tradisjonelle antakelser i ernæringslæren ikke har holdt mål i praksis. Underveis diskuterer vi både norske og amerikanske kostråd, og hvilke strukturelle valg som har formet maten vi spiser i dag.

Simon Dankel er professor ved Universitetet i Bergen. Han forsker på energimetabolisme, ernæring og livsstilssykdommer, leder flere forskningsprosjekter innen kosthold, og er tilknyttet Mohn senter for diabetes presisjonsmedisin. Dankel sitter også i Helsedirektoratets Nasjonalt råd for ernæring.

God fornøyelse!

Denne uken reiser vi til Napp i Lofoten for å møte Angelita fra Lofoten Seaweed – en av pionerene som har løftet tang og tare fra nisje til en ny, norsk råvare med internasjonal interesse. Vi snakker om oppveksten i Lofotens natur, reisen inn i tangverdenen, og hvordan de første tångene ble tørket i en bastu på et klestativ før et profesjonelt tørkeri så dagens lys.

Angelita deler hvordan det var å bygge en helt ny næring midt i et tradisjonelt fiskerisamfunn, om skepsisen i starten og vendepunktet da fiskerne på kaia tok henne i hånden og sa: «Det du gjør, er framtiden.» Vi går også inn i det politiske arbeidet bak lovendringen som gjorde at tang endelig ble definert som sjømat i Norge – og hvorfor det var helt avgjørende for næringens videre vekst.

Dette er en episode om havets grønnsaker, om innovasjon i kystsamfunn, og om hvordan nye råvarer kan få plass i den norske matkulturen når noen våger å gå foran.

God lytt.