FRA ARKIVET er gjenhør fra noen av de mest populære episodene mine.

I denne episoden har jeg besøkt Knut Skinnes som har sommerjobb på ei seter langt inne i Vingelen. Han deler sin reise fra sommerjobber på setra til en dyp forståelse for viktigheten av selvforsyning og ressursutnyttelse innen matproduksjon. Vi diskuterer hvordan industrikravene påvirker maten vi spiser, og hvorfor det er viktig å se verdier utenom penger når vi tenker på fremtiden for mat og miljø. Knut og jeg snakker også om hvilke politiske løsninger som trengs, og hva både du og jeg kan gjøre for å bidra til en mer bærekraftig fremtid.

God fornøyelse!

FRA ARKIVET, og en av de mest populære episodene mine fra 2024. God sommerlytt!

I denne episoden snakker jeg om norsk grønnsaksfrø med Jasper fra Solhatt! Solhatt som er en av få norske produsenter av grønnsaksfrø - og landets eneste heløkologiske frøbedrift i Norge. Vi alle er opptatt av å spise norsk, men det meste av de grønnsakene vi kjøper i butikken er dyrket på utenlandske frø - som Jasper kalle for hybridfrø.

Vi kjenner alle til begrepet fra “jord til bord, men kanskje det er på tide å begynne å si fra “frø til bord”?

God fornøyelse!

FRA ARKIVET, med kokk og gallionsfigur fra Kvitnes gård, Halvar Ellingsen, og en av de mest populære episodene mine fra 2024. Nå også med verdens nordligste Michelin-stjerne! 🌟

God sommerlytt!

I denne episoden har jeg tatt turen til Vesterålen for å prate med Halvar Ellingsen, en av Norges fremste kokker, kjent for sitt arbeid på Kvitnes Gård. Vi snakker om Halvars reise som kokk, fra de første årene til å drive et av Norges mest spennende gårdsrestauranter. Samtalen berører også viktigheten av å bruke lokale råvarer, og hvordan direktehandel mellom kokker og bønder skaper magiske resultater på tallerkenen. Halvar deler også sitt syn på "Matnasjonen Norge", som han mener er en bløff, og hvordan Kokkelandslaget har formet hans filosofi rundt mat.

God fornøyelse!

SISTE EPISODE FØR SOMMERFERIE 2026 - GOD SOMMER! ☀️

Sanking er kanskje den eldste matkulturen vi har, men de fleste av oss har sluttet å se maten som vokser rett utenfor døra. Så - kom deg ut i skog og mark i sommer og i høst, med denne episoden på øret 🍄🌱

Mette Sanker er Norges største sankeinfluenser. Hun er utdannet innen kunst og design, er komiker, og ble soppsakkyndig i 2021. Nå er hun også med i prosjektet Ung Sanker, som skal få flere unge voksne ut i skog og mark. Snedig kombo - men også en av grunnene til at hun er så dyktig på det hun gjør.

I tillegg til at det finnes tonnevis av gratis, næringsrike og smakfull mat i skogen, finner du også smaker du ikke kan kjøpe deg til – beske, syrlige og komplekse ting som industrien har dyrket bort til fordel for det forutsigbare.Vi snakker om hvorfor en løvetann gir deg en mer spennende smaksopplevelse enn en kokt gulrot, og hva vi går glipp av når alt vi spiser kommer fra de samme få sortene. Mette forklarer hva en sopp egentlig er – at det vi plukker bare er frukten, mens selve soppen lever under bakken. Hun gir konkrete råd til deg som vil begynne: ta med en egen kurv til alt du ikke kjenner igjen, og smak aldri på noe før du vet hva det er. Vi tar en quiz om norske nyttevekster, snakker om planten du ikke bør ta på i solskinn, og hvorfor brennesle fortjener mye mer respekt enn den får. Og så får du Mettes beste tips til å ta vare på det du sanker, og favorittrettene hennes med sopp.

God fornøyelse!

00:03:21 Sankesesongen er i gang

00:06:34 Fra moteskole til skogen

00:13:20 Veien til å bli soppsakkyndig

00:16:19 Norges største sankeinfluenser

00:18:42 Komiker, og hvorfor humor funker

00:25:15 Boka som ikke skulle handle om Mette

00:30:02 Ung Sanker: å få unge ut i skogen

00:37:23 Byjente, elgfrykt og ro i skogen

00:38:30 Slik kommer du i gang med sanking

00:44:30 Løvetann og smaken av det beske

00:47:30 Å sanke sammen med barn

00:52:30 Hva er egentlig en sopp?

00:57:04 Soppen i Last of Us

01:00:49 Quiz: kjenner du nyttevekstene?

01:09:15 Planten du ikke bør ta på i sola

01:22:20 Slik tar du vare på det du sanker

01:24:40 Favorittretter og nye smaker

01:32:59 Ny bok i 2027 og avslutning

Hvordan teller man fisk man ikke kan se? Havet er enormt, fisken svømmer fritt under overflaten, og likevel skal noen sette et tall på akkurat hvor mye torsk vi kan ta opp neste år. Og hva skjer når det tallet blir satt for høyt, år etter år?

Knut Korsbrekke har vært havforsker ved Havforskningsinstituttet siden 1989. Han jobber på bunnfiskavdelingen med tokt, bestandsberegninger og rådene som ligger til grunn for kvotene politikerne forhandler om – i nord sammen med Russland, i Nordsjøen sammen med EU og Storbritannia.

Vi snakker om hvordan en bestand faktisk måles, med stikkprøver, øresteiner og en god dose matematikk, og hvorfor torsken i Barentshavet nå er på et bekymringsfullt nivå. Knut forklarer hvordan en stabilitetsregel som skulle gi forutsigbarhet endte med at kvotene ble skrudd for sakte ned mens bestanden falt. Vi tar for oss svartfiske og kallenavnet «storhundre», hvorfor Knut mener norske fiskere er blant verdens dyktigste, og hvordan du på BarentsWatch kan finne ut nøyaktig hvilken båt som fanget fisken i disken. Og vi lander på hvorfor han tror et lavere fiskepress faktisk ville gitt bedre økonomi – og en ganske brutal favorittrett av rå kongekrabbe og breiflab.

God fornøyelse!

00:54 Velkommen til Takk for maten

01:54 Etter forrige innspilling – om Arne og sjømatnerder

03:08 Hvem er Knut Korsbrekke?

04:08 Hva er bunnfisk – og hva forsker Knut på?

05:25 Fra matematikk og statistikk til havet

07:32 Hva er et forvaltningsmål?

12:29 Slik teller dere fisk – tokt og stikkprøver

14:28 Hvilke bestander følger Havforskningsinstituttet med på?

16:27 Tokt-liv: fra Hammerfest til Mexico

18:07 Skreitokt – tre uker langs kysten

20:45 MSY: maksimalt bærekraftig utbytte

24:23 Biologiske minstemål – og hvorfor de ikke brukes

25:35 Kveite og minstemål

29:33 Status på de viktigste norske fiskebestandene nå

30:44 Stabilitetsklausulen og torskenedgangen i Barentshavet

38:23 Rekrutteringsoverfiske – hva skjer når foreldrene fiskes bort?

39:43 Torskens reproduktive kapasitet – millioner av egg

43:40 Store tall: fra eggrekker til Pluto og oljefondet

46:30 Klimaendringer og varmere hav – hva ser dere?

55:38 Sei: stor bekymring for storseibestanden

01:00:27 EUs fiskeripolitikk i Nordsjøen

01:02:33 Utkastforbudet – hva fungerte og hva fungerte ikke?

01:05:09 Samarbeid med Russland om torskekvoten

01:09:55 Svartfiske og «storhundre»

01:13:18 Hvem eier fisken? Om konsesjoner og kvoterettigheter

01:21:10 Sporbarhet og fiskeinfo – du kan følge båten i sanntid

01:23:48 For lite politikk i fiskeriforvaltningen

01:25:26 Hva må til for å lykkes de neste 10–20 årene?

01:27:27 Favorittmåltid: kongekrabbe og breiflabb i kverna

I Norge kaster vi rundt 450 000 tonn spiselig mat hvert år. Det er 73 kilo per innbygger – og nesten halvparten av det kaster du og jeg hjemme på kjøkkenet. Matindustrien tar 17 %, jordbruket 13 %, dagligvare 12 %.

Mette Nygård Havre har jobbet med dette i over ti år. Hun startet folkebevegelsen Spis opp maten etter noen år i avfallsbransjen, der hun med egne øyne så hva som havner i søpla. Arbeidet hennes mot matsvinn, har blant annet ført til at norsk meieri-industri endret til “Best før, men ikke dårlig etter” på merkingen.

I denne episoden går vi gjennom svinnet som skjer i hele verdikjeden, vi snakker om plukkanalysene som avslører om hva vi faktisk kaster, hvorfor middagsrester er den mest undervurderte kilden til svinn hjemme, og hva som skjer med gulrøtter og poteter som aldri når butikkhyllen fordi de er for små. Vi snakker også om matsvinsloven som trer i kraft 1. januar 2027 – og hvorfor det tok så lang tid å få den på plass.

God fornøyelse!

00:00 Intro

01:18 Fra avfallsbransjen til matredding

04:07 Det som sjokkerte henne i plukkanalysen

06:01 Spis opp maten starter som Facebook-gruppe

08:25 Klimaargument eller økonomiargument?

13:13 Hva har endret seg på 10 år?

19:37 Matsvinnet gjennom hele verdikjeden

23:01 Sorteringsregler og svinn på jordet

27:51 Dagligvare og serveringsbransjen

28:07 48 % av matsvinnet skjer hjemme hos oss

29:16 Hva kaster vi mest av hjemme?

32:39 Middagsrester, beredskap og kjøleskapsteknologi

34:06 Datomerking: Best før, men ikke dårlig etter

40:34 Datoskrekk og sansene som verktøy

44:58 Forpakningsstørrelser og enpersonshusholdninger

50:12 Nedprising av mat – for lite og for sent

52:38 Bransjeavtalen og matsvinsloven 2027

59:13 Matsentral og matsvinnet som global utfordring

01:06:40 Klimaregnskap i jordbruket – riksrevisjonens funn

01:18:42 Matsvinsloven, politisk mot og oppsummering

01:32:33 Avslutning og oppfordring

Bergen er Norges nest største by. Utenfor byen er det knapt noen som dyrker grønnsaker lenger. Potensialet og viljen til å gjøre noe med det, er stor!

Kristin Hermansen og Katinka Kilian er bybønder i Bergen, og jobber for å gjøre noe med akkurat det. De reiser rundt til borettslag, skoler og småbrukere på Vestlandet og deler kunnskap – fordi noen må begynne å ta igjen det som er gått tapt.

I episoden snakker vi om markedshager og hva som skiller det fra en vanlig parsellhage, om hvorfor kanaliseringspolitikken har gjort det nesten umulig å starte som ny grønnsaksprodusent på Vestlandet, og om hvorfor det heller ikke er mulig å få leveringsavtale med Gartnerhallen som ny aktør. Vi snakker om skolehager som utendørsklasserom og om barnehageunger som kommer hjem og nekter å akseptere at familien ikke dyrker sin egen mat. Og om begrepet «samberging» – idéen om at matberedskap ikke handler om boksemat i kjelleren, men om å kjenne naboens navn.

God fornøyelse!

Vi bor i en kystnasjon, men bare rundt tre prosent av maten vi spiser kommer fra havet. Vi fisker enorme mengder og sender det meste rett ut av landet. Og det vi faktisk spiser, er noen få arter – torsk, sei, litt reker og krabbe.

Arne Duinker er forsker og formidler ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Jobben hans er å finne ut hva sjømaten inneholder, både de gode næringsstoffene og fremmedstoffene vi bør holde øye med, og dataene deler han blant annet med Mattilsynet. I tillegg har han jobbet med formidling av det som finnes i sjøen i over 20 år, han har skrevet bok om sjømat fra fjæra, og bruker mye av tiden på å få folk ut i strandkanten for å smake.

Vi snakker om all sjømaten vi går glipp av: tang og tare, kråkeboller, flyndre, bergylte og sjøstjerner på grillen. Arne forklarer hva som faktisk er trygt – hvorfor du kan spise krabbeklør så mye du vil, men bare bør ta noen få krabber i året på grunn av kadmium i brunmaten, og hvordan blåskjellvarselet fortsatt er regelen å følge. Vi tar turen innom hvorfor svenskene tjener gode penger på silda vi sender dem, hva umamien i tang gjør med en fiskesuppe, og hvorfor variasjonen fra havet slår alt annet på tallerkenen.

God fornøyelse!

00:00 Intro og velkommen

01:40 Møter Arne i Bergen

04:08 Jobben som sjømatforsker og Sjømatdatabasen

06:48 Næringsstoffer og fremmedstoffer i sjømat

08:22 Hvorfor spiser vi så lite og så få arter?

09:58 Å ta folk med ut i fjæra

11:59 Fra fiskehater til matnerd

13:56 Olje på havsalat og samspillet med kokker

17:15 Søl – algen med vikinghistorie

20:36 Nybegynnerguide til fjæra: strandsnegl

24:51 Skjell, kamskjell og fridykking

26:55 Kråkeboller som smaker mango

30:27 Er det trygt å sanke selv? Blåskjellvarsel

32:54 Sjøstjerne og manet på grillen

37:58 Strandkrabbesuppe og «de tre faste»

41:24 Reker, sjøkreps og leppefisk

47:05 Silda vi sender ut av landet

48:40 Bare 3 % sjømat i en kystnasjon

54:59 Norsk tunfisk er tilbake

1:01:56 Rare fangster – når noe ikke er ment som mat

1:05:25 Fingertare og arsen – taren han sluttet å spise

1:07:39 Tang og tare som naturlig smaksforsterker

1:13:17 Hva er trygt? Kveite, lever og grenseverdier

1:17:22 Kadmium i krabbe – «fem krabber i året»

1:21:39 PFAS – «evighetskjemikaliene»

1:25:38 Er oppdrettslaksen trygg?

1:28:40 Hvordan få flere til å spise mer sjømat

1:32:54 Favorittmåltid: kamskjell og tare på bål

Det er lett å bli overveldet av alt som er galt med maten og matsystemet vårt, og det kan oppleves som vanskelig å finne noe å gjøre med det. Lystgården i Bergen har funnet noe å gjøre med det.

Liv Karin Lund Thomassen er daglig leder og en av ildsjelene bak Lystgården. Sammen med deres egen prisvinnende gårdskokk Benedicte Jørgensen, og resten av teamet driver de Lystgården – en frivillig organisasjon i et av Bergens eldste trehus, med urbant landbruk, langbordsmiddager og kokkekurs som kjerne.

Det hele startet i 2008 med tre naboer rundt et kjøkkenbord som spurte hverandre: hva gjør vi med klimakrisen? I dag leier de en prestegård av Bergen kommune og jobber systematisk med å koble byboere til jord, bonde og bord.

Vi snakker om hva som skjer rundt et langbord når du ber 40 fremmede om å legge vekk spørsmålet om hva de jobber med – og heller være nysgjerrige på menneskene ved siden av seg. Om ‘social gastronomi’ som internasjonal bevegelse og hva det betyr i praksis: differensiert prisskjema, venteliste de bevisst velger å ikke utnytte, og maten som inngangsporten til de vanskeligste samtalene. Vi er innom en kokebok fra 1940 som ble sendt ut til alle norske husholdninger som beredskapsmat, og hva den kan lære oss i dag. Vi snakker om sesong, bevaring og fermentering, om å dyrke kåltaco med barn på skolen, om drømmen om langbord i alle hjem – og om hvorfor mat alltid er det første som forsvinner fra beredskapsplanleggingen.

God fornøyelse!

00:00:34 Hvem er Lystgården?00:03:06 En grasrotbevegelse00:07:41 Finansiering og usikkerhet00:18:15 Sosial gastronomi00:21:16 Langbordsmiddagen00:39:31 Spredning og nettverk00:45:27 En kokebok fra 194000:55:08 Sesong og bevaring01:01:44 Maten der folk er01:07:41 Beredskap01:13:28 Avslutning

Norske bønder tar opp 10–20 millioner kroner i lån – på eget navn, med personlig ansvar. Går det galt, går alt galt. Det er ingen andre næringsdrivende i Norge som ville akseptert de vilkårene.

Jørn Erik Toppe er siviløkonom fra NHH, og fjerde generasjons gartneri. Han tok over Toppe Gartneri rett nord for Bergen for tre år siden, sammen med kona. I dag produserer de sommerblomster, jordbær og salat fra veksthus og tunneler i en bratt fjordside der det regner mye.

Vi er innom årshjulet til et gartneri som starter med tomatsåing i siste uke av desember. Vi snakker om jordbærplanter som dypfryses i Nederland, pakkes ut igjen i februar og egentlig bærer med seg fjorårets blomster inn i sesongen. Vi er innom smaksproblemet med norske jordbær – plukket for tidlig for å overleve fem dager i en lastebil. Og vi tar en tur gjennom historien om norsk roseproduksjon, som ble fullstendig utradert av afrikansk import i løpet av to år.

Jørn Erik forteller om hva som skjer når du prøver å komme inn i grossistsystemet som ny aktør, om valget om å heller ringe direkte til frukt- og grøntansvarlig i lokale Meny-butikker, og om arbeidet i grøntutvalget i Vestland Bondelag med å endre tilskuddsstrukturene for de minste produsentene. Og til slutt: hvorfor han mener det er galskap at norske bønder bærer 10–20 millioner i personlig gjeld – i stedet for å organisere seg som alle andre.

God fornøyelse!

01:19 Toppe Gartneri og Jørn Erik06:45 Hva produserer de?08:22 Årshjulet13:30 Salat og restaurantleveranser18:28 Cannabisindustrien og lysteknologi25:47 Jordbærplanter fra Nederland – dypfryst32:19 Direkteavtale med Meny Bergen35:22 Jordbær og smak39:13 Grøntutvalget i Vestland Bondelag44:44 Norsk roseproduksjon ble utradert50:01 Industribær og syltetøy forsvunnet56:31 Arealtilskudd og trappetrinn01:17:24 Sprøytefri sesong – første gang01:20:32 Biokull og pyrolyse01:26:04 Bønder bør ikke drive i enkeltmannsforetak