UROskolen

Når vi er urolige er det vanskelig å stoppe opp i livet. Noen ganger ser vi tilbake på livet og får tanker om at «jeg burde ha stoppet før». Karoline tenker at hun burde ha stoppet for lenge siden.. Var det egentlig mulig å stoppe opp før? Karoline vil også snakke om når man skal si ifra til andre, når man ser at andre kanskje burde stoppe opp i sitt liv. God lytt! 

I skolen skal barna undervises i mental helse. Men hva er mental helse? Har vi voksne en "mental helse" som er noe annet enn fine ord, videoer, bøker og plansjer vi kan snakke om? Evt noe vi kan skjule oss bak når vi er utbrent og ikke orker jobben mer? Kan det være å stå for hvordan det er å være deg som lærer og menneske når du er usikker og urolig?  Vi voksne  forsøker så godt vi kan å forberede oss vekk fra uroen. Hva skjer hvis vi  går inn i klasserommet, og inn i livet ellers, uten en plan? Tonje får i superoppgave å vise sårbarhet og usikkerhet sammen med sine kolleger.

Med lærer Helge og student Jan Hopland.

Vi har fått lytterbrev fra en bekymret og urolig helsesykepleier, som er redd for at budskapet i podcasten vår blir misforstått, og hva slags konsekvenser det eventuelt vil ha at vi snakker høyt om våre egne meninger. «Når dere sier at vekt problematikken bare blir værre ved å måle og veie barn, tenker jeg dere får mange tilbakemeldinger på mail nå som er enig med dere i det. Det er også i fagmiljøet uenigheter og hete diskusjoner. Uansett kan vi ikke bare lukke øynene og snu ryggen til, økende overvekt og fedme er ett reelt problem. Den forsvinner ikke ved at vi ikke tørr å snakke om det, mer åpenhet er nok mer løsningen enn å late som det ikke er en bekymring».

Hege Stabekk har i samtaler med Helge akkurat oppdaget at hun hele livet har manipulert sine partnere. Akkurat nå er det mannen hennes som får det. Det er en sjokkerende oppdagelse som hun nå har vendt seg mot, og begynt å forske på. Hun har gjennomført en superoppgave, og kommer med en foreløpig rapport om hva hun har oppdaget. Hun håper denne episoden kan inspirere og motivere til at man kan snakke sant til sine kjære. 

Vi fortsetter å se på hva velmenende råd og kartlegging kan gjøre med med barna våre. Kan det være at det gjør vondt verre? Vi tar for oss kartleggingen av ungdom på helsestasjonen og Rikke viser i praksis hvordan sinnet fungerer når hun hører noe som gjør vondt. 

Med Caspar & Christine Falck-Pedersen. På UROskolen lærer vi deg at du får det du trenger og trenger det du får. Vi mennesker synes det er hardt å møte en slik påstand når vi har en smertefull virkelighet. I denne episoden går Christine og Caspar inn på hvordan UROperspektivet legger vekt på at det har en verdi å ha tillit til virkeligheten. Vi beklager litt lav lyd på Christine. 

Monica og Caspar har fått flere tilbakemeldinger fra lyttere som vil at vi skal ta opp hvor vanskelig det er å leve med såkalte narsissister og psykopater. Vi forsøker i denne podkasten å se slike "diagnoser" i et uroperspektiv. Og den meldingen vi kommer med er kanskje ikke så enkel å ta imot for de som synes det er ok å klassifisere andre folk som feil eller syke. Vårt perspektiv er som alltid: Se på deg sjæl!

I dag har vi fått et lytterbrev, fra en som lurer på hvordan hun kan «romme uroen» i forbindelse med at det har blitt mer vanskelig å jobbe som helsesykepleier etter hun begynte å se på livet og jobben med et UROperspektiv. Det er det som er så fint med UROperspektivet, fordi alt som skjer i livet, alt som er vanskelig kan vi bruke til å lære noe nytt om oss selv og uroen. Vi snakker om hvordan det kan være ensomt når man ser ting på en annen måte. Kan du ønske ensomheten og uroen velkommen, også på jobb?

Caspar samtaler med Christine Falck-Pedersen. 

Når vi opplever livet som vondt og vanskelig, leter vi etter noen å legge skylda på. Da er det jo bare to muligheter: enten er det de andre som gjør eller har gjort noe som er på trynet, eller så er det oss selv. Uansett er jo ikke en slik "innsikt" til stor hjelp i våre bestrebelser på å skape et godt liv, bortsett fra at det å få plassert skylden på de andre kjennes godt for en liten stund. Men det løser jo ikke problemet, virkeligheten kommer raskt tilbake og vekker like mye uro som den gjorde før. Så kan vi gjenta besvergelsen: det er de andres feil, det er de andres feil, eller vi kan gå dypere i oss selv og møte den hjelpeløsheten og uroen vi kjenner når virkeligheten er akkurat sånn som den er. Da kan vi få innsikt, mot og klokskap som kan bli til god hjelp når vi skal forsøke å skape en god verden.