Vår gjest rår over en tredjedel av statsbudsjettet, og betaler ut 15.000 kroner i sekundet. Verdens lykkeligste land har et av verdens høyeste sykefravær, og mange av dem som mottar hjelp fra NAV slåss med psyken. Vågeng skulle gjerne sett et tettere samarbeid mellom arbeidsliv og helsesektor, for hun er sikker på at arbeid er bra for psyken. I hvert fall så lenge vi opplever mestring.

Hva skjer med et menneske som må flykte, som ikke lenger føler tilhørighet til noe sted, kanskje heller ikke til seg selv? Flyktninger som kommer til Norge har ofte, i tillegg til å ha blitt revet ut av alt som gjør et liv til et liv, også blitt utsatt for umenneskelige påkjenninger. Får de den psykiske hjelpen de trenger når de kommer hit? Gjør vi nok for å forhindre at traumene ikke går i arv til de kommende generasjonene? Vår gjest er dypt engasjert i flyktningers psykiske helse, både som professor, forsker og psykoanalytiker.

Han kollapset på jobb som programleder i P4 etter mange år med alkholmisbruk, og det var først da han traff  bunnen, og ikke lenger hadde noe å forsvare, at han evnet å endre livet sitt. Han har i ettertid gitt sine barn ubegrenset rom til å fortelle om hvordan de opplevde livet med ham som alkoholiker, og han er sterk og klar i sin oppfordring til alle voksne: Vær bevisst på alkoholforbruket ditt når du er sammen med barn.

Psykisk vold mot barn, som ydmykelser og latterliggjøring, kan gjøre alvorlig skade på et sårbart sinn, og kan også føre til at man blir ekstra utsatt for vold av ulik art i voksen alder. Ser du foreldre som nedverdiger sitt barn, så bry deg. Vær en nabokjerring eller -gubbe som stikker nesa di i andres saker. Dette er et av de viktigste budskapene til gjesten vår, som forsker på denne tematikken ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

’- Er du homo har du i hvert fall et sted å henge hatten din’, sier Finn. Og så sier han noe om rot, grå sofaer og gule stuer, usynlighet, aksept av andre mennesker, og viktigheten av å være sin egen beste venn. Dessuten snakker vi om blomster. Og bier. Eller som voksne mennesker pleier å si: .Denne episoden er sponset av Läkerol #makespeopletalk

‘Det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig’. Vår gjest var helsesøster i mange år, og hun jobbet hardt for å avdekke både fysisk og psykisk vold mot barn. Hun ble blant annet kåret til årets osloborger fordi hun reddet livet til seks uker gamle ‘Jakob’. Nå er hun pensjonist, men hun er fortsatt sterkt engasjert i barns vilkår.Denne episoden er sponset av Läkerol #makespeopletalk

Denne episoden er sponset av Läkerol #makespeopletalkDen teknolgiske utviklingen går vanvittig fort, den er eksponentiell, altså eksplosiv, og en sånn vekst klarer vi mennesker ikke å forstå intuitivt, mener vår gjest. Hvordan påvirker denne utviklingen psyken vår? Hvilke kvaliteter i mennesker vil bli verdsatt når roboter tar over så mye av det vi har vært vant til å drive med? Silvija Seres er teknolog og har en doktorgrad i matematikk. Sammen med henne gjør vi vårt beste for å forsøke å ane omfanget av tiden vi er inne i.

Pasientene med de aller mest alvorlige psykiske lidelsene er i en avmektig posisjon, deres stemme blir knapt hørt, og de får ikke plassen de trenger. Vår gjest er psykiater, hun har skrevet boken ‘Tvang og tvil’, hvor hun løfter frem smertepunktene innenfor psykisk helsevern. Hun skulle for eksempel ønske at psykiatrien kunne stå ved at det er veldig mye de fortsatt ikke vet om psyken og behandlingen av den.

Hvordan vet du at du finnes? Har du noen gang lurt på om opplevelsene du har virkelig er dine egne? Mennesker med schizofreni og psykoselidelser slåss med smertefulle og eksistensielle spørsmål. Vår gjest er spesialist i psykiatri, og for ham er det helt essensielt å forstå pasientens indre landskap, for deretter, sammen, å kunne finne en bedre forståelse av psykoseopplevelsene. Han ønsker at selve opplevelsene i en psykose fikk vesentlig større oppmerksomhet enn de får i dag, og mener at innsikter fra filosofien, om hvordan vår bevissthet fungerer, kunne tilføre sunn fortolkning av dagens psykiatri.

Forbruket vårt er, i dag, tre ganger så stort som det var på åttitallet, uten at dette har gjort oss lykkeligere, kanskje heller tvert i mot. Psyken får rett og slett kjørt seg ganske hardt i møte med den massive påvirkningen fra reklame. Gjesten vår har jobbet i reklamebransjen i over tretti år, og han kommer med noen innspill til hvordan forbrukere, og kanskje spesielt foreldre skal forholde seg til dette.